Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Kuttene påvirker arbeidsmiljøet, trivselen og sykefraværet, sier Lars Gjerdåker.

Han er hovedtillitsvalgt for FO i Bærum kommune. Sammen med tillitsvalgte fra andre forbund fortviler han over at medlemmene får stadig mer å gjøre.

Det har rammet sykehjem, barne-, unge- og familietjenester, og tjenester til personer med utviklingshemming.

– Verst har det gått utover BOAT (Bolig, aktivitet og tilrettelagt arbeid) Her er den prosentvise nedgangen i stillinger i våre stillingskategorier på 11 prosent. Totalsummen for våre profesjoner er 7,5, sier Gjerdåker.

Stillingene er kuttet gjennom naturlig avgang.

– Vi blør kompetanse

Bærum er nabokommunen til Oslo, som er eget tariffområde og lønner helse- og sosialarbeidere høyere enn Bærum. Noen andre kommuner i området har rekrutteringstillegg for yrkesgrupper de sliter med å rekruttere. Til sammen slår dette uheldig ut for Bærums del, mener Gjerdåker.   

– Vi blør kompetanse i øst og vest. Når det er dyrtid og du kan tjene mer på en kort togtur til en annen kommune, er det forståelig at ansatte sier opp, mener han.

Gjerdåker mener Bærum kommune har havnet i en ond spiral. For å forberede seg på en framtidig mangel på helse- og sosialarbeidere, driver de en omstilling som får ansatte til å søke seg vekk. 

Bærum kommune hadde et overskudd på 907 millioner i fjor.

– Sprøtt å spare nesten en milliard på å tyne de ansatte, sier Gjerdåker.

Han mener kommunene heller burde ta grep for å gjøre det mer attraktivt å jobbe i helse- og omsorgstjenestene.

– Vi må gjøre som i 1969, da vi fant olja. Et høyt lønnsnivå sikret en ny og ukjent bransje en voldsom tilgang til arbeidskraft. Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme i kommunale tjenester i omsorgsyrker når vi vet at vi vil mangle ansatte i framtida, spør Gjerdåker.

– Ferdigtygd på bakrommet

– Hvordan jobber du som tillitsvalgt med dette?

– Jeg hever stemmen der jeg kan. Jeg skriver debattinnlegg i lokalavisa, samarbeider godt med andre fagforeninger, snakker med politikere og sitter i ulike utvalg i kommunene.

Det siste går litt trått, forteller Gjerdåker. Han mener partssamarbeidet fungerer ganske dårlig i Bærum kommune.

– Drøfting med partene skal jo foregå fra en idé unnfanges, men her er planene ofte ferdigtygd på bakrommet før de legges fram for tillitsvalgte, sier Gjerdåker.

Han mener også at politikerne må skaffe seg mer kunnskap om tjenestene og hvilken kompetanse som kreves.

– Stort sett vet de ikke forskjell på en miljøterapeut og en miljøarbeider. De kutter over hele linja, også i tilbud til barn og unge. Bærum kan nå smykke seg med tittelen den kommunen som bruker minst penger på barn og unge. Politikerne tenker ikke på hva det vil koste i framtida i form av utenforskap, sier Gjerdåker.

Akkurat nå håper han og andre tillitsvalgte at det store overskuddet skal gi politikerne litt is i magen på videre kutt.

– 2027 har vært presentert som armageddon-året, det året det virkelig skal kuttes. Med det enorme overskuddet fra i fjor håper jeg de skjønner at de kan sette ned farten. Bærum kommune har masse penger, men politikerne snakker som om de ikke har det. Samtidig fylles fondene opp.

– Ekstremt effektiv

– Jeg har stor respekt for innsatsen i en krevende omstilling, og vi skal gjennomføre dette på en måte som tar vare på de ansatte, sier Torge Railo, kommunedirektør i Bærum.

Ifølge Railo er det to hovedårsaker til fjorårets overskudd. Den ene er at skatteinntektene ble større enn kommunene forventet da inntektssystemet ble endret i 2024. Den andre er at omstillingen i kommunene har gått raskere enn forventet.

– Organisasjonen har vært ekstremt effektiv. Det gir oss et handlingsrom i tida framover Handlingsrom i tida framover, sier Railo.

Kuttene i Bærum kommune er planlagt å gå over fire år. I løpet av den perioden skal budsjettet på ca. 13 milliarder reduseres med rundt én milliard kroner.

Når kommunene ligger foran skjema første året, gir det muligheter for å redusere tempoet i omstillingene, mener Railo. Han understreker at han og administrasjonen snekrer budsjettforslagene, men at det er politikerne som bestemmer.

Opplever godt samarbeid

Omstillingen handler ikke bare om penger, men like mye om demografisk utvikling, teknologi og forventet mangel på arbeidskraft, forklarer Railo.

– Hva sier du til at Bærum gjør seg lite attraktiv som arbeidsplass med disse kuttene?

– En virksomhet som bruker mer penger enn den har, blir ikke attraktiv på sikt. Derimot er det attraktivt å jobbe på en arbeidsplass som er på parti med framtida. Med det handlingsrommet vi har nå håper jeg vi kan satse tyngre på teknologiutvikling. Vi jobber kontinuerlig med både tjenesteutvikling og arbeidsmiljø, og en framoverlent kommune med gode strukturer og løsninger, er en attraktiv arbeidsplass.

– Men dere mister kompetanse fordi ansatte søker seg til bedre lønnede jobber i andre kommuner?

– Oslo kommune ligger litt over på en del stillinger, men det bildet er ikke så entydig.

– Hvordan opplever du samarbeidet med fagforeningene?

– Jeg opplever selv å ha et godt samarbeid, men jeg får tilbakemeldinger om at vi kan gjøre ting enda bedre. Vi har gode prosedyrer, men det er nok litt ulikt hvordan det oppleves.

– Tillitsvalgt mener saker ofte er ferdig tygd før de legges fram for drøfting med fagforeningene. Kjenner du deg igjen i det?

– Mitt utgangspunkt er at jeg er tilhenger av tidlig og bred involvering. Det kan godt hende at vi kan bli enda bedre på det.