Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Nære relasjonar på Det Norske Teatret handler om hvordan et voldelig forhold kan være. Og at også kvinner utøver vold. Forestillingen hadde premiere i januar og går fram til 3. april.

– Det var sterkt, sier Ane Fossum, daglig leder i Krisesentersekretariatet.

Hun har sett teaterstykket sammen med styret, som alle jobber på krisesentre.

Stykket er basert på et manus av forfatter og dramatiker Maria Tryti Vennerød, som skuespiller Marie Blokhus har regissert. Det foregår innenfor veggene av skjørt papir i black boxen på scene 3.

– Vi syntes alle at det gir en god skildring av et voldelig parforhold. Historien som spilles på scenen er gjenkjennbar og realistisk, sier Fossum.

Utrolig forelska

Det handler om et ungt par, Kine og Are. De er utrolig forelska, det er mye følelser med en gang.

På scenen møter man Are, som i 1 time og 40 minutter gjenforteller sin historie. Relasjonen med kjæresten Kine blir belyst blant annet med filmklipp som vises på en hvit vegg.

Paret Are og Kine blir spilt av Christian Ruud Kallum og Josefine Frida Pettersen, kjent gjennom NRK-serien SKAM.

Marie Blokhus

– I dette forholdet er det mannen som er utsatt for vold, og han viser hvor vanskelig det er å akseptere det han utsettes for, sier Fossum.

Når han får det første slaget forstår han ikke hvorfor. Han bagatelliserer hennes oppførsel og volden han opplever. Han ransaker seg selv for å finne ut om han trigger noe.

– Dette er veldig vanlig uavhengig av kjønn, sier Fossum.

Stykket viser fram et spinn av subtile anklager og insinuasjoner til grov vold, men også at det kan være fint mellom slagene.

Dette må kunsten behandle

Regissør og skuespiller Marie Blokhus mener et slikt teaterstykke kan ha opplysende effekt.

– Kunsten må kunne behandle alle aspekter ved samfunnet, også en tematikk som denne, som kan ha veldig mørke dimensjoner, sier hun.

Marie Blokhus har regien på "Nære relasjonar" på Det Norske Teatret.

Siren Høyland Sæter

Da hun kom over teksten Nære relasjonar, skrevet i to forskjellige format, både som roman og drama, ble hun sterkt berørt.

– Selv om det er fiksjon, så oppleves det virkelighetsnært og nesten dokumentarisk, sier hun.

Hun hadde samtaler med ansatte på krisesentre og med en voldsutsatt mann da hun begynte å jobbe med regien. Det har vært viktig for å forstå mekanismene i et skadelig parforhold.

– Vi får mange tilbakemeldinger fra publikum om at de kjenner seg igjen i mikro-mekanismene i et forhold. Ting i seg selv, hos den andre, og fra folk som har vært i voldelige forhold, sier hun.

Hun vil åpne opp problematikken for den volden som potensielt bor i oss, at man tør gå i seg selv.

Les også: Krisesenter-leder krever tiltak etter drapene i januar: – Disse ukene har vært forferdelige

Hvorfor det er vanskelig å gå

Christian Ruud Kallum, som spiller Are, er alene på scenen det meste av tiden. Det er hennes grep som regissør, at hun bare lar Kine opptre i filmsnutter.

– Jeg vil ha fram hans subjektive fortelling. Hans prosjekt er å forsvare kjærlighetshistorien, sier Blokhus.

Christian Ruud Kallum, som spiller Are, står alene på scenen det meste av tiden, mens filmklipp fra forholdet vises på skjerm.

Monica Tormassy/Den norske teatret

Are vurderer om det er han som får fram volden i Kine. Blokhus mener det viser hvordan man setter spørsmålstegn ved alt, hvis man blir mentalt brutt ned.

Etter at Kine slår første gang, begynner han å le. Og det er han som sier unnskyld til henne, fordi det er viktig for ham å bli forsonet og venner igjen.

– Etterpå sier han at han aldri har følt seg så nær noen som etter dette. Dette traume-båndet som knyttes, kan gjøre det vanskelig å gå ut av et forhold, sier Blokhus.

Forventet å bli kritisert

Hun håper teaterstykket – som også kan leses som roman – gjør at man tør å åpne samtalen om hva som er normalt i et parforhold, og hva man gjør når man erkjenner at «her skal jeg ikke bli».

– Grensene kan forflytte seg så gradvis at du ikke merker det. I retrospekt er det lettere å se de røde flaggene, men så har man kanskje barn sammen som kompliserer det, sier Blokhus.

Hun sier det ligger ting i manuset og i romanen som ikke ble med til scenen, men at publikum kan reflektere videre. For det blir født et barn.

- Når man får en anelse om at ting ikke er som de skal, er det viktig å snakke med noen med en gang, oppfordrer Marie Blokhus. I teaterstykket har Are en venn han snakker med.

Monica Tormassy/Den norske teatret

– Men hva skjer? Får pappaen være sammen med barnet, eller vil mor true med å melde ham til barnevernet?

For hvis han holder henne fast når hun slår, og hun får blåmerker, hvordan bruker hun det?

– Det er underkommunisert at også menn kan være utsatt for psykisk og fysisk vold, sier hun.

Blokhus mener det er viktig for hele hjelpeapparatet å ha denne fenomen-forståelsen, og hun håper mange vil se teaterstykket, også ansatte i barnevernet.

– Jeg er jo ikke noe fagperson på dette, men jeg må tørre å si at jeg har en anelse om at det mangler en bru mellom barnevern og andre instanser og at vi virkelig må forstå hva det gjør å leve med psykisk vold. Du mister deg selv, sier Blokhus. 

– Har dere fått reaksjoner på at stykket handler om en mann som er utsatt for vold?

– Vi forventet å bli kritisert for det, men får veldig gode tilbakemeldinger. Om det er det ene eller andre kjønnet er ikke avgjørende i tematikken, sier hun.

Les også: Kamzy skrotet politiker-appellen og skrev diktet «I dag ble jeg drept»

Vanskelig å akseptere

Ane Fossum i Krisesentersekretariatet oppfordrer alle til å se oppsetningen:

– Det er et veldig godt stykke, som kan sette i gang mange samtaler, også blant fagfolk i hjelpeapparatet. Forestillingen gir et godt bilde på hvordan det kan være.

Ane Fossum synes det er viktig at det vises fram at menn også kan være offer, selv om det er flest kvinner. - Sånn kan publikum bli konfrontert med egne holdninger til hvem i samfunnet som er voldsutsatt, sier hun.

Kristine M. Gutterød

Hun påpeker at det er smertefullt å erkjenne det vonde som skjer i et forhold. Denne dynamikken kommer godt fram i fortellingen, mener hun.

– Hvis man lukker øynene for det som skjer og nekter for det, så er det akkurat som det ikke skjer. Det er slike mekanismer som trer inn, forklarer hun.

Hun påpeker at det er en prosess å innse hva slags relasjon man er i. Man har selv valgt partneren, og det er sjelden svart-hvitt, for det kan være så fine ting i relasjonen også.

– Når volden kommer fra noen som står deg nær, så er det en terskel å si at det skjer, sier hun.

Når skal man gå?

– Når bør man oppdage at man er i et destruktivt forhold?

– Det er veldig vanskelig å si. Når man ser teaterstykket, så er det lett å si i etterkant at allerede der, i den situasjonen, burde det åpenbart flagget rødt, sier Fossum.

Men når man er i det, er det ikke sikkert det er så åpenbart hvordan ting vil utvikle seg.

Fossum sier det kan være så vanskelig å akseptere det man blir utsatt for, at man begynner å tvile på hele sin virkelighet og seg selv.

– Når Kine slår første gang så kommer det ut av det blå for Are. I ettertid er det lett å tenke at her burde han i alle fall gått. I stedet spør han seg selv om han kan ha fremprovosert det, sier hun.

Med psykisk vold blir man nærmest hjernevasket til å tro det man får høre om seg selv, påpeker Fossum. Partneren kan si: «Se hva du har fått meg til å gjøre».

Kjefter, roper, knuser glass

Den psykiske volden er mest utbredt, den er alltid til stede der det også er fysisk vold. Og kvinner og menn har lik risiko for å bli utsatt for lettere psykisk vold, ifølge Fossum.

– De som har levd over tid med grov vold, sier at det psykiske har vært verst. Fordi det endrer dem som person, sier hun.

Utover i stykket blir Are mer og mer sint. Han kjefter, roper, knuser glass.

– Det viser hvordan personligheten hans forandrer seg ved å være med Kine, sier hun.

– Hvis man er bekymret for at noen er i et usunt forhold, hvordan skal man ta det opp?

– Da er det viktig å få i gang en samtale!

Fossum forslår at man på en forsiktig måte formidler at man opplever at den andre har endret seg etter å ha blitt sammen med partneren, og at man spør om alt er greit fordi man bryr deg.

Tidlige tegn på et usunt forhold kan ifølge henne være at personen går fra å være blid og utadvendt til å trekke seg unna, og at man endrer væremåte til å bli mutt og innesluttet.

Trenger du noen å snakke med?

VO-linjen:

Krisesentersekretariatet administrerer Vold- og overgrepslinjen på telefon og chat for alle som opplever vold eller overgrep. Du kan kontakte dem helt anonymt på 116 006.

Krisesenter nær deg:

Du trenger ikke å være i akutt krise for å få hjelp på krisesenteret. Sentrene tilbyr beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning. Telefonnummer finner du på krisesenterets nettside.