JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skolen som mulighet

Sosialarbeidere er for lite opptatt av barnevernsbarnas utdanning, beklager professor Robert Gilligan. Man skal ikke gi opp ungdom fordi de har et dårlig utgangspunkt, understreker han.
19.09.2011
15:22
14.12.2013 12:51

Mange sosialarbeidere tviler på om det er mulig i det hele tatt å få til positive endringer, siden utfordringene er såpass store, erfarer Gilligan.

Han er professor i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Trinity College i Dublin og gjestet i forrige uke Norsk barnevernsambands barnevernkongress. Der snakket han om skole som arena for inkludering og nye muligheter.

Utsatt for mobbing

Barn og unge under barnevernets omsorg har både faglige og sosiale utfordringer på skolen. Flere har lese- og skrivevansker. I tillegg kan de yte dårligere enn evnene skulle tilsi.

Gutter ser ut til å yte dårligere enn jenter, forteller Gilligan.

Kontakt med barnevernet er én risikofaktor i forhold til utestengning og mobbing. I tillegg kan en annen etnisk bakgrunn skape ytterligere grobunn for erting. Det samme gjelder funksjonshemminger. Er det flere slike faktorer sammen, blir effekten desto større, advarer Gilligan.

Han mener at lærere oftest ikke er oppmerksomme på mobbing i skolen. I den samme klassen, kan elever fortelle at «folk hater meg» og «de slår meg». Lærerne på sin side forteller om at «elevene mener ikke å være slemme» og «de kommer oftest overens».

Nye sjanser

En følelse av mestring kan ha stor betydning, og særlig for vanskeligstilte ungdommer, avslutter Gilligan.

– Resiliensforskningen viser at ungdom som har opplevd vanskeligheter kan trenge litt ekstra tid. Men de kan også lykkes.

Gilligan påpeker at det alltid må finnes muligheter til å prøve på nytt. Ofte er det ikke så mye som skal til, forteller Gilligan, og poengterer:

– Det viktigste er å være lydhør overfor det enkelte barnet.

I ett tilfelle var det nok at en ny lærer ga barnet muligheten til å bli «sett» på en ny måte. Da eleven hadde gjort leksene sine hjemme, ga læreren anerkjennelse for det gode arbeidet foran klassen.

Slikt kan bidra til ny motivasjon, fastslår Gilligan.

Fosterforeldre som rollemodeller

Også fosterforeldre har betydning for barn og unges skolegang, sier Gilligan. Han viser til prosjekter hvor man har testet effekten av økt utdanningsfokus hos fosterforeldre.

Familiene fikk tilsendt utdanningsmateriale som de skulle følge opp i forhold til fosterbarna sine. Effekten viste seg å være god.

Man skal ikke undervurdere effekten av fosterforeldre som rollemodeller, påpeker Gilligan.

19.09.2011
15:22
14.12.2013 12:51

Mye lest