SØR-SUDAN: Ayak Chol Deng er lege og poet. Hun mener de unge må erobre politikken for at den skal endre seg til det bedre.

SØR-SUDAN: Ayak Chol Deng er lege og poet. Hun mener de unge må erobre politikken for at den skal endre seg til det bedre.

Sissel M. Rasmussen

Unge i Sør-Sudan er trøtte av krig. Kunstnerkollektivet AnaTaban utfordrer politikerne med poesi og gateteater.

– Vi vil ikke å dø av krig, vi skal forme framtiden, sier Ayak Chol Deng, lege, poet og aktivist.
28.11.2017
14:58
28.11.2017 14:58

anne.siri@lomedia.no

«Ana Taban» betyr jeg er trøtt, sliten, lei – på arabisk. Akkurat sånn føler mange unge sørsudanesere det i dag, forteller Ayak Chol Deng (32).

I 2016 var hun med på å starte organisasjonen og kunstnerkollektivet i den unge borgerkrigsherjede nasjonen. Nylig var hun i Oslo og besøkte Norsk Folkehjelp, som er partnerorganisasjon med AnaTaban.

Rett til å skape framtiden

Eldre kvinner sier de blir rørt når de ser politiske veggmaleri som aktivister i AnaTaban har prydet deler av hovedstaden Juba med, forteller Deng. Det mangler likevel ikke på motstand mot de mangfoldige stuntene fra kunstnerkollektivet, og Deng selv hevder at hun har mottatt voldtektstrusler på Facebook. Selv om Juba er et tidvis utrygt og håpløst sted, er det nettopp her hun skal være, forteller hun.

– Kjernen i arbeidet vårt er å opplyse de unge, de som skal skape framtiden. Vi trenger å kjenne grunnloven og menneskerettighetene, vi må forberede oss på å stemme ved neste politiske valg. Nye folk skal tre inn i politikken nå, sier Deng.

Kunst i flyktningleiren Kakuma.

Kunst i flyktningleiren Kakuma.

AnaTaban

Med politisk kunst og via sosiale medier og også megafon, formidler de nettopp denne kunnskapen.

Tre fjerdeldeler av Sør-Sudans voksne befolkning er analfabeter, ifølge Norsk Folkehjelp. Men en trenger verken å kunne lese eller skrive for å forstå muntlige fortellinger, gatemalerier og skuespill.

Kvinnekamp i krigens skygge

Fjernkontroll-mamma

AnaTaban teller over 600 aktive medlemmer under 40 år. Selv hadde Deng skrevet «noen dikt» for seg selv da hun kastet seg ut i det spirende kollektivet, og nå tar dette arbeidet det meste av tiden hennes. Hun er også tilknyttet en organisasjon i Juba som epidemispesialist.

Ayak Chol Deng ble født i en flyktningleir i byen Gambela i Etiopia i 1985, mens borgerkrigen herjet mellom myndighetene i nord og frigjøringsbevegelsen sør i Sudan. Hun har bodd og studert flere steder, men valgte å flytte til Juba til tross for at hun kunne blitt i utlandet. Deng har blitt en «fjernkontroll-mamma», ettersom hennes fem år gamle sønn bor i Nairobi i Kenya med andre familiemedlemmer.

– Hvem skal bygge landet hvis alle flytter ut? sier Deng.

En dag håper hun sønnen kan komme hjem til et trygt Sør-Sudan.

Kunst har intet kjønn

– Sør-Sudan består av mange ulike etnisiteter. At dette er en etnisk konflikt, er et argument som brukes for å splitte samfunnet, hevder Deng.

Hun sier flertallet av dagens unge definitivt ikke kommer til å stemme ut fra etnisitet når det blir valg. AnaTaban-kollektivet inkluderer marginaliserte grupper som utviklingshemmede og kvinner. Sør-Sudan er et patriarkalsk samfunn og vold mot kvinner er utbredt, ifølge Norsk Folkehjelp. Men kvinnene her har en egen styrke, sier Deng.

AnaTaban

Hun beskriver den sørsudanesiske kvinnen som «utholdende, lidenskapelig, kjærlig og sterk».

Fellesorganisasjonen samarbeider i dag om å støtte to prosjekter som skal styrke kvinners rettigheter i Sør-Sudan.

– Vi har kvinnelige generaler i militæret. Kvinnene styrer husholdningene og de er pådrivere for at barna deres skal ta utdanning, forteller hun.

Og nå er det nettopp barna, de unges tur til å forme framtiden.

• Les om FO-ambassadørenes besøk i Sør-Sudan her.

• Les også: Sør-Sudan: Stadig farligere for kvinner

Sør-Sudan i dag

Sør-Sudan ble uavhengig fra Sudan i 2011, etter en fredelig folkeavstemning. Snart ble det maktkamp i frigjøringsbevegelsen, og i 2013 brøt det ut borgerkrig. Krigen blusset på nytt opp i hovedstaden i 2016. Et stykke ut i 2017 erklærte FN sultkatastrofe i store deler av Sør-Sudan. FN kaller det en menneskeskapt katastrofe, forårsaket av borgerkrig og økonomisk kollaps. Magnus Flacké i Norsk Folkehjelp bekrefter dette.

– Med stadige kamphandlinger mellom regjeringen og ulike opposisjonsgrupper, samt at en tredjedel av befolkningen er drevet på flukt, er plantesesongen nok en gang ødelagt mange steder. Myndighetene legger ikke til rette for at humanitære aktører skal nå ut med livsnødvendig nødhjelp, sier Flacké, som er ansvarlig for organisasjonens Sør-Sudan-prosjekter.

I Juba har det vært rolig siden kampene i juli 2016, men også her er livet vanskelig, ifølge Flacké. Økonomien ligger i grus. Statsansatte og militære får sjelden lønn, og kriminaliteten skyter i været.

– Organisasjonene vi samarbeider med har mindre rom til å ytre seg enn for fire år siden. Samtidig ser vi at en organisasjon som AnaTaban mobiliserer bredt, rett og slett fordi folk er lei av lederne, av krig og sult og av at etniske grupper spilles opp mot hverandre i en politisk maktkamp, sier Magnus Flacké.

Sør-Sudan:

Ble uavhengig stat i 2011.

99 prosent stemte for at Sør-Sudan skulle bli selvstendig, i et fredelig valg.

Sør-Sudan utgjorde rundt en tredel av Sudan. Delingen kom etter borgerkrigen mellom myndighetene i nord og frigjøringsbevegelsen i sør.

Borgerkrigen varte fra 1983 til 2005, og var den lengste sammenhengende i Afrikas historie.

Fredsavtalen ble inngått i 2005.

Motstanden mot nord – Sudan – samlet folkene i sør, det som i dag heter Sør-Sudan. Bortsett fra enighet om løsrivelse fra nord, lå lite til rette for at Sør-Sudan skulle bli en levedyktig stat. Befolkningen hadde en lang historie med interne konflikter.

Da kampen for frigjøringen fra nord var over, oppstod politisk konflikt i Sør-Sudan med kamphandlinger både i 2011 og 2016.

I dag trenger 7,5 millioner av de litt over 12 millioner innbyggerne nødhjelp, ifølge FN. Fire millioner er drevet på flukt.

Kilde: fn.no

Et av Ayak Chol Dengs dikt:

The Refugee in me

I am a refugee

And a refugee is me

I was born with the revolution

Grew around military uniforms

And the quest for retribution

In a culture of violence

Where AK47 was the solution

It was a fight for a cause

A fight for recognition

I welcomed the Alien

And he took over my home

I was second to every, Harry, Dick and Tom

He raped my wife, and he burned my corn

And he made me wanna

Chase them silky head out of the town

But thought were easier, and the actions harder

And my people said for our children things have got to be better

And so an exodus of men, women and children,

Across desert plains and even a river.

Numbers dwindling determination going bigger

And the fire from their halo eyes growing brighter

And as the light dawned from their scrawny forms…

The cause was greater,

The meaning deeper,

The vision clearer

So here we were

Refugee kids

Who scrambled and fought over donated kits

Death to us was a norm

Our rights were in the wrongs, clinging to our norms

Years passed, and we finally raised a flag

But my hometown Abyei was excluded

28.11.2017
14:58
28.11.2017 14:58

Sør-Sudan:

Ble uavhengig stat i 2011.

99 prosent stemte for at Sør-Sudan skulle bli selvstendig, i et fredelig valg.

Sør-Sudan utgjorde rundt en tredel av Sudan. Delingen kom etter borgerkrigen mellom myndighetene i nord og frigjøringsbevegelsen i sør.

Borgerkrigen varte fra 1983 til 2005, og var den lengste sammenhengende i Afrikas historie.

Fredsavtalen ble inngått i 2005.

Motstanden mot nord – Sudan – samlet folkene i sør, det som i dag heter Sør-Sudan. Bortsett fra enighet om løsrivelse fra nord, lå lite til rette for at Sør-Sudan skulle bli en levedyktig stat. Befolkningen hadde en lang historie med interne konflikter.

Da kampen for frigjøringen fra nord var over, oppstod politisk konflikt i Sør-Sudan med kamphandlinger både i 2011 og 2016.

I dag trenger 7,5 millioner av de litt over 12 millioner innbyggerne nødhjelp, ifølge FN. Fire millioner er drevet på flukt.

Kilde: fn.no