Råd til barnevernet
Barnevernsbarn som får feil eller for lite informasjon, sliter psykiske lenge etter å ha flyttet i fosterfamilie. Nå vil Oslo-barnevernet bli bedre på å forberede barna. Det krever flere stillinger, fastslår FO Oslo.
Saken oppsummert
vibeke.liane@lomedia.no
Helse- og velferdsetaten i Oslo står bak rapporten, der 29 barnevernsbarn i alderen 10 til 21 år er spurt om hvordan omsorgsovertakelsen har vært.
Forslagene i rapporten gir ifølge Anniken Haugli, byråd for eldre- og sosiale tjenester, et godt grunnlag for forbedringer av bydelsbarnevernets arbeid.
Tre suksessfaktorer
Barnas fortellinger angir tre suksessfaktorer for en vellykket omsorgsovertakelse: Grundig forberedelse, god informasjon, og færrest mulige flyttinger.
– Jeg forventer at kommunen søker 40 til 50 nye stillinger til barnevernet i forbindelse med bevilgningene som ble gitt i statsbudsjettet, sier Tore Kristiansen, leder av FO Oslo.
Han mener rapporten bekrefter det FO har hevdet i alle år.
– Det er rammevilkårene som skaper et godt barnevern. Mange nok saksbehandlere, lavt sykefravær og liten turnover skaper stabilitet og forutsigbarhet for barna, sier Kristiansen.
Barna må forstå flyttingen
Barna må oppleve meningsfulle bindeledd mellom de ulike delene av livet sitt, og de må trekkes mer med i forberedelsene til flytting, konkluderer rapporten. Den vektlegger sammenhengende overganger.
«Dette innebærer blant annet at de må ha en forståelse som gir mening for dem om hvorfor de blir flyttet fra de biologiske foreldrene til et fosterhjem, eller fra ett fosterhjem tilet annet», står det i rapporten.
Sliter psykisk
Flere av barna sliter med helseproblemer, spesielt psykisk helse.
Barnas livshistorier viser at de utsettes for mange risikofaktorer som kan medføre utvikling av psykiske helseproblemer, også etter at de har kommet inn under barnevernets omsorg.
Flere av barna i undersøkelsen viser klare tegn på at de sliter med ubearbeidede hendelser, og at oppfølgingen de har fått ikke har vært tilstrekkelig.
Trives på skolen
De fleste barna oppgir at de trives på skolen og i fritiden.
«Trivselen knyttes til et godt skolemiljø, det å ha gått på samme skole over lengre tid, og at fosterforeldre, barnevern og skole er interessert i dem, samt gir dem nødvendig oppfølging», heter det i rapporten.
Komplisert biologi
Mange av barna har et komplisert forhold til sin biologiske familie, med lojalitetskonflikter, skyld- og ansvarsfølelse. De som er fornøyd forteller at møtene passer inn i deres liv, at møtene er hyggelige og at de møter personer som er viktige for dem.
De fleste barna har en tilsynsfører, men få opplever at de har fått være med å velge hvem det skal være. Tilsynsføreren oppfattes som å ha en perifer rolle i barnas liv, noe som står i kontrast til den rollen de faktisk skal ha etter intensjonen med tilsynsførerordningen.
Må lytte til barna
De barna som opplever at barnevernet fungerer bra har kontinuitet i saksbehandlere, samtidig som saksbehandleren har interesse for dem og lytter til det de har å si.
Stor utskifting av saksbehandlere, feil eller for lite informasjon oppleves frustrerende.
Barna vil ha forklaring på hvorfor de må flytte og informasjon om sin biologiske familie.
«Det er avgjørende for barna at informasjonen de får både er fyllestgjørende, sannferdig og konsistent. De av våre informanter som har erfart grove brudd på dette, sliter med å bearbeide opplevelsene, selv lang tid i etterkant. Dette representerer en vesentlig tilleggsbelastning for barna», står det i rapporten.
Barnevernet må arbeide med informasjon, høre på barna og jobbe med barnets relasjoner i alle faser
Barnevernet bør i større grad jobbe aktivt for å redusere belastningene barna opplever i flytteprosessen
Barnevernet må arbeide proaktivt med ulike tiltak overfor fosterbarnet og fosterforeldrene for å hindre at barnet opplever nye flyttinger og relasjonsbrudd.
Det offentlige må være gode på arbeid med tilknytning, og jobbe aktivt og målrettet for å skape en god tilknytning mellom fosterbarnet og fosterfamilien
Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, må det sørge for at barnet får mulighet til å bearbeide opplevelser
Skolen må ses som en viktig inngangsport til voksenlivet.
Flere saker
Barnevernsarbeidere i Østfold øver på scenarioer for å bli bedre i yrket. Camilla Galstad spiller rusa mor.
Anne M. Odland
Camilla spiller rusa mor: – Rollespill gjør oss bedre
Da Bredtveit høysikkerhetsavdeling ble stengt, flyttet 30 kvinner hit til Ullersmo fengsel.
Gorm Kallestad/NTB
Flere slår alarm om kvinner i fengsel: – Vi er understimulerte og nedprioriterte
Kvinnen på bildet er medlem av urfolksorganisasjonen CPK som arbeider for å beskytte urfolks rettigheter mot selskaper som driver med skogbruk, vannkraft og gruvedrift.
Hanna Skotheim
– Vi eksisterer ikke i dette rasistiske systemet
Berit Jacobsen er leder i Norsk barnevernlederforening. Hun mener det ikke nødvendigvis er mindre krevende å jobbe i en liten barnevernstjeneste.
Fartein Rudjord
Skal ledere i små barnevernstjenester tjene minst?
Brian Cliff Olguin
Sjekk hva barnevernslederen i din kommune tjener
Kjell Arne Lie synes ikke hans eget forbund har vært helt tydelige i spørsmålet om masterkrav i barnevernet.
Hanna Skotheim
Han mener forbundet motsier seg selv i debatten om masterkrav
Barnevernet må arbeide med informasjon, høre på barna og jobbe med barnets relasjoner i alle faser
Barnevernet bør i større grad jobbe aktivt for å redusere belastningene barna opplever i flytteprosessen
Barnevernet må arbeide proaktivt med ulike tiltak overfor fosterbarnet og fosterforeldrene for å hindre at barnet opplever nye flyttinger og relasjonsbrudd.
Det offentlige må være gode på arbeid med tilknytning, og jobbe aktivt og målrettet for å skape en god tilknytning mellom fosterbarnet og fosterfamilien
Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, må det sørge for at barnet får mulighet til å bearbeide opplevelser
Skolen må ses som en viktig inngangsport til voksenlivet.
