I BARNEHAGEN: Folk melder til barnevernet i en slags moralsk panikk, sier forsker Elisabeth Backe-Hansen. Hun mener mange av sakene som kommer til barnevernet kunne vært løst i barnehagen, på helsestasjonen, i PPT eller andre instanser.

I BARNEHAGEN: Folk melder til barnevernet i en slags moralsk panikk, sier forsker Elisabeth Backe-Hansen. Hun mener mange av sakene som kommer til barnevernet kunne vært løst i barnehagen, på helsestasjonen, i PPT eller andre instanser.

Erlend Angelo

Voksesmerter i barnevernet

Et åpnere og stadig voksende barnevern kan bety mindre hjelp til de som trenger det mest, advarer forsker Elisabeth Backe-Hansen.
04.06.2014
13:19
27.08.2015 20:01

solfrid.rod@lomedia.no

Det har blitt enklere å melde til barnevernet, og de siste årene har vi blitt kraftig oppfordret til å melde fra hvis vi er bekymret for et barn. Baksiden er en slags moralsk panikk der folk melder til barnevernet for å føle at de har gjort noe, mener NOVA-forsker Elisabeth Backe-Hansen.

Opp 48 prosent

Fra 2003 til 2012 økte antall barn og unge i kontakt med barnevernet med 48 prosent.

– I 2012 var fire prosent av barnebefolkningen i kontakt med barnevernet. Er det rimelig? Er det et slikt barnevern vi vil ha, spurte Backe-Hansen da hun innledet på Redd Barnas frokostseminar onsdag.

Samtidig som antall meldinger går opp, går både omsorgsovertakelser og en rekke hjelpetiltak ned. Mye av hjelpen barnevernet gir havner i sekkebetegnelsen råd og veiledning.

– Skal barnevernet drive med det, eller kunne dette vært løst av andre instanser, spør forskeren.

Hva med de som har det verst?

– Barnevernet bruker mye kapasitet på å behandle saker, som så henlegges. Hvis resten av tiden brukes på lettere tilfeller, er det grunn til å spørre hvilken tid og kapasitet som er igjen til de som har det aller vanskeligst og som trenger barnevernet aller mest, mener hun.

Backe-Hansen tar til orde for å heve kompetansen i andre tjenester og kanskje skille mellom forebyggende arbeid og råd og veiledning på den ene siden og tyngre barnevernsoppgaver på den andre.

Nytt pensum

Skal kommunene lykkes med det, må profesjonsutdanningene endres, mener Backe-Hansen. Ifølge henne lærer ikke dagens studenter noe om andre profesjoners bidrag.

– I 45 år har vi snakket om at tverrfaglig samarbeid er viktig og vanskelig, uten at det har skjedd så mye. Det er i hvert fall vanskelig å få til så lenge studentene ikke lærer det og tverrfaglig samarbeid først skal skje når de begynner å jobbe, mener hun.

Må sortere bedre

Åse Bratterud fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) ved NTNU fortalte om samarbeidsprosjekter i Midt-Norge som nettopp har handlet om å samarbeide og sortere hvilke saker som hører hjemme i barnevernet og hvilke som kan sendes til helsestasjonen, PPT eller andre.

På Høgskolen i Sør-Trøndelag er det startet et samarbeid mellom barnevernpedagogutdanningen og førskolelærerutdanningen. På sikt kan det gi god effekt i praksisfeltet, mener Bratterud.

Må komme fra toppen

Ofte er det enkle grep som skal til for å fanges opp utsatte barn, mener hun. Og viser til såkalte snakkehjørner i barnehagene, en ordning som sikrer at alle barn blir sett og hørt av de voksne.

Det avgjørende for at tverrfaglig og tverretatlig samarbeid skal fungere, er at det er forankret i kommunenes politiske og administrative ledelse, sa Bratterud.

I 2012 var fire prosent av barnebefolkningen i kontakt med barnevernet. Er det rimelig?

Elisabeth Backe-Hansen

04.06.2014
13:19
27.08.2015 20:01