Anne Birgitte Rosvald, barnevernspedagog, merker presset om økt straffegjennomføring og mindre tid til sosialfaglig arbeid.

Anne Birgitte Rosvald, barnevernspedagog, merker presset om økt straffegjennomføring og mindre tid til sosialfaglig arbeid.

Eirik Dahl Viggen

Friomsorgen:

Tillitsvalgte frykter friomsorgen blir en soningsmaskin

Fotlenkesoning har tatt av med over 3.200 dømte på fotlenke i fjor.
07.02.2020
08:57
07.02.2020 09:23

edv@lomedia.no

Skjerm og telefon er viktige verktøy når Roar Almhjell følger opp domfelte på elektronisk kontroll (EK). Den tidligere fengselsbetjenten jobber i Vestfold friomsorgskontors EK-team. En tredjedel av jobben hans består av å bemanne nattskiftet som følger opp fotlenkedømte i hele Norge. Selv via skjerm og telefon, krever jobben menneskelig kontakt og tilstedeværelse.

– Det er mye isolasjon på EK. Hjemmesoning kan være ensomt. Vi har brukt noen nattetimer på å snakke folk fra å begå selvmord, forteller Almhjell.

KREVENDE JOBB: Tidligere fengselsbetjent Roar Almhjell følger opp domfelte på fotlenke via skjerm og telefon.

KREVENDE JOBB: Tidligere fengselsbetjent Roar Almhjell følger opp domfelte på fotlenke via skjerm og telefon.

Eirik Dahl Viggen

Elektronisk fotlenke er i ferd med å bli den vanligste formen for lovlig frihetsberøvelse i Norge, målt i antall soninger. Friomsorgen merker det nye regimet. Før var samfunnsstraff den viktigste straffegjennomføringen i frihet. Nå er EK på topp. I fjor sonet 3.272 straffedømte hjemme med fotlenke.

Fotlenkesoning ligger an til å øke når kriteriene i år utvides til lengre dommer. Ansatte i friomsorgen frykter å få jobben overlesset med urinprøving og andre kontrolloppgaver. Med mindre tid til endringsarbeid, advarer de om at friomsorgens tyngdepunkt flyttes fra tilbakeføring til kontroll.

Tidspresset øker

Før var det et slakteri. På den grå veggen til den anonymt utseende bygningen utenfor sentrum av Tønsberg er det lille skiltet fra Kriminalomsorgen det eneste som røper at det foregår noe av nasjonal samfunnsbetydning bak veggene.

– Istedenfor å få tilført nye midler med alt vi forventes å gjøre, så blir vi kutta, sier nestleder i NFF-foreningen, Hilde Gjerver Steneby.

Hilde Gjerver Steneby og Ingvar Kjørum i NFF Vestfold friomsorg.

Hilde Gjerver Steneby og Ingvar Kjørum i NFF Vestfold friomsorg.

Eirik Dahl Viggen

Det blir mindre tid til programinnhold, advarer hun sammen med NFF-tillitsvalgt Ingvar Kjørum.

– Vi er bekymret for at arbeidet vårt reduseres til å drive kontroll, og at fagfolk skal søke seg vekk fra friomsorgen når de ikke får brukt kompetansen sin, sier Steneby.

Nattetid er det dette friomsorgskontoret som overtar oppfølging av EK-dømte i hele landet. Det skjer i tett samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratets kontrollsentral i Horten, en døgnbemannet sentral som overvåker teknisk utstyr og alarmer.

EK-kontrollsentralen i Horten følger med på rundt 350 fotlenker og et titall omvendte voldsalarmer samt ansattes sikkerhetsalarmer.

EK-kontrollsentralen i Horten følger med på rundt 350 fotlenker og et titall omvendte voldsalarmer samt ansattes sikkerhetsalarmer.

Eirik Dahl Viggen

Alt det tekniske utstyret hadde hatt lite for seg hvis EK-soning ikke også besto av sosialfaglig endringsarbeid. Friomsorgskontoret i Vestfold har 38 stykker på jobb. De fleste har helse- og sosialfaglig utdanning. Barnevernspedagog Anne Birgitte Rosvald merker det økende tidspresset som har kommet med økt straffegjennomføring på EK.

– Vi er færre saksbehandlere enn da jeg startet her for åtte år siden. Vi må prioritere hardere hvem vi velger å gi noe ekstra til. Vi er pålagt å kartlegge nøye den domfelte og mulighetene hans, det skaper store forventninger som kan være vanskelige å innfri, sier Rosvald.

Fortrenger metodearbeid

Narkotikaprogram med domstolskontroll er noe friomsorgen har satset hardt på, og som programkoordinator for Vestfold Hilde Gjerver Steneby har stor tro på. Men opplegget krever mye tid. For å hindre brudd må de sørge for omfattende personundersøkelser og langsiktig oppfølging. Da de startet programmet, skjedde det uten at de fikk tilført ressurser. Det betyr mindre tid til annet innholdsarbeid, som vold- og sinnemestringsprogram, kortprogram rus, motiverende intervju, samt et eget motivasjonsprogram for kvinner kalt VINN.

– Vi har stor lojalitet til arbeidsgivere og til de domfelte. Kollegene mine vil at de skal lykkes, og strekker seg langt med lange arbeidsdager og oppspart tid de ikke rekker å avspasere. Vi får til mye, men jeg er redd for friomsorgens framtid dersom kuttene fortsetter, sier Steneby.

Over 3000 fikk fotlenke

Kriminalomsorg i frihet kom på plass i 1980 for å følge opp prøveløslatte. Midt på 80-tallet kom samfunnstjeneste, nå kalt samfunnsstraff. Fra 2002 ble friomsorgens oppdrag gradvis utvidet til nå å håndtere ti ulike former for straffegjennomføring i frihet. Ni av dem overskygges av EK-programmet, med fjorårets 3272 fotlenkesoninger i hele Norge.

Fotlenke med GPS-sporing tas i bruk fra 2020.

Fotlenke med GPS-sporing tas i bruk fra 2020.

Eirik Dahl Viggen

– Alle de nye oppgavene våre er høyst relevante. Problemet er at friomsorgen må ta innsparinger når vi skulle hatt stillinger, sier leder i NFF Vestfold friomsorgskontor, vernepleier Ingvar Kjørum (54).

Friomsorgen i Vestfold bruker ikke vikarer under sykdom. Helse- og sosialfaglige pensjonister erstattes av jurister. Jurister trengs, men de må komme i tillegg til, ikke istedenfor helse- og sosialfaglig kompetanse, mener Steneby.

– Det kan være frustrerende å ikke bli verdsatt, tror de vi går rundt og tvinner tommeltotter?

Hilde Gjerver Steneby og Ingvar Kjørum er lei av budsjettkutt i kriminalomsorgen.

Hilde Gjerver Steneby og Ingvar Kjørum er lei av budsjettkutt i kriminalomsorgen.

Eirik Dahl Viggen

Overtar oppgaver

I fjor la regjeringen ned seks fengsler på lavere sikkerhetsnivå. Til våren stenges nummer sju. Regjeringen forutsetter at mye av kapasiteten i de til sammen 290 nedlagte plassene vil tas unna med elektronisk soning. Justisministeren har varslet en 20 prosent økning i antall fotlenker.

– Regjeringen sier kuttene ikke skal gå ut over kvaliteten. Det er både underlig og lite troverdig. Justispolitikerne i regjeringspartiene er helt fraværende. Jeg oppfatter det som en unnfallenhet og manglende interesse for kriminalomsorgen, sier Kjørum.

Savner politisk vilje

– At kontrolloppgavene øker er nødt til å bety økte ressurser til oss. Det vi har i dag er minimumsbemanning, sier friomsorgsleder i Vestfold Britt Wiese.

Hun er barnevernspedagog med flere års fartstid som avdelingsleder i Sandefjord fengsel før hun kom til friomsorgen.

Britt Wiese leder friomsorgen i Vestfold.

Britt Wiese leder friomsorgen i Vestfold.

Eirik Dahl Viggen

– Jeg opplever en annen holdning blant politikerne til oss enn for noen år siden, da man satset på åpen soning. Jeg ser ikke nå at den politiske forståelsen for det vi driver med er like mye til stede, sier Wiese.

EK har mer å gå på, ifølge Justisdepartementet

Vi spurte Justisdepartementet om friomsorgen vil tilføres stillinger til å takle den forventede 20 prosents økningen på EK.

Departementet svarer per epost at Kriminalomsorgen allerede i 2018 fikk bevilget 40 millioner kroner til å utvide kapasiteten på EK, fra 350 plasser til 500 plasser. Det er en fast årlig bevilgning. Kapasitetsutnyttelsen på EK var høsten 2019 på 70 prosent, med godt rom for ytterligere økning, ifølge departementet.

Hva må så gjøres for å sikre at friomsorgen ikke går over til å bli et rent kontrollregime, men fortsatt er rustet til å drive rehabilitering og tilbakeføring? Ifølge Justisdepartementet sitter KDI med ansvaret å sikre dette innenfor eksisterende budsjett og konkluderer med at: «Departementet har tiltro til at kriminalomsorgen, innenfor sine rammer, sørger for at kriminalomsorgen ivaretar nødvendige oppgaver i henhold til politiske målsettinger, styringsdokumenter og regelverk.»

07.02.2020
08:57
07.02.2020 09:23