Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Etterretningsleder og ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Møre og Romsdal besøker flyktningtjenestene i Molde, Kristiansund og Ålesund.

Hensikten er å gi informasjon om hvordan ukrainere i Norge kan bli forsøkt vervet til å dele informasjon med russisk etterretning.

Dette er en trusselvurdering som PST gikk bredt ut med i mai.

Da skrev flere medier at PST har avdekket flere forsøk på å presse ukrainere i Norge til å begå ulovlig spionasje.

Nå følger PST opp med å få budskapet ut til flyktninger i kommunene.

– Mitt viktigste budskap til ukrainere er at de kan stole på at PST vil gjøre det vi kan for å hjelpe dem ut av en eventuell knipe med russisk etterretning, sier Lisa Linnea Erdal, etterretningsleder i PST Møre og Romsdal.

PST ønsker å unngå at ukrainere havner i en situasjon der de har utført oppdrag.

– Da kan de havne i en sirkel der de har trådt over en grense, og så kjenner de på at det er for sent å ta kontakt, sier hun.

Eget møte med sosialarbeidere

Etterretningslederen fra PST kommer også til å ha et eget møte med sosialarbeiderne i flyktningtjenesten.

Det er viktig for PST at sosialarbeidere er klar over at ukrainere er en trusselutsatt gruppe og at rekruttering til spionasje skjer.

– Sosialarbeidere kan være med å fremme tillit til norsk politi og sikkerhetstjeneste, sier Erdal.

Lisa Linnea Erdal fra PST

Erik Birkeland

Hun påpeker at yrkesgrupper som jobber tett på flyktningene er viktige tillitspersoner i miljøet.

– Henvendelser kommer ofte på chat, og en sosialarbeider, veileder eller lærer kan være blant de første til å høre om det, sier Erdal.

Vil høre historier

Erdal sier PST ønsker å høre historier som folk kan ha.

– Sosialarbeidere kan være med å formidle at PST er til å stole på og at vi ønsker å hjelpe personen ut av en knipe før man krysser en linje og begår ulovlige handlinger.

– Dine råd til sosialarbeidere ved mistanke om at en person presses?

– Ta kontakt med PST for å få råd konfidensielt. Vi kan sammen se hvordan vi kan følge opp saken. Sosialarbeiderne kan ha en viktig rolle i å være med å trygge personer som er utsatt for press, sier Erdal.

Har avdekket flere tilfeller

Hun vil – med bruk av tolk – forklare hvordan ukrainere kan bli forsøkt vervet til å ta på seg «innhentingsoppdrag».

– Ukrainerne kan trues til samarbeid. Det kan skje gjennom trusler rettet mot familie som er i russisk-okkuperte områder, sier hun.

Det er sensitiv materie. Mange har familie i et krigsherjet land, og det er viktig at budskapet blir formidlet riktig.

– PST vil ha et forebyggende samarbeid og sette dem i stand til å håndtere den type forespørsler som de kan komme til å få, sier hun.

– Hva vet PST om omfanget?

– PST har avdekket flere forsøk på press, men går ikke ut med hvor mange tilfeller det er snakk om, sier hun.

– Er flyktninger i Møre og Romsdal mer utsatt enn de som er bosatt i andre områder?

– Vi har ingen grunn til å tro det, men vi har et ekstra øye til olje og gassinstallasjoner og infrastruktur rundt dette. Den type rekruttering vi ser er opportunistisk. De kartlegger bredt hvem som er i Norge, hvem som har jobber med tilgang til diverse arbeidsplasser, og hvem som for eksempel har jobber hvor de naturlig reiser rundt og kan ta bilder.

Ikke kjennskap til saker

Tove Lid, avdelingsleder i Flyktningtjenesten i Molde sier at de ikke har kjennskap til saker knyttet til problemstillingen.

Hun mener likevel at informasjon fra PST vil bidra til økt bevissthet blant dem og være nyttig for veilederne som møter flyktninger i det daglige.

Tove Lid i Flyktningtjenesten i Molde.

Erik Birkeland

Som en del av bosettings- og oppfølgingsarbeidet har flyktningtjenesten innblikk i den enkeltes livssituasjon.

– Hva kan flyktningtjenesten bidra med?

– Vi kan være med å bygge tillit til norsk politi og myndigheter. Vi hjelper dem til å bli kjent med det norske systemet og hva de gjør hvis de opplever noe som er ubehagelig, sier Lid.

Hun er glad for at PST vil holde møtet, men er spent på hvordan det vil mottas. Hun viser til at mange har lav tillit til myndigheter.

To faste veiledere

Hun understreker at tillit ikke er noe som kommer av seg selv.

– Mange har en skepsis mot myndighetene som sitter i ryggraden, og tillit må erfares gjennom tid. De må se at offentlige tjenester fungerer godt, sier Lid.

Alle flyktninger har to faste veiledere når de bosettes og starter i Introduksjonsprogrammet. Særlig det første året er veilederne tett på.

Lid mener de har gode muligheter til å fange opp at noe uroer dem.

– Er det sannsynlig at ukrainere vil fortelle om utilbørlig press?

– Det er vanskelig å si. Men generelt snakker vi med dem om at de er en gruppe som er utsatt for svindelforsøk. De kan bli kontaktet av noen som utgir seg for å være fra UDI, skatteetaten, politiet; instanser de er i kontakt med. Vi tror det hjelper å snakke om disse risikoene, sier Lid.

Relasjonsarbeid

Ingen tjenester vil kunne fange opp alt som skjer i et menneskes liv. Det vil alltid være hendelser de ikke får vite om, påpeker Lid.

– Ved å ha faste kontaktpersoner og bli kjent med den enkelte, har vi større mulighet til å fange opp når noe avviker fra det normale, sier Lid.

Dette gjelder problemstillinger som er omtalt av PST, og andre alvorlige temaer som vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll, utfordringer med psykisk helse, rus eller økonomi.

– Når det er etablert tillit og en god relasjon, er vår erfaring at de fleste reagerer positivt på at vi er undrende, undersøker nærmere og tar opp temaer vi er bekymret for, sier hun.

– Deler flyktninger vanskelige ting fra livet med dere?

– Ja, men generelt opplever vi at mange ikke ønsker å snakke om hvordan livet var før de kom til Norge. De velger å se framover.

– Vi graver ikke i såret, men vi kan legge merke til om de sover eller spiser dårlig, og at her er det noen er som urolige og trenger hjelp.