Unikt senter i Bergen hjelper unge overgripere
Ni av ti unge overgripere under 18 år slutter å forgripe seg hvis skole, barnevern, familie, politi eller andre griper inn. V27 i Bergen behandler ungdom og gir råd til førstelinja.
NYBROTTSARBEID: – Dette er barn og unge som mangler sosiale antenner. De må lære grenser. Men det er også viktig å jobbe med skole og familien. Denne gruppen trenger hjelp på mange områder, sier Helle Kleive, leder for ressursenheten V27 i Bergen.
Otto von Münchow
fontene@lomedia.no
– Unge overgripere har gjerne selv hatt en vanskelig oppvekst med vold og overgrep, med omsorgssvikt og traumer. Dette er barn og ungdommer som selv trenger hjelp, sier Helle Kleive, psykologspesialist og daglig leder for ressursenheten V27 i Bergen.
V27 har utviklet et tilbud til barn og unge i alderen 6-19 år som utøver problematisk eller skadelig seksuell atferd mot andre barn. Behandlingen går ut på å utvikle en sunn seksualitet og dermed redusere faren for gjentagelse. Metoden er å få de unge til å forstå og gjenkjenne hvilke steg som ledet fram til overgrepet, og så lære å ta nye steg som ikke fører dit. Dette skjer i form av individuell samtaleterapi, men også i form av samtale med foresatte og hele familien. Det er vanlig med ukentlige samtaler, og behandlingen kan gå over alt fra et halvt år til to år.
Grenser og antenner
– Dette er egentlig barn og unge som er ganske like andre som kommer til BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, red.anm.). Ved å gi dem hjelp, kan vi stoppe nye overgrep, påpeker Kleive.
Hun viser til tall fra utlandet som viser at ni av ti under 18 år stopper overgrepene etter å ha fått en form for tydelig korreksjon og kanskje også behandling. Det kan være fra politi, barnevern, familie eller skole, og det viser hvor viktig det er at søkelyset blir rettet mot denne gruppen.
– Dette er barn og unge som mangler sosiale antenner. De må lære å lese andre, lære hva som er greit å gjøre i forhold til andre. De må lære grenser. Men det er også viktig å jobbe med skole og familien. Denne gruppen trenger hjelp på mange områder, forteller Kleive.
Helle Kleive (tv), leder av V27, og Lise Holm, kontorleder på BUP Betanien, diskuterer hvordan de skal kunne nå ut til flere unge overgripere.
Otto von Münchow
Pionerer i Norge
Tilbudet ved V27 bygger på kunnskap og en behandlingsform som er utviklet i USA og Storbritannia. Ressursenheten i Bergen unik i Norge. Helle Kleive var selv med som initiativtaker, men det var avdelingsoverlege Eili Knudsen Ingnes som var drivkraften bak.
Hun ble kjent med behandlingsopplegget i USA på 1990-tallet og så at ingen i Norge gjorde noe med denne gruppen.
– Vi er pionerer, og gledelig nok har vi nettopp fått i oppdrag å være med på å bygge opp små V27-er i alle helseregioner i Norge, bemerker Helle Kleive.
Hun understreker hvor viktig det er å gripe fatt i denne gruppen. Tall for straffedømte i USA og Storbritannia viser at 30 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn og unge, begås av barn og unge under 18 år.
V27 ble først startet som prosjekt ved BUP/Sykehuset Betanien i Bergen i 2003. Fra 2009 har det vært en ressursenhet for alle BUP-ene i Helse Vest. I tidsrommet 2004-2016 har V27 hatt 80 henvisninger, hovedsakelig gutter, og de siste årene rundt 145 telefonkonsultasjoner i året. Gjennomsnittsalderen er 14,1 år. Flesteparten er henvist fra BUP-er og barnevernet.
Manualer for førstelinja
Helle Kleive understreker at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig med henvisning til V27 eller langvarig behandling i BUP, men at førstelinjen er i stand til å gripe inn og hjelpe overgriperne gjennom målrettet og tverrfaglig samarbeid.
V27 har utarbeidet manualer for hvordan førstelinjen skal gå frem. Det finnes således gode verktøy i dag for hvordan en skal jobbe med denne gruppen. Samarbeid mellom alle involverte etater er nøkkelen, ifølge Kleive. Og at det lages en plan.
Ofte kan være vanskelig å få de ulike instansene til å samarbeide om unge overgripere.
– Når noen hører om overgrep, må det først ryddes opp i kaoset i akuttfasen. For det er et kaos til å begynne med. Alle instanser må komme sammen og lage en plan. Hvem gjør hva og når. Enten det er barnevern, BUP, politi, skole eller andre, sier hun.
– Alle må legge sine bekymringer frem. Alt må opp på bordet. Da kan en komme videre. Og så må hver enkelt instans bidra med det de kan.
Modell for resten av landet
V27 ved BUP/Sykehuset Betanien reiser nå land og strand rundt for å kurse om tiltakene som ressursenheten har tilpasset til norske forhold.
Målet for Helle Kleive har vært at det skal komme lignende ressursenheter i resten av landet. Til nå har kurs vært kjørt i Jølster, Stavanger og Fredrikstad. Høsten 2017 og i 2018 vil kurs blir tilbudt ved regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i hele Norge.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad