Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å gjøre det enklere å snakke om rus.

Sosionom Tore Mangseth har jobbet i barnevernet i flere år og mener han har sett en trend han liker dårlig:

Nemlig at ansatte fokuserer i for stor grad på rusen og er opptatt av å stemple folk som rusmisbrukere i stedet for å reflektere med ungdommen rundt rusmisbruket deres.

– Det er ingen som vil drikke seg full eller røyke seg fjern hver dag med mindre de har en god grunn til det. For at samfunnet skal klare å jobbe mer forebyggende ut mot ungdommene, må de voksne klare å snakke med dem om rus, sier Mangseth til Fontene.

Han mener de som jobber med ungdom ikke ser på de bakenforliggende årsakene til at ungdom ruser seg.

– Først i rusbehandling gjøres det, og da skal man være tungt avhengig for å pirke i hva som har skjedd.

Privat

Ta opp kampen

Mangseth er positiv til rusreformen som skal gi rusavhengige hjelp heller enn å straffe dem. Samtidig mener han reformen bare svarer på halve problemet.

– Avkriminalisering handler om å gi hjelp i stedet for å straffe rusmisbrukere. Med en legalisering vil vi også ha kontroll på salg av rusmidler og ta opp kampen mot det svarte markedet, sier han.

Sosionomen mener også det er en annen positiv side ved å legalisere rusmidler:

– Staten vil tjene flere millioner som de da kan bruke til å bekjempe kriminalitet og ulovlig rusmidler.

De beste argumentene for å legalisere

– Du mener legalisering av cannabis vil ha positive følger for ungdom?

– Hvis en 16-åring kommer hjem og sier han har drukket på fest, blir han ikke anmeldt. Han får kanskje litt kjeft, men de bør også møtes med omtanke og kjærlighet. Det er det de trenger, og det er det jeg vil oppnå med cannabis også. Legalisering senker terskelen for å snakke om rusbruk.

For to år siden snakket Fontene med sosionom Håvard Berge. Han jobbet sammen med forebyggende avdeling i politiet i Kristiansand og følger opp ungdom som har begått eller er i risikomiljøer for kriminalitet. Han mente den nye hasjen gjør folk mer avhengig og øker den psykiske uhelsen. Og så understreket han at den nye genmodifiserte hasjen er farlig.

Mangseth mener Berge gir de beste argumentene for å legalisere.

– Den genmodifiserte hasjen på det svarte markedet er farlig. Da er det bedre at polet selger bra hasj. Berges resonnement bygger på at hvis vi prøver hardt nok, vil ungdommene slutte å ruse seg. Jeg mener vi må tenke annerledes.

Mener partiene er på gli

Mangseth mener vi må akseptere at vi aldri vil få et rusfritt samfunn.

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen.

Han viser til en person som nylig ble dømt til døden for å ha smuglet med seg 33 gram heroin inn i Singapore.

På Dagsnytt 18 mandag denne uken argumenterte Bjørn Røse, tidligere tolldirektør og støttemedlem i Norsk Narkotikapolitiforening, mot Mangseth sitt forslag. Han mente det uansett ikke vil bli noe av en legalisering fordi ingen politikere er for det. Mangseth tror imidlertid flere partier vil gå inn for legalisering innen fem år.

– Vi har ikke hatt en ordentlig debatt om legalisering verken i media eller i fagmiljøene. Det er først nå denne sommeren at debatten har vokst seg større. Særlig i forbindelse med Venstre-politiker Abid Rajas utspill om at han hadde tatt seg en joint hvis det var lovlig.

– Hadde du selv tatt deg en joint hvis det var lovlig?

– For å si det litt flåsete: Jeg synes det hadde vært bedre hvis jeg kunne sitte hjemme og ledd av en tegneserie mens jeg tok meg en joint i stedet for å lage kvalm på byen. Ikke at jeg har gjort det sistnevnte altså.

Lite gjennomtenkt

Etter at Mangseth delte sitt synspunkt i et innlegg i Nettavisen, har han fått mange positive tilbakemeldinger.

– En del synes det er viktig at vi tar en legaliseringsdebatt og ikke slipper tak i rusreformen. Den stagnerte jo da den ble nedstemt, og da er det fort gjort at slike ting havner i en skuff.

Da Solberg-regjeringen i 2021 la fram et forslag om rusreform, innebar det at besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk, ikke lenger skulle være straffbart. Ap, Sp og Frp stemte mot forslaget, og reformen ble ikke vedtatt. Den nåværende regjeringen ønsker at forbudet mot bruk og besittelse av narkotika til egen bruk skal bestå og går imot en generell avkriminalisering av narkotikabruk. Men de mener det er nødvendig å gjøre endringer slik at mennesker med rusavhengighet møtes med helsehjelp og ikke med straff. Regjeringen jobber nå med en ny forebyggings- og behandlingsreform som skal legges fram i 2023.

Mangseth mener det er en liten gjennomtenkt idé av regjeringen.

– Det gjør at politi, rettsvesen og helsepersonell hele tiden må vurdere om brukere er «tunge nok». Det vil utvilsomt føre til forskjellsbehandlinger, mulige justismord og usikkerhet for folk som er i førstelinjetjenesten. I tillegg løser ikke det problemene som straff- og sanksjonspolitikken fører med seg.

Et sosialt problem

Nå håper Mangseth at Fellesorganisasjonen, hans egen profesjon og barnevernspedagoger og vernepleiere i større grad klarer å se på rusbruk som et sosialt problem.

Han viser til Jane Addams, en amerikansk feminist, sosiolog og sosialarbeider, som han mener mer eller mindre skapte sosialt arbeid.

– Hun tok utgangspunkt i at man kan ta en legebok og skrive «social» foran alle diagnosene. En slik tankegang tror jeg gjør at flere vil være enig med meg. Vi må overføre Addams metode til rusproblematikken.