17-åringen angrer ikke på at han sa ja til ungdomsoppfølging. Miljøarbeider Xhevat Abedin (t.h) har gitt ham nye perspektiver på ting.
Nadia Frantsen
17-åringen ville helst i fengsel. I stedet fikk han spille ball med miljøarbeider Xhevat Abedin
Nå teller han dager til han er ferdig med ett års ungdomsoppfølging. Men miljøarbeideren som har fulgt ham dette året, vil han ikke gi slipp på.
anne@lomedia.no
Han var 16 år da han begikk lovbrudd og havnet i retten. Det ville vært enklere for ham å ta noen dager i fengsel, sier han, men hvor står man da, etter soning?
– Nå, etter snart ett år med ungdomsoppfølging er livet blitt mye bedre. På ungdomsoppfølgingen jobber vi jo med grunnen til at man ruser seg og begår kriminalitet, sier han.
Miljøarbeider Xhevat Abedin (t.h) har fulgt opp gutten i et år.
Nadia Frantsen
Miljøarbeider Xhevat Abedin sentrer en ball til 17-åringen. Her, på en fotballbane i Follo har de to pleid å møtes for å sparke ball. Ett av kravene i planen, var at gutten skulle trene to ganger i uka.
– Bare mas
Gutten var på nippet til ikke å samtykke til ungdomsoppfølging. Det fulgte med så mange krav. Han ramser opp: Gjøre det bedre på skolen, trene, holde seg rusfri, ha innetider.
– Da jeg så planen tenkte jeg, det her er ikke mulig, jeg skal ikke ha den planen, det blir bare mas!
Han ville heller ta 24 dager i fengsel.
Da ungdomskoordinatoren i Konfliktrådet forsto det, ringte hun sporenstreks til barnevernstjenesten. De innkalte til hastemøte og engasjerte miljøarbeider Xhevat Abedin fra Kinoa til å møte gutten.
– Vi ønsket for alt i livet å avverge fengsel. Oppgaven for miljøarbeideren var å klare å få ham med, sier Monica Antila fra Konfliktrådet.
Monica Antila er ungdomskoordinator i Konfliktrådet Øst. Hun har tidligere vært fengselsbetjent.
Nadia Frantsen
Med eller uten samtykke
Når retten idømmer ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, er det Konfliktrådet som får ansvar for å koordinere innsats fra hjelpeapparatet. På et stormøte med representanter fra blant annet barnevern og politi, går de gjennom planen med ungdommen. Samtykke fra ungdommen har vært et premiss siden man startet opp med ungdomsoppfølging i 2014. I lovutkastet som nå ligger til behandling i Justisdepartementet, er det foreslått at straffereaksjonene for ungdom kan idømmes uten samtykke.
– Gi meg en sjanse
Ungdomskoordinator Monica Antila mener det er bra at samtykke innhentes, for det kan øke ungdommens motivasjon for opplegget. Samtidig er det også sånn at motivasjon kan komme underveis.
– Samtykke er likevel det beste, mener 17-åringen.
DEBATT: - Ungdomsstraff som ettervern er ingen god løsning
Etter det avgjørende møtet hos barnevernstjenesten før oppstarten i fjor, tilbød miljøarbeider Xhevat Abedin seg å kjøre gutten til skolen. Han visste at han hadde 15 minutter på seg til å selge inn seg selv og overtale gutten: «Jeg veit at du ikke kjenner meg. Men gi meg en sjanse!» sa han.
– Greit da, svarte 17-åringen.
Tre måneder etter rettssaken var han i gang med ungdomsoppfølging.
Nadia Frantsen
Kombinere med fengsel
Både politiet og riksadvokaten har bedt om tøffere tiltak for å slå ned ungdomskriminalitet. Lovforslaget som var på høring fram til 1. desember 2020, innebærer at det kan bli aktuelt å kombinere ungdomsreaksjonene med kortere fengselsstraffer. Monica Antila mener man bør jobbe i det lengste med å holde ungdommen unna fengsel, selv om hun ser argumenter både for og mot.
– Noen kan forstå alvoret med et kort fengselsopphold, og det kan bidra til å få dem ut av et miljø. For andre kan fengsel derimot gi dem et tøft, kult rykte, sier hun.
Hun har bachelor i straffegjennomføring og krisehåndtering og har tidligere vært fengselsbetjent i høysikkerhetsfengsel. 17-åringen var hennes første ungdom i ny jobb i Konfliktrådet i fjor.
– Det var en vanskelig start med ham, derfor er det fantastisk å se den utviklingen han har hatt, sier hun.
Matchen er alfa og omega
Matchen mellom miljøarbeideren og ungdommen har vært nøkkelen.
– Uten relasjon får vi ikke gjort noe. Vi klaffet ganske bra, sier miljøarbeider Abedin og klasker gutten på skulderen.
– Hva skjedde i bilen som gjorde at du sa ja til oppfølgingen?
– Jeg likte måten Xhevat snakka til meg på, og så var han fra Oslo, hvor jeg er vokst opp. Jeg følte at han skjønte meg. Han sa han hadde hatt det dritt han også og at livet går opp og ned for alle.
Gutten legger til:
– Det er noe annet å snakke med ham, enn å sitte hos en saksbehandler i barnevernet, som har det ryddig og pent på kontoret og hvor alt er perfekt.
Lister seg inn og ut
Miljøarbeiderens oppdrag er å være samtalepartner og rollemodell.
– Jeg lister meg inn i livet deres og blir en del av hverdagen, og så skal jeg gradvis liste meg ut, sier Abedin.
Miljøarbeider Xhevat Abedin fra Kinoa ble engasjert av barnevernet til å følge opp gutten.
Nadia Frantsen
De to møtes et par dager i uka, og de snakker eller chatter hver dag på sosiale medier.
– Vi snakker om livet, hvordan dagen har vært, fotball og filmtips, sier ungdommen.
– Hva har du lært av miljøarbeideren?
– Jeg hata jo politiet, men Xhevat sier at de ikke er ute etter meg, men at jobben deres er å passe på orden. Han har lært meg å se på situasjonen uten følelser, for å få perspektiv på ting. For eksempel fikk jeg møte en politikontakt. Hu begynte å fortelle om seg selv. Hu sa at hu kunne være drittlei og glede seg til å slenge seg på sofaen etter jobb. Etter det møtet tenkte jeg at «hu er egentlig ganske kul».
Skole, trene, være høflig
På en konferanse for Konfliktrådet sist høst, fortalte gutten om erfaringer med ungdomsoppfølgingen. Påtaleansvarlig fra rettssaken hans var til stede, og 17-åringen snakket høflig med ham.
– Det viser hvor langt du er kommet dette året! Du er imøtekommende, og så har du jo fremtidsplaner, sier ungdomskoordinatoren til ham.
– Ja, drømmen er å bli bilselger og eie eget firma. Tidligere hadde jeg ingen ambisjoner, sier han.
Han synes det hjalp å bytte skole. Slik kom han vekk fra et uheldig miljø, dessuten likte han lærerne på den nye skolen bedre.
– På den forrige skolen var de mer fordomsfulle og frekke mot meg.
Et av tiltakene i ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er å delta i en gjenopprettende prosess, der gjerningspersonen møter offer til en samtale og får mulighet til å gjøre opp for seg. I 17-åringens sak var det ingen fornærmet og tiltaket utgikk.
Teller dager
Gutten er ferdig med straffereaksjonen 23. januar i år. Da kommer likevel barnevernet til å la miljøarbeideren fortsette kontakten. Xhevat Abedin vil fortsette å jobbe med utenforskap, selvtillit, og dempe negative følelser. De skal fortsette å fiske, bade og dytte hverandre uti vannet når sommeren kommer, eller spise kebab.
– Jeg kan ikke være rusa med Xhevat, men vi snakker om alt annet enn rus. Draget etter rusen er blitt borte, for behovet for å ruse seg eksisterer ikke mer for meg, sier 17-åringen og legger til:
– Jeg teller dager til ungdomsoppfølginga er ferdig, men Xhevat vil jeg ikke gi så lett slipp på.
17-åringen er glad han sa ja til denne straffereaksjonen, i stedet for å ta noen dager i fengsel. Miljøarbeideren (t.h) konstaterer at det er som natt og dag om man sammenligner oppførselen hans før og nå.
Nadia Frantsen
Reportasje: Ble dømt for bedrageri. Straffen er å bygge gapahuk
Jeg lister meg inn i livet deres og blir en del av hverdagen, og så skal jeg gradvis liste meg ut.
Miljøarbeider Xhevat Abedin
Ungdomsoppfølging
Lovbrytere mellom 15–18 år kan ilegges ungdomsoppfølging opp til ett år.
Straffereaksjonen idømmes av påtalemyndigheten, etter samtykke.
Ungdommen forplikter seg til å være med i ungdomsstormøte, delta i utarbeidelsen av en ungdomsplan og i å følges opp av et team.
Ungdomskoordinatorer ved konfliktrådene har ansvar for gjennomføringen.
Det er foreslått lovendringer for å justere straffereaksjonene for ungdom som ble innført i 2014. Dette har vært på høring, og lovarbeidet ligger i Justisdepartementet.
Forsker Therese Andrews ved Nordlandsforskning:
– Det er viktig få ungdom ut av gjengen og ut av rus
Nordlandsforskning evaluerte straffereaksjonene for ungdom fra de ble innført i 2014 og fram til og med våren 2019. Evalueringen viste at det er utfordringer med samtykke, at det mangler tiltak for å hjelpe ungdommene, og at det tar for lang tid etter lovbrudd og dom før straffegjennomføringen starter, opptil ett år.
Lovarbeidet som nå gjøres har bakgrunn i denne forskningen.
– Jeg tror ingen tenker at dette får vi ikke til, men det må gjøres justeringer, sier forsker Therese Andrews.
Therese Andrews er forsker ved Nordlandsforskning.
Nordlandsforskning
Hun peker på at reaksjonsformene ble innført før man hadde godt egnede tiltak på plass.
– Ideen med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er god, men den var kanskje ikke godt nok forberedt, sier hun.
Må ha et dagtilbud
Evalueringen fra Nordlandsforskning viser at mange ungdommer kommer på rett spor, men at det også er enkelte utfordringer. Forskerteamet fulgte 20 ungdommer fra oppfølgingen startet og til den ble avsluttet, og de fikk god innsikt i flere sider ved ungdomsstraffen og ungdomsoppfølgingen.
– Det viktigste er å få dem ut av gjengen og ut av rus. For å få til dette, må ungdommene få noe å gjøre. Hvis de ikke klarer skole, må det sørges for at de får et annet tilbud!
Hun mener dette må organiseres bedre, for eksempel gjøre avtaler med arbeidsgivere, slik at de må stå opp og møte opp et sted.
– Enkelte av informantene sa selv at opplegget var for slapt. De vil ha rammer så de ikke kan sluntre unna, sier Andrews.
Å kombinere fengsel med oppfølging, slik nytt lovforslag går inn for, tror hun kan være et tiltak for å få de ut av gjengen.
– Det går an å prøve. Noen uker i varetekt kan hjelpe, sier politiet.
Hvis de kommer seg bort fra rus, kan de kjenne at de blir mindre sløve og at de kan ha et meningsfylt liv.
– Problemet i dag er at det ikke finnes gode nok tiltak, og det finnes ikke god nok hjelp til å få dem ut av rus. Ungdommene selv vil ikke på avrusning med narkomane!
