Hina Aslam/Dagsavisen

En barnevernssak fra Stavanger danner bakteppe for en ny Bollywood-film. Nå forteller tidligere barnevernslederen hvordan han opplevde saken.

Familiefar Anurup Bhattacharya jobbet som genforsker i Stavanger da han og hans kone Sagarika Chakraborty ble fratatt omsorgen for sin to år gamle sønn og fem måneder gamle datter i 2011.

Hovedkarakteren spilles av Bollywood-stjernen Rani Mukherjee. Hun er en av Indias mest kjente skuespillere og er gift med Aditya Chopra, som er en av Bollywoods aller mektigste filmprodusenter.

«Jo flere barn de setter i fosterhjem, jo mer penger tjener de», er en av replikkene man kan høre i traileren.

– Det er jo en bollywoodfilm, og den er nok like dramatisk som de pleier å være, sier Gunnar Toresen som var barnevernsleder i Stavanger kommune da saken utspilte seg i 2011 og 2012.

Nå er han pensjonist og poengterer at han ikke uttaler seg på vegne av Stavanger kommune, men som privatperson. Han forteller at da saken pågikk var han bundet med taushetsplikt, men nå etter over ti år vil han fortelle sin versjon av saken.

Han har sett traileren og sier at den er som forventet.

– Dette er ikke historien slik den skjedde, men filmen gjenspeiler nok de voldsomme følelsene som saken utløste i familien og i India, sier han.

Verken han eller barnevernet i Stavanger har blitt kontaktet av filmteamet som har laget filmen, noe som også bekreftes av Jone Skjelbred, kommunalsjef for Barn, unge og familie i Stavanger kommune.

Stor internasjonal oppmerksomhet

Toresen forteller at saken begynte i 2011 da barnevernet iverksatte tiltak etter bekymring knyttet til to små barn av indiske foreldre. Det ble gjennomført omfattende veiledning knyttet til samspillet mellom foreldrene og barna, forteller han.

– I løpet av tida barnevernet jobbet med familien, kom det fram store konflikter mellom foreldrene. Dette resulterte i konfrontasjoner som førte til at politiet rykket ut etter husbråk. Barnevernet fattet vedtak om å flytte barna midlertidig til beredskapshjem og valgte siden å fremme sak om omsorgsovertakelse. Fram til vedtaket i fylkesnemnda høsten 2011 framsto dette som en relativt ordinær barnevernssak, forteller han.

– Dette er ikke historien slik den skjedde, men filmen gjenspeiler nok de voldsomme følelsene som saken utløste i familien og i India, sier Gunnar Toresen, som var barnevernsleder i Stavanger da saken pågikk.

Mia Paulsen

Ifølge han mottok barnevernet etter kort tid en henvendelse fra den indiske ambassaden, som kunne fortelle at mors foreldre hadde politiske forbindelser på toppnivå i hjemlandet.

Saken fikk etter hvert eksplosiv medieoppmerksomhet etter at Ny Tid laget en reportasje om saken. Der hevdet foreldrene at årsaken til at barna var flyttet var store kulturforskjeller mellom barneoppdragelse i India og i Norge, og at barnevernet reagerte på ting som at barna sov i samme seng som mor, og at mor matet barna sine for hånd.

– Dette var overhodet ikke grunnlaget, saken hadde ingenting med kulturforskjeller å gjøre, uttaler Toresen.

Ny Tids artikkel ble oversatt og gikk viralt. Den norske ambassaden i USA ble ringt ned av indere som bodde i landet, en stor internasjonal kampanje ble satt i gang. Saken ble omtalt som «The Nightmare in Norway».

– Jeg ble snart kontaktet av sentrale myndigheter i Norge med det jeg opplevde som et politisk press for å «finne en løsning», forteller Toresen.

I India ble det gjennomført store demonstrasjoner. En sentral politiker fra Bengal gjorde saken til valgkampsak, daværende utenriksminister Sushma Swaraj engasjerte seg og saken ble løftet på høyeste hold. Både statsminister Stoltenberg og utenriksminister Støre ble involvert.

– Dette ble en sak med et uvanlig politisk engasjement i verdens nest største land. Presset mot Norge økte. Det ble flere ganger uttalt at saken truet både politisk og handelsmessig samarbeid mellom India og Norge, sier han.

Toresen sier at det snart ble åpenbart at det måtte letes etter utradisjonelle løsninger, og ifølge han ble flere bakkanaler ble tatt i bruk for å få løst saken. Den indiske president sendte en spesialutsending til Stavanger.

Løsningen ble til slutt en omforent avtale mellom partene om tilbakeføring til fars familie. Dermed fikk onkel og besteforeldre i India omsorgen for barna. Det var enighet om at barna ikke kunne bo hos foreldrene. Tingretten opphevet omsorgen på grunnlag av en privatrettslig avtale tinglyst av den indiske ambassaden, og barna ble tilbakeført til India i mai samme år.

– Ett år senere fikk saken et etterspill ved at mors familie brøt den inngåtte avtale og kidnappet barna fra fars familie, forteller Toresen, som ikke vet hva som skjedde siden.

– Riktig å gripe inn

Toresen beskriver hele saken som en voldsom opplevelse, ikke minst mediemessig. Flere indiske medier hadde reportere stasjonert i Stavanger våren 2012.

– Jeg stilte til en rekke intervjuer og ble til og med intervjuet live på indisk TV. Det var vanskelig å møte kritikken uten å kunne fortelle detaljer. I dag, 11 år senere, kan vi si litt mer. Den ensidige fordømmelsen i India avtok imidlertid noe da foreldrene selv tok konflikten sin ut i det offentlige rom. Klart det var slitsomt. Ut fra en barnevernsfaglig vurdering mener jeg fortsatt at det var riktig å gripe inn overfor familien. Men vi undervurderte fullstendig hvordan en vanlig barnevernssak på kort sikt kunne bli en internasjonal storpolitikk.

Senere har Toresen brukt erfaringene i foredrag om hvordan barnevernet bør håndtere internasjonale saker.

– Vi vurderte saken ut ifra de kriteriene som var lagt for barnevernet da, men barna var jo ikke norske statsborgere og dette skapte utfordringer. En direkte følge av India-saken og lignende saker ble at Norge ratifiserte Haagkonvensjonen og laget lovbestemmelser som regulerer saker der barn har tilknytning til andre land. Dette er bra og kan forebygge lignende konflikter, mener Toresen.

Verdens femte største økonomi

– Norge portretteres ikke i et veldig flatterende lys i traileren. Det etterlatte inntrykket i Asia etter traileren vil være at Norge er et inhumant land med et barnevern som stjeler barn. Fosterhjem omtales som en forretningsvirksomhet, sier Rina Sunder, leder for organisasjonen Det moderne India.

Ifølge henne bekreftes dette inntrykket av kommentarfeltet til traileren, der mange skriver at tårene rant da de så den.

Hun trekker fram at India er viktig for Norge, ikke minst fordi landet har verdens femte største økonomi, og er blant de fem landene i verden som har den hurtigst voksende økonomi.

– Nylig var energi- og miljøkomiteen på Stortinget på besøk i India, og for to uker siden besøkte næringsminister Jan Christian Vestre landet. Med seg hadde han en næringslivsdelegasjon. Norges mål er å øke handelen med India, og å styrke våre relasjoner til landet. Etterlatt inntrykk hos inderne er en suksessfaktor for fremtidig næringsliv, sier hun, og legger til at derfor gjelder det for Norge å hevde seg i konkurranse med andre land, sier Sunder.

Hun forteller at India kommer til å ha en arbeidsstyrke på over en milliard mennesker, noe som da blir verdens største arbeidsstyrke. India vil etter all sannsynlighet ha økende betydning for norsk næringsliv i årene som kommer, både som produksjonsland, eksportmarked og leverandør av teknologisk kompetanse.

Ifølge henne bør derfor Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og utenriksdepartementet jobbe ut ifra et mål om å redusere de negative konsekvensene for merkevaren Norge.

– Indere og asiater er langt tettere knyttet til familien enn det som er vanlig i Norge. Den indiske familiestrukturen er annerledes enn den norske familiestrukturen. For en nordmann er det nesten umulig å forstå det innfløkte samspillet som foregår mellom relasjonene, med mindre man selv er en del av en slik familie, sier hun.

Denne skolen har rustet opp til syv miljøterapeuter: – Vi fanger opp flere enn før

– Avhengig av et godt omdømme

Jone Skjelbred, som er kommunalsjef barn, unge og familie i Stavanger kommune, sier at de ikke ønsker å kommentere saken fordi ingen av de som har jobbet med denne saken jobber hos dem lenger. Dermed har de ikke nok kjennskap til saken.

– Barnevernstjenesten er avhengige av et godt omdømme. Hvorvidt denne filmen vil ha noen påvirkning på omdømmet til dagens barnevern, vet vi ikke. Vi vil følge utviklingen og vurdere om det på et senere tidspunkt er hensiktsmessig å komme med noen uttalelser, sier Skjelbred.

Til VG sier Kristin Ugstad Steinrem, avdelingsdirektør Internasjonale tjenester i Bufdir, at de også vil kommentere mer når de har fått sett filmen.

– Det er strenge vilkår i lov som må være oppfylt før det fattes vedtak om omsorgsovertakelse av barn i Norge, og et slik vedtak skal være siste utvei, sier Steinrem til VG. Hun avviser trailerens påstand om at barn plasseres i fosterhjem for profitt i Norge.

– Det er en oppfatning vi har hørt også tidligere, og det er direkte feil. Det er viktig å understreke.

Samvær i barnevernet: – Mindre rigid enn jeg trodde

Lanseres i Norge

Daglig leder ved Green Chili Entertainment, Shahzad Ghufoor bekrefter overfor Dagsavisen at de kommer til lansere filmen i Norge 17. mars. Ghufoor har i flere år vært en av de som har jobbet med å lansere Bollywood-filmer i Norge.

– Jeg tenker at dette er viktig tema som vi må tørre å snakke om. Dette temaet engasjerer meg som pappa, kulturarbeider og ikke minst meg som en flerkulturell person, Jeg vet veldig godt hvor lett misforståelse kan oppstå, sier han.

Han tror at filmen kommer til å engasjere spesielt folk i Norden, og ikke minst i Europa.

– Vi vet jo ikke om filmen kommer til å slå an, men hvis den gjør det så kan filmen få en enorm påvirkningskraft. Bollywoodfilmer blir lansert i over 150 land, sier han.