Spesialiserer barneverninstitusjonene

Barn under 12 år i Østfold skal ikke bo på barneverninstitusjon. Ungdom som har opplevd omsorgssvikt og de som har rusproblemer skal ikke lenger bo sammen.
13.01.2012
14:21
16.12.2013 18:05

vibeke.liane@lomedia.no

Fagteamleder Jan Erik Andersen i Bufetat Øst la i går fram de ferske planene for barnevernet i Østfold.

Mangel på akutthjem

Andersen var en av innlederne på FO Østfolds seminar om Barnevern. Rundt 90 deltakere hadde latt seg friste av invitasjonen: «Østfoldbarnevernet 2012 – Hva skjer, hva gjør vi?» – Barn som plasseres akutt skal nå plasseres i beredskapshjem, fortalte Andersen.

Han innrømmer at det er vanskelig å finne beredskapshjem og fosterhjem. – Alt for mange barn venter i hjemmet sitt på å komme i beredskapshjem, og i beredskapshjemmet på å komme i fosterhjem, beklager Andersen.

Han mener det ikke holder med kampanjer, og vil ha en mer offensiv og kontinuerlig jakt på fosterhjem og beredskapshjem.

Bo med likesinnede

Tune barnehjem i Sarpsborg har inntaksstopp for nye barn fra første januar i påvente av hvordan institusjonen skal organiseres som ungdomsinstitusjon. – Barn som har opplevd omsorgssvikt er sårbare. Hvis de ikke har rusproblemer fra før risikerer de å få det, fordi de blir introdusert for rusmidlene av ungdom med rusproblemer. Ungdom som skal bo på institusjon må plasseres sammen med likesinnede, og de skal ikke bo der for lenge, mener Andersen.

Han mener all forskning peker på at ungdommen har det best på institusjoner som ikke blander målgruppene.

Bufetat Øst jobber nå med å legge om institusjonstilbudet slik at innholdet i det faglige tilbudet blir mer målrettet. En arbeidsgruppe skal se på hvordan de kan standardisere kartleggingen og utredningen av ungdommens behov før de plasseres i en institusjon.

Tenke sammen

Andersen mener Bufetat og barnevernfeltet har levd med mye usikkerhet de siste årene. – Vi må gjøre noe med institusjonene våre. De har tatt på seg oppgaver som de ikke er i stand til å løse. Vi må ha større fokus på kvalitet, mener Andersen.

Han advarer mot faglige skyttergraver mellom Bufetat og det kommunale barnevernet. Og etterlyser felles holdninger. – Vi må bli enige om hvordan vi skal forholde oss til akuttfasen for barn og unge. Når to etater tenker sammen kan vi finne spennende løsninger.

Bufetat Øst skal ha en akuttkonferanse før sommeren. – Da skal vi sammen se på om vi har noe å lære av andre kommuner, framholder Andersen.

Arvet historie

Lederen for sekretariatet for Oppreisningsordningen i Østfold, Ottar Hval Blekken, ga deltakerne råd ut fra fortidens feil.

504 tidligere barnevernsbarn har til nå søkt om erstatnin.Til nå har de behandlet 247 av søknadene. Den eldste søknaden er fra forhold som skjedde i 1924, det ferskeste er fra slutten av 1996. – Vi lever i et fylke med lang og tung historie på sosiologiske, økonomiske og kulturelle forhold. Det må vi som jobber i Østfold ha med oss, sier Blekken.

Han peker på den gjenlevende taterbefolkningen. En befolkning medmye rus og psykiatri, og store forskjeller mellom arbeiderbefolkningen og borgerskapet. – Barnevernet har familier som er tredje, fjerde og femte generasjons klienter i barnevernet.

Fraværende barnevern

Andersen forteller at mange av søkerne forteller om fravær av og manglende kontroll, tilsyn og veiledning. – Hvorfor så ikke folk i barnevernet og fattigstyret hvordan vi hadde det, er en av anklagene fra søkerne, forteller Blekken.

Tapsopplevelse

Det som plaget søkerne mest var at de aldri ble involvert i deres egen sak. – De visste ikke hvorfor de kom i fosterhjem. Heller ikke i plasseringsprossesen fikk de forklaring på det som skjedde. Ting ble ikke satt i sammenheng for dem. De fikk heller ikke vite hvordan det gikk med foreldrene. De hadde en enorm tapsopplevelse, forteller Blekken.

Overfører overgrep

I søknadsbunkene er det flere overgripere. De hadde med seg en historie med overgrep før de kom under barnevernets omsorg. – De spør seg om de er berettiget til å fremme søknad om erstatning når de selv har begått overgrep. De vet at de kan ha begått overgrep mot andre søkere, påpeker Blekken.

Unntatt fra oppreisning

En gruppe søkere får ikke erstatning fra Oppreisningsordningen fordi de ikke var under barnevernets omsorg. Oppreisningsordningens mandat er å forholde seg til overgrep og omsorgssvikt under barnevernets omsorg. – De har en sterk opplevelse av ikke å bli sett. Det kan synes som om barnevernet valgte å ikke intervenere i vanskelige forhold.

Ønsker forskning

Søknadene er omfattende erfaringer fra en lang periode i barnevernets historie. Blekken håper materialet blir gjenstand for forskning. – Materialet vårt sier mye om faglige og samfunnsmessige prosesser, som kan bidra til å videreutvikle faget.

Blir ikke hørt

Stine Machlar i Landsforeningen for barnevernsbarn forteller at medlemmene er oppgitt over at de ikke blir hørt og sett av de ansatte i barnevernet. – Barn og unge har rett til brukermedvirkning. De sitter på kunnskaper om eget liv som trengs for at barnevernet skal fatte riktige vedtak, sier Machlair.

Får ikke innsyn

Mange ungdommer klager på at de ikke får innsyn i sin egen sak. Det skjedde også med Stine Machlar da hun var 20 år. Hun klaget til fylkesmannen. – Jeg fikk til svar at jeg ikke var moden nok. I den perioden jobbet jeg med en sak om barnevernsbarn og hadde innsyn i mappene til 20 andre barnevernsbarn. Men jeg var altså ikke voksen nok til å lese om min egen sak, sier Machlar oppgit.

Stemoderlig tilsyn

Hun ga flere eksempler på forhold som ikke fungerer.

– En 16-åring som har vært i fosterfamilie i syv år visste ikke hva en tilsynsfører er. Tilsynet i fosterhjem arter seg som kaffeslabberas med fosterforeldrene i stua.

– Ungdommen får ikke vært alene med tilsynsføreren.

– Tilsynet i institusjoner foregår når ungdommen er på skolen.

– Tilsynsførerens rapporter får ikke konsekvenser.

Møtes med fordommer

En mor som har datteren sin i fosterhjem oppfordret de som jobber i barnevernet om å snakke med foreldrene før de leser saksmappen. – Ellers blir vi møtt med fordommer, og har ikke en sjanse, sier hun.

Moren satt i Barnevernspanelet sammen med flere FOere, og etterlyser systematisk opplæring til å bli bedre foreldre. – Det er ikke bare fosterforeldrene som trenger Pride-kurs. Det er et kompetanseprogram som forbereder, utvikler og støtter fosterhjemmene.

13.01.2012
14:21
16.12.2013 18:05