JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skademeldinger

Trusler og vold i barnevernet: – En eller to kan stå for mye

Ved akuttinstitusjonen Klokkerhuset ble det skrevet 72 skademeldinger i løpet av fem måneder.
Klokkerhuset i Skien er akuttinstitusjon. Her ble det skrevet 72 skademeldinger i løpet av fem måneder.

Klokkerhuset i Skien er akuttinstitusjon. Her ble det skrevet 72 skademeldinger i løpet av fem måneder.

Anne M. Odland

Saken oppsummert

anne@lomedia.no

Fra april til slutten av august i år, ble det skrevet nesten tusen skademeldinger fra ansatte ved de statlige barnevernsinstitusjonene i landet. Det er den ansatte selv som rapporterer hva hen er utsatt for.

Meldingene inneholder korte beskrivelser av hva som har hendt.

Det er fortellinger om sjikane, skjellsord, trusler med kniv, angrep med knust glass, gjenstander de får kastet på seg, ran i forbindelse med biltur, spytting, sparking, kloring, bitt, rop rett i øret.

Bakgrunn: Lise jobber i barnevernet: – Jeg er blitt sparket, slått og bitt

Fakta om skademeldinger

• Ansatte ved barnevernsinstitusjoner kan melde inn større eller mindre skader eller sykdom de er utsatt for gjennom arbeidet og hendelser som medfører psykologisk ettervirkning.

• De registrerer selv det som er skjedd i et digitalt skjema. Det kan være ulik kultur for hva ansatte velger å rapportere.

• I løpet av fem måneder i år, fra 1. april til 31. august ble det skrevet 944 skademeldinger ved de statlige institusjonene. Vi har ikke hentet inn tall på skademeldinger fra private institusjoner som Bufetat har avtale med.

• Meldingene fordeler seg slik i regionene: 318 (øst), 279 (sør), 163 (midt), 104 (nord),
80 (vest).

Kilde: Bufetat

– Noen få ungdommer

Ved akuttinstitusjonen Klokkerhuset i Skien ble det skrevet 72 skademeldinger fra april i år til slutten av august. Det er nesten en tredjedel av skademeldingene i regionen.

Avdelingsleder Mari Øvrum mener det handler mest om hvilke ungdommer som bor hos dem.

– Det kan være et høyt antall skader i perioder, på grunn av psykisk strev og diagnoser. I sommer skrev vi flere skademeldinger hver dag fordi vi hadde en ungdom med mange vansker, sier hun.

Hver uke går hun gjennom skademeldingene med verneombudet. Øvrum, som har vært ved institusjonen i 30 år, er opptatt av ivaretakelse: Hvis de ansatte ikke er trygge, vil de ikke være der. Da må de jobbe enda bedre med risikoanalyser, planer, strategier, bemanning.

– Det kan være massivt å lese alle meldingene. Likevel, skadene er unntak. Sånn ser ikke verden ut for oss som jobber her. Vi har kjempefine ungdommer. Det kan være en eller to som står for mye, sier hun.

Mari Øvrum er avdelingsleder ved Klokkerhuset. Noe av det viktigste de gjør for tryggheten er å sørge for at alle ansatte er et samlet lag, mener hun.

Mari Øvrum er avdelingsleder ved Klokkerhuset. Noe av det viktigste de gjør for tryggheten er å sørge for at alle ansatte er et samlet lag, mener hun.

Anne M. Odland

– Er det ungdommer som ikke burde vært på Klokkerhuset, men i forsterket institusjon?

– Skulle ikke vært her … Det er en skummel setning, som vi ikke sier. De kommer til oss fordi det der og da ikke er andre alternativer.

Klokkerhuset har en leilighet hvor en ungdom kan bo skjermet, enten fordi de utagerer eller fordi de trenger å være atskilt fra resten av gruppen.

Øvrum kan også be om at de har færre ungdommer i en krevende periode. Hun opplever at det handlingsrommet er der nå.

Meld deg på nyhetsbrev fra Fontene

Flere i fulle stillinger

Øvrum leier inn flere vikarer i perioder med behov.

For noen år siden økte de også grunnbemanningen fra tre til fire på dag og kveld og til tre våkne nattevakter. I stedet for mange deltidsstillinger gikk de over til å ansette i fulle stillinger, med unntak av nattevaktene.

Tillitsvalgt for FO, sosionom Petter Larsen mener tiltakene har gjort dem til en tryggere gjeng.

De klarer bedre å opprettholde det som er bestemt for ungdommen, de ansatte har fått den samme opplæringen, er på de samme møtene, blir samkjørte.

Petter Larsen er sosionom og tillitsvalgt for FO.

Petter Larsen er sosionom og tillitsvalgt for FO.

Anne M. Odland

– Alle får mer eierskap til jobben, har bedre kunnskap om ungdommene og kjenner den røde tråden, sier han.

Larsen understreker at man må kjenne kollegene så godt at man vet nøyaktig hvem som gjør hva når noe brått skjer.

– Det kan være et blikk, og så skjønner man hva den andre tenker og gjør, sier han.

Han var på jobb da en 15-åring satte fyr på Klokkerhuset.

Ungdommen tente på sengetøyet inne i klesskapet, og Larsen så kollegaen dra ungdommen ut av det brennende rommet. Han opplevde kontroll i kaoset, nettopp fordi han var sammen med kolleger han stoler på.

Politianmelder vold

Avdelingsleder Øvrum mener bemanning er viktig for tryggheten på jobb.

– Vi har ikke sjans hvis vi ikke er et samlet lag, et «vi» som står i det på en god måte. Hvordan vi har det sammen som gruppe, det er der vi må legge inn støtet.

– Har du redde ansatte på jobb?

– Ingen skal kjenne på det. Den følelsen må vi jobbe med, for ungdommen merker hvis vi som jobber her er redde. Da må vi spørre oss; hva skal til nå? Det handler om hvem man har på jobb, sikkerhetsplaner, strategier.

– Hva er det mest alvorlige som har skjedd hos dere?

– En ungdom som trakk kniv.

Hun har myndighet til å politianmelde vold og drøfter dette med enhetsleder.

Hun mener det er viktig å anmelde når intensjonen er å utøve vold. Voldsutøver må forstå at det er en konsekvens. Anmeldelse er selvsagt også viktig for den som er utsatt, med tanke på rettigheter knyttet til yrkesskade, påpeker Øvrum.

I sommer politianmeldte hun vold ved institusjonen. Saken ble henlagt.

Gode slagplaner

Barnevernspedagog Yacine Tahar Attia ved Klokkerhuset vedgår at det kan være en tøff arbeidshverdag med uforutsigbarhet.

– Likevel, vi som opplever dette fra innsiden av institusjonen forstår mer hvorfor det skjer, sier han.

Yacine Tahar Attia er barnevernspedagog /miljøterapeut ved Klokkerhuset. 

Yacine Tahar Attia er barnevernspedagog /miljøterapeut ved Klokkerhuset. 

Anne M. Odland

Episoder skjer når det settes grenser, på grunn av psykisk uhelse, rus, og noe så enkelt som en dårlig dag eller en dårlig beskjed.

– Når ungdommene føler seg trygge på oss, kan de ta det ut på oss. Det er kjipt, men også positivt, sier han.

Han har skrevet skademeldinger, men har aldri opplevd det han kaller «alvorlig, alvorlig».

– Jeg måtte til legevakten en gang da jeg ble slått i bakhodet med knyttet neve. Det er mulig jeg er blitt herdet. Jeg har aldri grudd meg til å gå på jobb og har ikke opplevd å stoppe opp utenfor å ikke ha lyst å gå inn. Kanskje handler det om at vi har en ledelse som viser omsorg for oss.

– Må trene

Attia er trener for kollegene i programmet Trygghet og sikkerhet. Han understreker hvor viktig det er at de trener nok.

– Vi trener på scenarioer, vi har debrifing, gode slagplaner. Vi snakker om hvem som gjør hva, vi er samkjørte. Dette betyr masse!

Han understreker hvor viktig inntakssamtalen med ungdommen er. Da snakker de om hva som kan være utfordrende for dem: Hva gjør deg sint? Hva gjør du når du blir sint? Hva ønsker du at vi skal gjøre?

– Vi lager en plan sammen og den er ungdommen med på. Det hjelper jo. Inntakssamtalen er viktig. De blir forklart at de ikke kan gjøre som de vil, selv om noen tror det når de kommer på institusjon, sier han.

– Hvordan kan det bli tryggere?

– Mye vekt på trening. Det er akkurat som i militæret, man må trene, ha rutiner. Vi som jobber med dette skal ikke være cowboyer.

Ungdom på institusjon

De fleste barn i barnevernsinstitusjon er mellom 13 og 17 år.

358 av 889 ungdommer på barnevernsinstitusjon, bor i en statlig institusjon. Dette antallet omfatter ikke barn og ungdom i omsorgssentre for mindreårige og sentre for foreldre og barn.

Kilde: SSB statistikkbanken, tall fra 2023