Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– De tre første månedene med traumebehandling var et helvete. Det er tøft, men det fungerer.

Den 60 år gamle mannen hadde rusa seg i 30 år før han kom til Molde behandlingssenter.

Det var først da han kom hit, at han forstod at oppveksten kan ha vært årsaken til at han begynte å ruse seg for mange år siden.

Nå har han vært rusfri i nesten to år og fått hjelp til å legge en vanskelig barndom bak seg.

– Jeg følte jeg fikk en ny sjanse da jeg kom hit, sier han.

Nå er mannen tilbake for en kort periode på noe som heter brukerstyrt seng. Det kan en pasient be om når livet føles vanskelig. 60-åringen føler seg trygg her. Han opplever også at han kan inspirere de andre pasientene, vise dem at det er mulig å leve et godt liv uten rus.

LES MER: – Jeg tror ikke jeg hadde levd i dag uten Molde behandlingssenter

Molde behandlingssenter er av mange kjent som Veksthuset i Molde. De har drevet med rusbehandling siden 1988.

Hanna Skotheim

Gode resultater

Det er tre år siden Molde behandlingssenter begynte med traumebehandling. De bruker en metode som heter narrativ eksponeringsterapi, på kort kalt NET. Da forteller pasienten om livshistorien sin til en terapeut, om både de gode og traumatiske erfaringene.

Metoden brukes sammen med DTB som er dialektisk atferdsterapi. Terapien skal hjelpe pasienter med å regulere egne følelser.

Det er forsket på behandlingen, og resultatene ser lovende ut. Fra 2012 til 2014 var det 37,2 prosent som ble rusfrie et år etter behandling. Fra 2021 til 2023 var det 63,9 prosent som ble rusfrie.

Det er en økning på 72 prosent. Tallene er foreløpige, men de kan gi en indikasjon, sa de som har ledet et forskningsprosjekt ved behandlingssenteret til Romsdals Budstikke tidligere i november.

I tillegg til NET og DBT, tilbyr Molde behandlingssenter noe som kalles HINT. Det betyr høyintensitetstrening og utgjør for mange en god økt etter at de har gått til samtalebehandling.

Hanna Skotheim

Her instruerer fysioterapeut Bjørn Erik Opaas en av pasientene.

Hanna Skotheim

Mister vikarer

Gode resultater til tross; behandlinga står likevel i fare.

Årsaken er at Helse Møre og Romsdal har store økonomiske utfordringer. Det går utover både Ålesund behandlingssenter og Molde behandlingssenter. Begge tilhører avdeling TSB Helse Møre og Romsdal HF.

Det kan bety at færre ansatte må gjøre mer. Først var det snakk om at fire ansatte måtte slutte. Nå kan det se ut som at de går fri, men de mister uansett tre langtidsvikariater. Samtidig øker belastningen på antall pasienter som trenger traumebehandling.

Da de startet med NET og DBT i 2021, antok de at rundt halvparten ville trenge denne behandlingen. I stedet har 90 prosent hatt behov for den, ifølge Randulf Tverfjell.

Han er FOs tillitsvalgt ved Molde behandlingssenter og har engasjert seg mye etter at det ble kjent at arbeidsplassen hans gjennom 36 år står i fare for å måtte kutte.

– Det vi egentlig hadde trengt er flere folk. Summen av forsvarlighet går ned uavhengig av om vi får beholde faste ansatte.

Hanna Skotheim

Både ansatte, pårørende og pasienter har snakket mye om potensielle kutt ved behandlingssenteret. Her sitter Randulf Tverfjell sammen med en gjeng kolleger.

Hanna Skotheim

Frykter sykemeldinger

Kuttene gjør at en av familieterapeutene må gå i turnus. Det betyr at hun ikke kan være NET-terapeut lenger. Den behandling skjer på dagtid, men i turnus vil hun jobbe mest kveld og helg. I tillegg har hun redusert stilling fra før av.

De to senvaktene vil også være mer utsatt. Med fem til seks pasienter i traumebehandling til enhver tid, går det gjerne én ansatt med til å følge dem opp. Det betyr at den andre senvakta må ha ansvar for de ti andre.

Tidligere har behandlingssenteret leid inn en ekstra hvis det har vært behov for det, men det vil ikke være mulig nå.

Tverfjell er redd kuttene vil gjøre at flere ansatte blir sykmeldt fremover.

– Folka her er så glad i å jobbe med pasientene fordi vi ser at det fungerer. Vi strekker oss derfor langt, men strikken kan bare strekkes så langt, sier sosionomen.

– Dette her viser DTB (Dialektisk atferdsterapi) i praksis, sier Randulf Tverfjell fra der han sitter og observerer to pasienter som spiller bordtennis. Han sikter til hvordan de reagerer hvis en av dem taper, men han sikter også til det med et smil.

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

Utsatt gruppe

Avdeling Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) må spare tolv millioner. De pengene må tas fra et sted, understreker Tverfjell. Selv om Molde behandlingssenter går fri, kan det ramme andre steder i avdelingen, som blant annet Ålesund behandlingssenter.

– Hvis Ålesund behandlingssenter må kutte, så er jo det også våre kollegaer det går utover. Om det kuttes her eller der, så reduseres det uansett i behandlingen til en utsatt gruppe, sier sosionomen.

Hanna Skotheim

Som ved mange andre rusinstitusjoner, har behandlingstiden blitt kortere også ved Molde behandlingssenter.

Tverfjell reagerer på at de skal gi samme faglig innhold med samme antall ansatte.

Økonomisk smell

Tverfjell mener innføringen av Helseplattformen er skyld i at de må kutte. Innføringa av journalsystemet har ført til at Helse Møre og Romsdal har gått på en økonomisk smell, skriver NRK i juni. Til sammen må Helse Møre og Romsdal spare minst 200 millioner kroner i budsjettet for neste år.

Kari Remø Nesseth er avdelingssjef for TSB og leder Klinikk for psykisk helse og rus. De er blant flere klinikker i helseforetaket som må redusere kostnadene sine og har prioritert å skjerme pasienttilbudet til de aller sykeste pasientene. Prioriteringen får konsekvenser, og det skulle de helst unngått, skriver Nesseth i en epost til Fontene.

Hun vil ikke si noe særlig om hvor og hvor mye som skal kuttes før det er endelig besluttet hva som skal skje. Det er foreløpig ikke satt en dato for når dette blir, informerer avdelingssjefen.

«Vi har stor forståelse for at slike prosesser vekker uro, men understreker at vi skal jobbe for å gi et fortsatt godt tilbud til ruspasienter som trenger behandling ved en av våre institusjoner», skriver Nesseth.

Har troa

På Molde behandlingssenter går dagen sin gang til tross for de dårlige nyhetene som både ansatte, pasienter og pårørende har fått den siste tiden. Mange tidligere rusmisbrukere har stått fram i lokalavisa og fortalt hvor viktig behandlinga var for dem. Da nyheten kom om at de må spare, opprettet to tidligere pasienter en egen Facebook-gruppe. Fra dag én er det mange med et forhold til behandlingssenteret som har lagt igjen en kommentar hvor de både deler sin støtte, men også fortvilelse.

Hanna Skotheim

I vinterhagen på behandlingssenteret sitter en 29 år gammel dame. Rundt henne er flere av pasientene i gang med å dekke på til lunsjbordet, mens hun sitter nokså uanfektet med beina i stolen foran henne.

29-åringen har vært gjennom en del annen behandling før, men ingenting har fungert. Nå har hun derimot mer troa, etter tre måneder her i Molde.

– Jeg tror virkelig traumebehandlingen her vil fungere. Her tar vi tak i årsaken til at jeg ruser meg, sier hun og ser bort på Randulf Tverfjell.

Det er han som er NET-behandleren hennes. Hun synes det var ekkelt å snakke om ting i starten, men da hun merket at han ikke endret seg uansett hva hun sa, har det gått seg mer til.

29-åringen sitter ofte med beina oppi stolen når hun går til behandling hos sosionom Randulf Tverfjell.

Hanna Skotheim

Før nå har ikke 29-åringen våget å sette seg mål for framtida. Hun har egentlig ikke sett at hun har hatt en fremtid. Det har endret seg litt nå. Da hun var hjemme hos barna i helga, var hun roligere.

– Jeg kan fortsatt bli stressa, men målet er at det er jeg som skal bære dem og ikke de som skal bære meg.

Fellesskapet

Idet klokka blir 12, møtes alle pasientene i en ring. Der delegeres det bordansvar. De skal fylle på pålegg hvis noe blir tomt og fikse mat til dem som eventuelt er syke og inne på rommene sine. Deretter er det lunsj i 20 minutter. Matroen avbrytes raskt når han som er ansvarlig sier «Takk for maten».

Alle reiser seg opp og rydder av tallerknene sine. De som har ansvaret for å ta oppvasken, gjør det.

Hanna Skotheim

For en utenifra kan det se ut som alt går på skinner, i hvert fall denne dagen. Og at alle pasientene samarbeider godt om sine huslige oppgaver. Det passer i så fall godt med det Randulf Tverfjell mener er noe av det viktigste med traumebehandlingen.

– Den er avhengig av et fellesskap som fungerer som igjen er avhengig av trygge rammer og omsorg ved å ha nok ansatte til stede.