Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

LO Stat ble ikke enige med staten i forhandlingene om statsoppgjøret. Nå havner de i mekling. De tre andre hovedsammenslutningene er enige med staten.

– Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sier Elisabeth Steen, leder i LO Stat.

Nå blir det mekling, med frist ved midnatt 27. mai.

– For lite sentralt tillegg

YS Stat, som er på samme avtale som LO Stat, har takket ja til en avtale der 25 prosent av potten gis som et sentralt tillegg, og 75 prosent går til lokale forhandlinger.

LO Stat krevde ved oppstart av forhandlingene at hele potten skulle gis som sentrale kronetillegg.

Både Unio og Akademikerne har signert avtaler der 100 prosent av lønnstilleggene skal gis som lokale tillegg.

LO Stat-leder Elisabeth Steen er lite fornøyd med forhandlingene.

– Dette forhandlingsbruddet må staten ta på seg ansvaret for. Vi mener vi viste vilje til å finne fram til en løsning i forhandlinger, men at motparten ikke gjorde det samme. De ville åpenbart til Riksmekleren også i år. Og da får vi ta turen dit, sier Steen.

Tar kampen i mekling

LO Stat krevde generelle kronetillegg fordi de mener det best sikrer reallønnsvekst for medlemmene.

– Det kravet vendte staten tommelen ned for. Statens primære ønske er at det meste av disponible midler skal forhandles lokalt. All erfaring viser at dette gir større ulikhet, sier hun.

Dette kravet kommer LO Stat til å ta med videre i meklingen.

– Det er gjennom store sentrale tillegg vi kan sørge for en rettferdig fordeling. Det kommer vi til å kjempe videre for i mekling, sier hun.

FO: – Umulig å akseptere

Nestleder Jannicke Larsen har representert FO i forhandlingsdelegasjonen til LO Stat.

– Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Tilbudet var umulig å akseptere, sier Larsen.

Jannicke Larsen er nestleder i FO.

Hanna Skotheim

Når for mye av pengene skal fordeles lokalt, svekkes kampen for likelønn, påpeker nestlederen.

– All erfaring viser at dette gir større ulikhet. Det er gjennom store sentrale tillegg vi kan sørge for en rettferdig fordeling. Det kommer vi til å kjempe videre for i mekling, sier Larsen.

Skylder på staten

NTL, det største enkeltforbundet i staten, kaller forhandlingene veldig krevende.

– Staten har tvunget fram dette bruddet. Vi var klar over at forhandlingene kom til å bli veldig krevende, men det staten la på bordet, er ikke i nærheten av å sikre et resultat vi kan gå med på. Skal dette lande, trenger vi hjelp av Riksmekleren, sier forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok. 

NTL gikk inn i forhandlingene med ambisjon om å øke lønna til medlemmene, og at mest mulig skulle skje gjennom sentrale tillegg.

Slik gikk det ikke.

– Vi fikk positive signaler fra staten ved oppstart av forhandlingene, både om behovet for samordna lønnsdannelse mellom de ulike avtaleområdene og om at det skal gis et sentralt tillegg. Til tross for dette var det ikke mulig å komme til en forhandlingsløsning, sier Barsok. 

Forbundslederen kaller det «oppsiktsvekkende» at staten har signert avtaler med de tre andre hovedsammenslutningene.

Fornøyd arbeidsgiver

Regjeringen er glade for å ha blitt enige med tre av de fire arbeidstakerorganisasjonene.

– Dette er et mellomoppgjær der vi bare forhandler om økonomi. Det er positivt at vi nå har kommet fram til en forhandlingsløsning innenfor ramma av frontfaget som vil bidra til ei mer samla lønnsdannelse i staten, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Ved oppstarten av forhandlingene het det i statens krav at de ulike avtalene i staten kan skape lønnsforskjeller mellom ansatte i samme stillingsgrupper, kun på bakgrunn av hvor de er organisert. Staten mener dette gjør det «krevende å føre en helhetlig og effektiv lønnspolitikk».

Det var grunnen til at staten vil ha en «samordnet lønnsdannelse mellom de ulike avtaleområdene».

For avtalene til Akademikerne og Unio ble det 2,2 prosent lønnstillegg, etter at glidning og overheng er trukket i fra ramma på 4,4 prosent.

YS Stat hadde 2,4 prosent i «friske penger» som skal fordeles.