Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Større krav til utdannelse og tap av industri gjør at sosiale problemer går mer i arv nå enn for ti år siden.

Det viser en rapport fra Arbejderbevægelsens Ervhervsråd (AE) omtalt i avisen Information.

Problemene er spesielt synlige i de bydelene den danske staten har definert som gettoer.

Les Fontenes reisebrev fra "gettoen" Vollsmose i Odense.

Av 17-åringene som i 1994 bodde hos langtidsledige foreldre hadde 31 prosent selv blitt langtidsledige i 2012. I 2003 var det tilsvarende tallet bare 23 prosent, ifølge AE-rapporten «Klassekamp fra oven».

Ikke-vestlige hardest rammet

De som rammest hardest av den negative sosiale arven er barn av langtidsledige ikke-vestlige innvandrere. Blant 33-35-årige menn i denne gruppa er hele 39 prosent uten jobb. Det samme gjelder 29 prosent av jevngamle etnisk danske menn.

Skylder på globalisering

Jo lavere utdanning, påpeker senioranalytiker Sune Sabiers i AE, jo dårligere stiller danskene i møte med globeliseringen.

Mens industriarbeidsplassene har forsvunnet til utlandet, går resterende jobber i landbruk og renhold i økende grad til arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa.

Øst-europeere innehar rundt halvparten av arbeidskontraktene i det danske landbruket og opptil 40 prosent innen renhold.

Prøver en vri

Utdannelseshjelp isteden for ren sosialhjelp ble ved nyttår innført som tiltak overfor unge arbeidsledige under 30 år. 6000 har fått det til nå.

Leder av Folketingets arbeidskomité, sosialdemokratenes Pernille Rosenkrantz-Theil, sier til Information at det kan bremse betydningen av den negative sosiale arven.