Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

For å få kontroll med kostnadene og få en mer effektiv ressursbruk foreslås det en rekke tiltak i en rapport regjeringen har bestilt fra konsulentbyråene Deloitte og Oslo Economics. Her er noen av dem:

• Øke bruken av private tilbydere, som «i mange tilfeller har kostnadsfortrinn», blant annet på grunn av «mindre kostnadskrevende turnuser og raskere omstillingstakt».

• Likestille ideelle og kommersielle tilbydere, altså ikke prioritere å øke andelen ideelle.

• Oppheve praksisen med å ikke blande ulike målgrupper.

• Fleksibel bemanning og flytting av ansatte for raskere å kunne skalere opp og ned ved behov.

– Gavepakke til høyresiden

Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for FO i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), er provosert over rapporten. Han håper barne- og familieministeren kaster den i nærmeste søppelbøtte, men frykter at den vil bli brukt for alt det er verdt hvis det blir regjeringsskifte.

– Dette er en gavepakke til Høyresiden, fastslår Aarskog.

En av setningene som får den FO-tillitsvalgte til å se rødt, er denne: «Fremforhandlede begrensninger på bruk av turnusordninger i statlig eide institusjoner er trolig en viktig barriere både for fleksibilitet og kostnadseffektivitet i staten, sammenlignet med privat sektor.»

– Grunnen til at ansatte i kommersielle institusjoner har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn oss i staten, er at det er lav organisasjonsgrad hos de private. Målet må jo være at de løftes, ikke at alle får det like dårlig. Denne rapporten legger opp til en slakt av lønns- og arbeidsvilkårene våre, og det blir aldri aktuelt sier Aarskog.

– Har ødelagt markedet

«Vi anbefaler at regjeringen gir et tydelig signal om at også kommersielle tilbydere er ønsket i markedet på lang sikt, og at Bufetat inngår et mer langsiktig og tettere samarbeid med private tilbydere, for å understøtte et bedre fungerende marked og mer effektive tjenester», skriver Deloitte og Oslo economics i den såkalte områdegjennomgangen av institusjonsbarnevernet.

Områdegjennomganger er brukt som en del av regjeringens budsjettprosesser siden 2016, og kan for eksempel ha som mål å effektivisere en sektor. Det er Barne- og familiedepartementet og Finansdepartementet som har bestilt denne områdegjennomgangen.

Over et par hundre sider beskrives institusjonsbarnevernet som et område utenfor faglig og økonomisk kontroll. Selv om antall barn som plasseres på institusjon har gått ned, har kostnadene skutt i været. Fra 2015 til 2023 har utgiftene økt med 38 prosent.

Deloitte og Oslo Economics peker på flere årsaker, men legger mest vekt på de politiske signalene om at kommersielle aktører skal fases ut av barnevernet. Dette har, ifølge byråene, ødelagt markedsmekanismene ved at barnevern har fortont seg som en usikker bransje. Dermed har det blitt færre tilbydere, og prisene har økt.

Samtidig har staten ikke bygget opp sitt eget tilbud, og ender ofte opp med å kjøpe svært kostbare institusjonsplasser for å innfri den såkalte bistandsplikten, det vil si plikten til å finne en plass når en kommune melder behov for et barn.

Konsulentbyråene skriver videre at det er uklare kriterier for når en institusjonsplass er riktig tilbud, og det mangler felles faglige standarder for tilbudet. Dermed er det i stor grad opp til hver enkelt institusjon å definere hvordan de jobber, mens staten, som har ansvaret, verken har kontroll over tilbudet som gis eller prisen som betales.

Burde vært stoppet

Representanter fra Bufdir og fra de to departementene har sittet i styringsgruppa, og burde ha stoppet hele rapporten, mener Jan Aarskog.

– Det overrasker meg at embetsverket i departementene kjenner så dårlig til de politiske målene. Det som i rapporten kalles «politiske signaler» er faktisk et stortingsvedtak om 40 prosent ideelle, sier han.

Om arbeidstid heter det for eksempel at det er «betydelige forskjeller mellom ulike turnusordninger når det gjelder hvor mange arbeidsdøgn det er mulig å få ut av det enkelte årsverk, og analyser av hvordan disse ordningene benyttes i dag, viser at ansatte i private institusjoner i snitt jobber rundt 40 arbeidsdøgn mer enn ansatte i statlige institusjoner. I dette ligger et potensial for kostnadsreduksjon i forbindelse med normering som bør utforskes (f.eks. med hensyn til om kommersielle bør brukes i større grad enn i dag og/eller gjennom endring i eksisterende statlige tariffavtaler)».

– Jeg skjønner ikke at ikke embetsverket forstår at dette er en rød klut, sier Aarskog.

Han er derimot enig med konsulentene i at staten ender med å bruke altfor mye penger på å kjøpe kostbare institusjonsplasser hos private.

– Dette har vi tillitsvalgte mast om år etter år, at staten må bygge opp egne tilbud. Det har ikke skjedd. Bufdir har fått en umulig oppgave, og har ikke fått penger til utvikle egne tilbud. Da overtar markedet med priser som eksploderer, og staten går i minus hvert eneste år.

– Poenget i rapporten er at markedet er ødelagt av de politiske signalene og at medisinen derfor er økt bruk av kommersielle?

– Det mener jeg er bare tull. Det er mange nok og store nok aktører, men de ligger nokså likt i pris. Husk at de skal ha profitt. De ansattes lønn står ikke i forhold til prisene de operere med.

– Faglig svakt

Aarskog mener at konsulentene bommer på en del av de faglige problemene og tiltakene. Særlig advarer han mot å blande målgrupper, som det heter i rapporten. Konsulentene foreslår nemlig å la ungdom med ulike problemer bo sammen, fordi kapasiteten og ressursene da vil utnyttes bedre.

– Dette er faglig svakt. Hvis en ungdom plassert etter tvangsparagraf bor sammen med en på omsorgsparagraf, skal vi da låse dørene for en og ikke for en annen? Jeg tror ikke konsulentene forstår hvor uholdbart det ville bli å jobbe der og hvor frustrerte folk ville bli. Om det ikke var utageringer før, ville det i hvert fall bli det nå. Og ansatte ville bli utslitte og sykmeldte.

Aarskog kjenner seg heller ikke igjen i at feltet nærmest er uten kriterier, standarder og kostnadskontroll.

– Dette har vi jobbet med i årevis, og vi har kommet ganske langt på noen områder. Og det er ikke sånn at ledere ikke vet hva tiltak koster. Det vet de veldig godt, men de har ikke noe valg, fordi staten ikke har bygd opp sitt eget tilbud, fastholder Aarskog.

Han hadde håpet at områdegjennomgangen skulle foreslå finansieringsmodeller som kunne sikre at de politiske målsettingene følges opp i praksis.

– Hva håper du barne- og familieministeren gjør nå?

– Hvis vedtaket om mindre kommersielle og mer ideelle og statlige institusjoner ligger fast, må statsråden snarest ta fatt i den dreiningen. Det skulle skjedd for lenge siden.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe er forelagt kritikken, og Fontene har bedt om svar på hvordan forslagene skal følges opp. Departementet ber om forståelse for at det ikke er naturlig for en avtroppende statsråd å svare på det. Fontene følger opp saken når ny statsråd er på plass.

Vi har også bedt Bufdir kommentere forslagene til et mer effektivt barnevern, men de har ikke anledning til å svare denne uka.