Tabbe å skille barne- og likestillingspolitikk, advarer FO
Det er mye god barnepolitikk i regjeringsplattformen, men det er en tabbe å legge likestillingspolitikken i et annet departement, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er ny barne- og familieminister.
Jan-Erik Østlie
solfrid.rod@lomedia.no
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er ny barne- og familieminister. Han overtar etter Linda Hofstad Helleland, som statsminister Erna Solberg i dag særlig takket for arbeidet med barnevernsreformen.
Likestilling, som tidligere har ligget i samme departement, flyttes over til Kulturdepartementet. FO-leder Mimmi Kvisvik er kritisk til denne endringen.
– Vi vet at det ligger mange likestillingsutfordringer i familiepolitikken, og at disse politikkområdene henger uomtvistelig sammen. Kultur er et viktig politikkområde, men jeg er ikke overbevist om at likestilling blir det viktigste i porteføljen til en kultur- og likestillingsminister, sier Kvisvik.
– Hvordan skille mellom barn og barn?
Barne- og likestillingsdepartementet har hatt ansvar for å koordinere politikken overfor funksjonshemmede. Dette er nå flyttet til kulturminister Trine Skei Grande.
– Dette handler ikke minst om rettighetene til funksjonshemmede barn. Hvordan skal man nå skille mellom barn og barn, sør Kvisvik.
Samme problem mener hun oppstår i politikken overfor mennesker som diskrimineres på grunn av sin seksuelle orientering. Kvisvik minner også om at likestilling mellom kjønnene fortsatt henger sammen med barn og familie.
– Ulikelønn, foreldrepengeordningen, likestilt foreldreskap er noen eksempler.
– Du ser ikke noen fordel i at likestilling løftes vekk fra den private sfæren?
– Man kan selvsagt se en fordel i at den nye statsråden kan konsentrere seg mer om barn, men jeg er først og fremst dette er en ulempe. Det har allerede dukket opp en del utfordringer knyttet til regjeringens politikk på dette området.
FO-leder Mimmi Kvisvik forventer at Ropstad ønsker tett samrbeid med FO.
Håvard Sæbø
• Helleland vil ikke ha flere, men flinkere ansatte i barnevernet
– Forventer at han ønsker tett samarbeid
– Hvilke forventninger har du til Ropstad?
– Min primære forventning er at han faktisk ønsker et tett samarbeid med oss, der vi kan bidra med den faglige kunnskapen direkte hentet fra virkelighetens verden. Og så forventer jeg at han lander alle baller som er kastet opp når det gjelder barnevernet, og at han revitaliserer opptrappingsplanen, sier Kvisvik.
I den ferske plattformen lover regjeringen en barnereform. Mange av løftene (se faktaboks) faller i god jord hos FO. Regjeringen vil for eksempel innføre kompetansekrav og autorisasjon for ansatte i barnevernet. Kvisvik er glad for disse punktene, men understreker at det nå trengs handling, ikke flere løfter.
Isolasjon både i fengsel og barnevern
Et mer kontroversielt forslag er at regjeringen åpner for det NTB kaller «barnefengsel». I plattformen heter det at regjeringen vil «vurdere å etablere institusjoner i barnevernet, inkludert bevegelsesrestriksjoner, som kan håndheve reglene for personer under 15 år som begår alvorlig kriminalitet, og som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre».
Frps justispolitiske talsperson, Solveig Horne, sier til Vårt Land at hun mener de spesielle barnevernsinstitusjonene er nødvendige. Hun mener barnevernet ikke har verktøy for å forhindre dannelsen av ungdomsgjenger.
– Da må vi ikke være redde for å prøve nye tiltak. Det er viktig med innskrenking av bevegelsesfrihet, sier Horne.
Kvisvik mener det er for tidlig å ta stilling til dette, og vil se nærmere på det. Hun minner om at Norge allerede har to ungdomsenheter underlagt Justisdepartementet.
– I utgangspunktet mente FO at alle barn skal være barnevernets ansvar. Når vi nå har fått to ungdomsenheter under Justis, mener jeg vi må se på hvordan vi best mulig kan bruke disse i stedet for å lage en islolasjonsstruktur a la fengsel både under barnevernet og fengselsvesenet. Jeg tror det er lurt å velge enten-eller, ikke både-og. Dette både med tanke på planlegging, drift og faglighet.
Partiet som oftest snakker om barn
Kjell Ingolf Ropstad er 33 år, kommer fra Arendal og har sittet på Stortinget siden 2009. Han er nestleder i KrF, partiet som oftest snakker om barn på Stortingets talerstol. Ordet «barn» er nevnt i 11,3 prosent av KrFs innlegg, ifølge holderdeord.no, som overvåker politikerne.
Ropstad er omstridt både i og utenfor eget parti. Hans utsagn om at hvis du kan bære fram ett barn, kan du bære fram to skapte storm på sosiale medier. Ropstad har også ved et par anledninger blitt faktasjekket av faktisk.no og kommet dårlig ut av det.
Han har måttet gå tilbake på uttalelser om at kvinner velger abort på grunn av Downs syndrom og hareskår, samt at norske barn og unge er på er på Europatoppen når det gjelder pornobruk.
• De er mest utsatt for vold og trusler. Nå skal alle på sikkerhetskurs
Regjeringens barnepolitikk
Øke barnetrygden med 7.200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år i løpet av perioden.
Innføre et «fritidskort» for alle mellom 6 og 18 år som kan dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter.
Opprettholde kontantstøtten.
Forenkle adopsjonsprosesser både utenlands og innenlands.
Styrke det forebyggende arbeidet som kan redusere risikoen for samlivsbrudd og høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
Styrke familievernet, herunder de kirkelige familievernkontorene, og ivareta deres selvstendighet som ideell virksomhet.
Styrke barnevernsbarns mulighet til medvirkning, og til å klage på tjenestene de mottar.
Utrede om det skal gjøres opptak av samtaler i barnevernssaker for å styrke rettssikkerheten.
Gjennomføre barnevernsreformen ved å gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for det kommunale barnevernet.
Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å øke andelen ideelle tilbydere av institusjonsplasser i barnevernet til om lag 40 prosent innen 2025.
Innføre kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barnevernstjenestene.
Gjennomføre kvalitets- og kompetanseløftet i kommunalt barnevern.
Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket.
Gi barn under barnevernets omsorg en bedre tilpasset skolegang.
Utvide retten til ettervern for barnevernsbarn fra 23 til 25 år.
Styrke kompetansen i barnehage og skole for å avdekke og forebygge vold og overgrep.
Styrke og videreutvikle Statens barnehus.
Styrke rekruttering av fosterhjem og bedre ettervernet for fosterhjemsbarn.
Gjennomgå og bedre vilkårene for fosterfamilier.
Utarbeide en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.
Styrke samarbeidet mellom politi, barnevern og skole.
Flere saker
Ingrid Marie Bjølstad er i dag rusfri. Det takker hun Molde behandlingssenter for.
Hanna Skotheim
– Jeg tror ikke jeg hadde levd i dag uten Molde behandlingssenter
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim
Den 60 år gamle mannen hadde rusa seg i 30 år. Nå er behandlingsstedet i fare
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim
Rusinstitusjoner avvikles i Oslo: – Vi er urolige for hva dette betyr
Unio og Akademikerne streiket i statsoppgjøret i år. Onsdag kom den endelige avgjørelsen.
Beate Oma Dahle / NTB
LO Stat tapte i Rikslønnsnemnda. Det blir avtalen medlemmene ikke ville ha
– Lønn er viktig for både kvinner og menn som vil bli sosialarbeidere, sier FO-leder Marianne Solberg. Her med Claus Moxnes Jervell.
Kasper Holgersen
Flere menn må inn i sosialarbeider-yrket: – Vi må si til gutta at vi trenger dem
FO-leder Marianne Solberg kom med en tydelig beskjed til NHO.
Simen Aker Grimsrud
FO-lederen på streikemarkering: – Kom ikke og tilby oss småpenger
Regjeringens barnepolitikk
Øke barnetrygden med 7.200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år i løpet av perioden.
Innføre et «fritidskort» for alle mellom 6 og 18 år som kan dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter.
Opprettholde kontantstøtten.
Forenkle adopsjonsprosesser både utenlands og innenlands.
Styrke det forebyggende arbeidet som kan redusere risikoen for samlivsbrudd og høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
Styrke familievernet, herunder de kirkelige familievernkontorene, og ivareta deres selvstendighet som ideell virksomhet.
Styrke barnevernsbarns mulighet til medvirkning, og til å klage på tjenestene de mottar.
Utrede om det skal gjøres opptak av samtaler i barnevernssaker for å styrke rettssikkerheten.
Gjennomføre barnevernsreformen ved å gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for det kommunale barnevernet.
Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å øke andelen ideelle tilbydere av institusjonsplasser i barnevernet til om lag 40 prosent innen 2025.
Innføre kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barnevernstjenestene.
Gjennomføre kvalitets- og kompetanseløftet i kommunalt barnevern.
Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket.
Gi barn under barnevernets omsorg en bedre tilpasset skolegang.
Utvide retten til ettervern for barnevernsbarn fra 23 til 25 år.
Styrke kompetansen i barnehage og skole for å avdekke og forebygge vold og overgrep.
Styrke og videreutvikle Statens barnehus.
Styrke rekruttering av fosterhjem og bedre ettervernet for fosterhjemsbarn.
Gjennomgå og bedre vilkårene for fosterfamilier.
Utarbeide en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.
Styrke samarbeidet mellom politi, barnevern og skole.
