Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Dette er sterkt å være med på, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.

Folk i Magu i Tanzania veiver med flagg og plakater, blåser i fløyter og flokker seg rundt bilkortesjen som kjører inn i landsbyen.

Det blir en parade, der Kråkenes tas imot som en helt og rockestjerne.

Han vandrer gjennom landsbyen med en delegasjon fra FO, Fokus – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål og organisasjonen Kivulini.

– Jeg har aldri blitt tatt imot på en sånn måte før, sier han, mens afrikanske kvinner og menn omringer ham og filmer med mobilene sine.

Organisasjonen Kivulini jobber for kvinners rettigheter og får 1,5 millioner norske kroner i året til arbeidet for å stoppe vold.

I landsbyen Magu har organisasjonen vært aktive med å forebygge vold i fem år.

Nå er representanter fra Fokus og FO på reise i regionen for å lære hvordan lokale aktivister jobber – og for å se hva de støtter.

Ole Henrik Kråkenes i FO tas imot som en helt i Magu-landsbyen i Tanzania.

Anne Myklebust Odland

Et trygt sted

Tanzanias nasjonalsang spilles når representantene fra FO og Fokus ledes over et stort jorde til podiet hvor de tar plass under en teltduk.

Her sitter de sammen med representanter fra Kivulini; organisasjonen som vil bekjempe skadelige skikker og vold mot jenter og kvinner.

Navnet Kivulini betyr «i skyggen» på swahili og symboliserer et trygt sted hvor folk kan møtes, diskutere og støtte hverandre.

Programsjef Grace Bulugi sier at det mange steder i Tanzania er sosialt akseptert at menn er voldelige mot kvinner, men at dette er i ferd med å endres i områder der de jobber.

Organisasjonen har tjue ansatte, men baserer mye av virksomheten på lokale aktivister i lokalsamfunnene.

– Vi er så takknemlige for støtten fra Norge. Dere har endret så mange liv, sier hun.

Hun sier at organisasjonen gir landsbyfolket kunnskap, ikke materielle ting.

– Vi ønsker å gjøre folk bevisst på at vold tar mange former. Den kan være fysisk, psykisk, seksuell og økonomisk, sier hun.

På landsbymøtet deltar skolebarn, kvinnegrupper, sangkor fra kirken og dansegrupper.

Mange holder plakater: «Chapa kazi sio mkeo». Fritt oversatt fra swahili betyr det at man skal bruke styrken til å arbeide, ikke til å slå kona.

Gruppene som opptrer synger og danser at kvinner og menn er likeverdige, og nordmennene dras med i det dansende folkehavet.

Anne Myklebust Odland

Vitnesbyrd fra flere menn

Folkemøtet varer i tre timer og samler rundt 500 mennesker.

Flere menn griper mikrofonen og kommer med vitnesbyrd.

Clement Samson forteller at han har lært om vold fra organisasjonen Kivulini og at han har sluttet å slå kona.

– Jeg forsto at jeg måtte endre meg. Nå driver jeg og kona landbruk og tar avgjørelser sammen. Vi har økonomisk suksess, forteller han.

Flere unge gutter i landsbyen forteller at de har lært på skolen at jenter og gutter skal ha like muligheter og at de ønsker å være med i Kivulini.

Ole Henrik Kråkenes fra FO-ledelsen sier det gjør sterkt inntrykk å høre.

– Hele landsbyen har tatt et standpunkt mot vold. Det er sterkt og kult at de gjør det med en sånn stolthet, sier han.

Han mener det krever modighet å snakke om et så sensitivt tema foran en stor menneskemengde.

– Det er mange av de samme aspektene ved disse type saker i Norge. Det er mye skam og stigma knyttet til vold i nære relasjoner. Det utfordrer spørsmål om hva som tilhører privatlivets fred, samt lojaliteten og kjærligheten man har til sin familie.

I tillegg til lovverk, mener han det er viktig at det nettopp jobbes med holdninger, kunnskap og bevisstgjøring.

– Det opplever jeg at Kivulini gjør i lokalsamfunnet og sammen med politiet og lokale myndigheter, sier han.

Taler til dem

Det er kjøpt inn storskjermer til landsbyen slik at fotballsupportere kan møtes for å se kamper sammen.

Før kampene begynner, vises blant annet veiledningsfilmer om konsekvenser av vold.

– Det er en så smart måte å gjøre det på. Tenk om vi kunne fått til noe lignende på fotballpuber i Norge? kommenterer Kråkenes.

Han taler også på det store folkemøtet.

Han forteller at han er fotballfan og at han synes det er flott å se hvordan de bruker sport, sang og dans til å bekjempe vold.

– Husk at dere har venner i Norge. Vi støtter arbeidet dere gjør, og vi deler det samme målet om å gjøre livet trygt for kvinner og barn, sier han.

Han er begeistret for hvordan lokalbefolkningen har tatt eierskap til å endre holdninger.

– Arbeidet vi støtter gjennom Kivulini preger en hel landsby. Det er ganske fantastisk å se, sier Kråkenes.

SASA-metoden

Metodikken som Kivulini bruker kalles SASA og består av fire faser: Start (skape forståelse), Awareness (bevisstgjøring), Support (støtte) og Action (handling). Metoden brukes for å bekjempe vold mot kvinner av en rekke organisasjoner i rundt 30 land.

Mildrid Mikkelsen, programsjef i Fokus mener organisasjonen har fått til glimrende resultater med SASA-metoden.

Hun understreker at hun også er svært takknemlig for samarbeidet med FO.

– Vi ønsker faglig utveksling med Kivulini. Da er det så bra å ha FO med på laget. Støtten fra Norge handler om mer enn at vi gir penger, sier hun.

De ansatte i Kivulini er jurister og helse- og sosialarbeidere, men arbeidet lokalt på landsbygda gjøres av frivillige aktivister.

De går fra hus til hus. De oppsøker skoler, kirker, sportsgrupper og danner samtalegrupper.

De bruker tegninger for få i gang diskusjon og for å få folk til å analysere og forstå egen oppførsel.

Anne Myklebust Odland

Under 18 år

Halvparten av befolkningen i Tanzania er under 18 år.

Ole Henrik Kråkenes synes det er spesielt oppløftende å se så mange barn på folkemøtet.

– Med en så ung befolkning, har det mye å si hvilke holdninger som vokser fram med den kommende generasjonen. Derfor tror jeg arbeidet til Kivulini har så stor betydning, sier han.  

– Hva tenker du om den maktposisjonen dere som bevilger penger har?

– Vi skal alltid reflektere over vår egen rolle. Samtidig opplever jeg at Kivulini og lokalbefolkningen har tatt eierskap til endringsarbeidet som gjøres.

– Jeg ser en organisasjon som har jobbet over tid med å bygge tillit. At vi kan være med å støtte dette, er helt i tråd med hva sosialt arbeid handler om, sier han. 

Fra FO er Halvor Holøyen, David Forsell og Lene Fjellsbø med på reisen.

De skal være FO-ambassadører. Oppgaven deres er å formidle til FO-medlemmene hjemme i Norge hva de har opplevd.

Etter folkemøtet er de overbevist om at voldsprogrammet som FO støtter har livets rett.

– Dette er vel investerte penger, sier Holøyen.

Alle tre er begeistret over at Kivulini klarer å engasjere så mange mennesker, lokale aktivister og at de samarbeider med lokale myndigheter.

Noe oversett?

I dagene etter besøket hos Kivulini tenker Kråkenes på om de likevel har vært kritiske nok til det de har opplevd.

– Det er lett å bli begeistret når man besøker spennende prosjekter. De vi besøker har også interesse av å vise fram arbeidet fra sin beste side.

Mildrid Mikkelsen og Ole Henrik Kråkenes møter lokale myndigheter. At organisasjonen har klart å skape viktige allianser ser de som et kvalitetsstempel.

Anne Myklebust Odland

– Og hva tror du? 

– Det er en sunn refleksjon å gjøre seg uansett. De ansatte i Kivulini har vært åpne med oss, og de har introdusert oss for lokalbefolkning, samarbeidspartnere og myndigheter. Inntrykket er at Kivulini sin suksess er et resultat av systematisk og godt sosialt arbeid over tid. 

Han mener det også er et kvalitetsstempel at Kivulini samarbeider med andre bistandsorganisasjoner og at de har eksistert i snart 30 år.

– Det betyr at det er flere enn oss som tror på arbeidet de gjør, sier han.

– Dere har besøkt en landsby hvor det bor rundt 3000 mennesker. Nytter det å hjelpe?

– FO kan ikke ta ansvaret for hele Tanzania, men vi kan gi vårt bidrag. Hvis vi kan være med å styrke neste generasjon, så er det verdifullt.

Oppfordringen hans er at flere forbund og organisasjoner blir med å dra lasset.

Når delegasjonen fra FO og Fokus tar farvel med Kivulini sier de på swahili: Tuta onana. På gjensyn.