Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Kvinner voldtas når de må ut av flyktningleiren for å hente ved. Andre tvinges til å selge sex for å kunne forsørge seg selv og barna. Den pågående krisen er et klart tilbakeslag for kvinners rettigheter i Sør-Sudan, fastslår Michelle D’Arcy på skype fra hovedstaden Juba.

Hun er programleder for Norsk Folkehjelps sivilsamfunnsprogram, og dermed for de kvinneprosjektene som FO og Transportarbeiderforbundet støtter.

FOs ambassadører skulle ha reist til Sør-Sudan i september sammen med Norsk folkehjelp. Etter at kamphandlingene eskalerte i sommer, vurderes det som uforsvarlig å reise.

Les også: Sterkt møte med kvinner i Sør-Sudan

– Lovløse tilstander

– Kamphandlinger, stengte veier og eskalerende vold gjør at folk ikke flytter på seg hvis de ikke absolutt må, sier D’Arcy.

Hun forteller at de ulike samarbeidspartnerne gjør det de kan for å holde kvinneprosjektene gående. Men mange har måttet flykte fra hjemmet sitt, og for dem som er igjen, er det vanskelig å ta seg til jordene for å dyrke grønnsaker eller til utsalget for å lage smykker.

Sør-Sudan hadde elendig infrastruktur og store transportproblemer også før konflikten ble trappet opp. Nå blir det verre og verre, med fare for at hovedstaden blir helt isolert fra resten av landet på grunn av stengte veier, opplyser D’Arcy.

Kvinnene i jordbruksprosjektet utenfor byen Torit har sådd, men får ikke høstet, forteller hun. Flere av dem bor et stykke unna jordlappene de forvalter i fellesskap, og det er rett og slett for farlig for dem å dra dit.

Væpnede angrep forekommer hyppig langs de veiene som ennå er åpne.

– Noen av gjerningsmennene er parter i krigen, andre er bare menn med våpen, et tegn på helt lovløse tilstander, sier D’Arcy.

Les også: Kvinnekamp i krigens skygge

Etnisk voldtekt

Kvinner voldtas langs veien og på flukt, og er heller ikke trygge i FNs leire for internt fordrevne. Folkehjelpa og andre kvinneorganisasjoner jobber for at leirene skal ha nok brensel, slik at kvinnene slipper å gå ut for å hente ved, forteller D’Arcy.

Sør-Sudan ble erklært selvstendig i 2011, etter 40 års borgerkrig mot regimet i Sudan. Bare to år seinere brøt det på ny ut konflikt, da i form av maktkamp mellom president Salva Kiir, som tilhører folkegruppa Dinka, og avsatt visepresident Riek Machar, som er nuer.

Sommeren 2016 eskalerte konflikten, med voldsomme kamphandlinger i hovedstaden Juba. Folk flyktet, og internasjonale hjelpeorganisasjoner ble travelt opptatt med å evakuere og sikre egne ansatte.

Flere nuer-kvinner forteller til avisa The Guardian at soldatene satte opp falske skilt som ledet dem forbi FN-leire, til områder der de ble voldtatt i det avisa kaller en systematisk og etnisk betinget vold mot sivile.

Vold mot kvinner har blitt et kjennetegn ved borgerkrigen i Sør-Sudan de siste to årene, skriver The Guardian.

Kalkulert ødeleggelse

FN bekrefter dette bildet i en rapport, der menneskerettighetssituasjonen i Sør-Sudan beskrives som en av de verste i verden. Voldtekt, drap og plyndring av sivile trekkes fram som store problemer. Flere parter står bak grusomheter, men regjeringsstyrkene må ta det største ansvaret, skriver FN.

Omfanget av seksualisert vold, først og fremst utført av regjeringssoldatene og tilknyttede militser, beskrives i grusomme detaljer. Det framstår tilfeldig, men likevel som en kalkulert del av slaktingen av sivile og ødeleggelsen av livsbetingelser, påpeker FN.

solfrid@rod@lomedia.no