Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Fra nyttår får barnevernsinstitusjoner rett til å gjennomgå barnets elektroniske kommunikasjon slik at man kan oppdage og gripe inn blant annet i kontakt med kriminelle aktører, ruskjøp og salg av seksuelle tjenester.  

Direktør i Barne- og familieetaten i Oslo, Kjetil Andreas Ostling støtter iverksetting av lovtiltak som gir rett til å begrense mer av barn og unges digitale kommunikasjon.

Den nye lovhjemmelen er noe barnevernsinstitusjoner trenger, mener han. Samtidig er han tydelig på at det følger med en del konsekvenser og dilemmaer for at en slik lovhjemmel skal ha effekt.

– Vi har ansvar for barns liv og helse når de er i vår omsorg døgnkontinuerlig. Når vi erkjenner at livet også er digitalt, har vi ansvar for at den delen av livet skal være trygg. I dag mangler vi virkemidler.

– Er lovhjemmelen riktig virkemiddel?

– Det er riktig å forsøke det. Men det er ikke tydelig for oss hvordan adgangen til å kontrollere innholdet skal sees opp mot forskrifter om rettigheter ved bruk av tvang. Det vil oppstå dilemmaer når ungdommer motsetter seg å gi fra seg mobil og kommunikasjonsmidler for at de skal gjennomgås. Her må terskelen for inngripen avklares.

Passordbeskyttelser

Han ser mange utfordringer ved å skulle både inndra og kontrollere mobil. Han viser til at det er enkelt for ungdom å legge inn passordbeskyttelser, bruke krypterte tjenester eller bruke kodet språk og symboler.

– Den teknologiske utviklingen er kontinuerlig. Det vil gi utfordringer for ansatte på institusjon; hva skal de se etter og hvordan skal de forstå det de ser? spør han.

Han viser til at barn og ungdom bruker kodet språk og ikoner som voksne ikke uten videre vet hva betyr.

Det er i dag strenge kriterier for å inndra telefoner.

– Det er krevende å håndheve i institusjonshverdagen. Selv om en ungdom får inndratt telefon, kan hen ha tilgang på telefon gjennom andre ungdommer. Tilgangen er enkel.

Med den nye hjemmelen får barnevernsinstitusjoner også anledning til å kontrollere innholdet i barnas digitale kommunikasjon.

– Vil det være mulig å praktisere det nye regelverket?

– Det vil være krevende. Telefoner kan gjemmes unna, og tiltaket må i så fall kombineres med begrensninger i bevegelse. I institusjoner med åpne dører er dette krevende å se for seg. Utenfor institusjonen er det enkel tilgang til digital kommunikasjon. Hjemmelen skal jo kunne tas i bruk i alle type institusjoner, sier Ostling.

ColourboxMotortion

Langt lerret

– Hvorfor er det viktig å kunne begrense ungdommenes digitale kommunikasjon mer enn dere kan i dag?

– Behovet er der, farene er der. Derfor støtter jeg at man tilstreber å finne virkemidler. Jeg advarer samtidig mot å tro at dette løser alle utfordringene. Det er et langt lerret å bleke å skulle finne praktiske løsninger.

– Er du enig i at det er en hastelov?

– Jeg ser at regjeringen tar den i et hastespor. Uansett, så må dette iverksettes hensiktsmessig slik at det blir mulig for oss å følge opp intensjonen i loven og samtidig ivareta barns rettigheter. Det er viktig at retningslinjene beskriver dette og at man ser det opp mot andre forskrifter om bruk av tvang. Dersom rettslig status på dette ikke blir avklart, så blir våre ansatte handlingslammet, sier Ostling.

Ostling mener det må være strenge kriterier for å kontrollere innhold i barnas digitale kommunikasjon, som handler om å ivareta liv og helse.

– Bekymringen må være såpass alvorlig at vi er villige til at det kan gå på bekostning av noe annet, sier han og påpeker at man må huske på at digital kommunikasjon brukes til positiv aktivitet, i skolearbeid, bank id, digipost og til kontakt med familie og venner.

– Kan man tenke seg at å snakke med ungdom er bedre – eller er det naivt?

– Begge deler må gjøres. Vi trenger et forsterket middel, men det er alltid slik at vi også må bygge relasjoner, inngå allianser. Når det alene ikke fungerer, må vi prøve noe nytt for å stoppe ulovlig aktivitet.

Fagkonsulent i Barne- og familieetaten i Oslo, Julian Ofsdal Berg er skeptisk til lovhjemmelen og hva den skal løse. Saken kan du lese her.

Trenger kunnskap

– Hva slags opplæring trengs når den nye hjemmelen trer i kraft?

– Det trengs kontinuerlig kompetanse, kunnskap om rettigheter og begrensninger, ansatte må kunne lovverket, sier Ostling.

Han er urolig over at regjeringen har gått vekk fra klare kompetansekrav for de som skal jobbe på institusjon.

– Det vil gjøre jobben som nå skal gjøres mange ganger vanskeligere. Ansatte må ha tilstrekkelig juridisk kompetanse om barns rettigheter. I tillegg trengs særskilt kompetanse på sosiale medier.

– Bør det være mulig for ansatte å være i sosiale medier med profiler som arbeidsplassen har?

– Vår etat har ikke en etablert praksis at tjenestesteder opererer i disse kanalene. Det bør sees nærmere på. Man kan se for seg at man lager kommunale kontoer som kan øke muligheten til å følge med på trender som rører seg i ungdomsmiljøer. Jeg synes det er verdt å utrede, der man blant annet ser på noen dilemmaer rundt personvern, sier Ostling.

Ansatt på fritidsklubb varslet politiet om voldsoppdrag. Flere er pågrepet

Vanskelig om ungdom nekter

Mona Andersen, direktør i Stendi, barnevern & assistanse, er enig i at det er behov for den nye lovhjemmelen som trer i kraft fra nyttår.

– Dette er en lovendring som vi trenger, men det er flere utfordringer knyttet til gjennomføringen av dette. Dersom ungdommer nekter blir det vanskelig for medarbeidere å få tilgang uten kode eller biometri-innlogging (FaceID, fingeravtrykk).

Mona Andersen, direktør i Stendi.

Stendi

Hun påpeker at det vil kreve opplæring og fortløpende oppdatert kompetanse for å vite hva man skal lete etter, da ungdommene vil skjule og slette informasjon fortløpende. Noen apper krever også egne passord/innlogging som vil vanskeliggjøre innsyn, påpeker hun.

Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Bufdir bekrefter at det skal utarbeides tydelige retningslinjer, som klargjør når og i hvilke situasjoner barnevernet kan gå gjennom barn og ungdoms elektroniske kommunikasjon.  

– Hvilke muligheter har ellers offentlig ansatte til å være tett på barn gjennom sosiale medier?

 – For å få jobbe med sårbare barn og unge på institusjon stilles det strenge krav til god rolleforståelse. Rolleforståelsen omhandler den ansattes evne til å skille mellom rollen som ansatt og som privatperson. Dette er styrende for kommunikasjonen uavhengig av om dialogen foregår i det daglige på institusjonen eller gjennom digitale plattformer. 

Ifølge Fremstad har ikke Bufdir nasjonale retningslinjer som regulerer ansattes mulighet til å være venn med barn på institusjon på sosiale medier eller som regulerer elektronisk kommunikasjon mellom barn, deres nettverk og ansatte på institusjon.