Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Stadig flere barn mellom fem og fjorten år siktes. Det viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). De fleste av dem er mellom tretten og fjorten år.

Vold og mishandling, seksuallovbrudd, tyveri og skade på eiendom er blant det de siktes for. Dette synes ungdomskontakt i Verdal kommune, Camilla Johansen, er bekymringsfullt.

– Jeg opplever at barn og unge blir eksponert for de voksnes verden tidligere og i større grad enn før, og det tror jeg i stor grad handler om påvirkning utenifra. De påvirkes for eksempel mye av det de ser på i sosiale medier, sier Johansen som er utdannet sosionom.

Hun vet at flere barn og unge bruker mye tid på ulike sosiale plattformer som Tik Tok og Snapchat. Flere ser også på porno. Johansen mener alle de timene barn og unge bruker bak skjermene sine og det de eksponeres for der, kan være en av flere årsaker til at flere unge begår kriminelle handlinger. 

Må bli mer bevisste

Fra 2014 og fram til i fjor skjedde det en endring i alderen til dem som siktes for seksuallovbrudd, ifølge tall fra SSB. Det er nå mer en dobbelt så mange siktede i alderen 12 til 18 år enn i årene før 2015. De fleste er mellom 14 og 15 år.

Bildedeling er årsaken til flere seksuallovbrudd. Dette kunne politiet også bekrefte til NRK mandag da de sa at barn helt ned i 12-årsalderen sender videoer med ekstremt innhold videre til vennene sine. I forbindelse med at politiet i større grad opplever at barn og unge deler bilder og videoer av vold og andre uønskede hendelser i sosiale medier, har de laget kampanjen DELE=DELTA

I Verdal jobber Johansen og hennes kollegaer med å bevisstgjøre foreldrene på telefonbruk.

– Når foreldre lærer barna sine å sykle, springer de gjerne etter og holder litt på setet. Men når de gir telefonen til et barn, gir de dem hele verden og lar det ofte være med det.

Hvordan møter vi ungdommen?

Johansen kan generelt vise til positive resultater når det kommer til kriminalitet blant unge i Verdal. Hun tror det tette samarbeidet med blant annet politiet har mye å si. I politiet er de blitt mer bevisste på at de skal tenke forebygging i alt de gjør. Flere i politiet har også vært på kurs i hvordan de bør møte folk.

– Det har skjedd en stor utvikling i alle apparatene i kommunen som møter barn og unge. De tenker i større grad på hjelp fremfor straff, har stort fokus på gode menneskemøter og at det skal være korte linjer mellom hjelpetjenestene. Så bruker vi å si at det ikke finnes vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig.

Johansen mener hele samfunnet i Verdal er med på den gode oppdragelsen barn og unge. Innbyggerne må møte ungdommene på en god måte, understreker sosionomen. Johansen ble påmint hvor viktig det er da hun hørte at det hadde vært nasking på en butikk i nabokommunen. Da hun spurte de ansatte om de pleide å snakke med ungdommene som bruker å henge på senteret, sa de nei.

– Da oppfordret jeg dem til å gå ut til dem med en bolle og prate med dem. Det er verre å gjøre noe mot en person som du synes er hyggelig. Akkurat som at det er vanskeligere for ungdommen å gjøre hærverk på ungdomshuset hvis de er glad i å være der.

Bekymret for de unge

Sosionomene Emilie Hvistendahl Moe og Ole Bjørn Gautefall er også bekymret for at stadig yngre barn og unge begår kriminelle handlinger. De to jobber ved Forebyggende avdeling i Kristiansand og jobber for å hindre rus, kriminalitet og psykososiale utfordringer hos barn og unge. De tror pandemien kan ha påvirket handlingene deres, særlig for de yngste som har mistet to år med sosialisering. De forteller også at skoler og fritidstilbud uttrykker bekymring for at stadig yngre truer og skaper en fryktkultur.

Sosionomene Emilie Hvistendahl Moe og Ole Bjørn Gautefall.

Privat

Og så i Kristiansand er de som jobber forebyggende, oppmerksomme på telefonbruken til de unge og er bevisste på at det skjer mer på telefonene til de unge enn de voksne får med seg. Sosionomene mener foreldre alltid kan bli mer bevisste på bildedeling og at de bør minnes på de negative sidene ved å ha en mobiltelefon. Samtidig er de klar over at det kan være en vanskelig kamp å ta, da telefonen på mange måter også kan ha positiv innvirkning på det sosiale livet.

– Tjenestene må spille på lag

Mye av det de to sosionomene ser blant barn og unge handler om rus, utenforskap og kriminalitet. Dette ser de på som symptomer på bakenforliggende årsaker og er nettopp det de ansatte forsøker å fange opp. For å klare det er de opptatt av å være der ungdommen er. Håpet er at ungdommen ser at de kan ta i bruk de voksne til å finne veien videre. Desto viktigere er det at ungdommene er motivert til å ta imot hjelp, noe Emilie Hvistendahl Moe synes kan være utfordrende.

– Enten fordi de ikke tenker at rus er så skadelig som vi voksne sier eller fordi de ikke vil skuffe foreldrene sine ved å fortelle dem hva de gjør og helst vil ordne opp selv.

Godt tverretatlig samarbeid er også viktig, mener Hvistendahl Moe.

– Tjenestene må spille på lag for ungdommens beste og så må vi ha tid til å bygge relasjoner med dem, ha tid til å være kreative og ha tilbud som gir mening for den det gjelder, sier hun.

En egen kjernegruppe er et eksempel på et konkret tiltak avdelingen benytter for å forebygge at ungdom havner på skråplanet. Gruppa skal finne løsninger på hva som kan hjelpe en ungdom. De ser også på hva som kan gjøres for foreldrene. Ungdommen sitter selv i gruppa sammen med foresatte. Resten av gjengen består av en fra forebyggende seksjon i politiet, en fra forebyggende avdeling og noen fra skolen og fritidstilbudet.

I disse dager er det også satt i gang en kartlegging i kommunen for å se hvordan man kan forebygge og møte seksuell krenkende atferd blant unge. Og så er det kommet på plass et eget uteteam som heter Gatepuls. De samarbeider med blant annet Forebyggende avdeling og Ungdomstjenesten i Kristiansand og ble etablert fordi kommunen ser hvor viktig det er å møte ungdommene der de er. Foreldrenettverk på skolen er også et eget tiltak som politiet oppfordrer skolene til å ha. Disse deltar forebyggende avdeling på ved behov eller spesielle anledninger.

Viktig å ta på alvor

Kriminolog Stian Lid har forsket en del på forebygging av kriminalitet, også blant ungdom. Han mener tall over registrert kriminalitet svinger og påvirkes av mange forhold. Både hva ungdommen gjør og tilbøyeligheten til å anmelde. Det at flere unge anmeldes for kriminalitet, kan nødvendigvis ikke kun forklares med at flere unge begår kriminalitet, understreker han.

– Man skal være varsom med å hause opp endringer i registrert kriminalitet, sier Lied.

Stian Lid, kriminolog og forsker ved OsloMet. Bilde er tatt i forbindelse med at han og hans forskerkollegaer ble intervjuet om forebyggende tiltak.

Hanna Skotheim

Samtidig mener han det er noen bekymringsfulle trekk i samfunnet som det er viktig å ta på alvor. Bildedeling er et slikt trekk.

– Ungdommer har alltid vært involvert i voldshendelser så det er ikke et nytt fenomen i seg selv. Nå ser vi at voldshendelser filmes og spres på sosiale medier. Det kan eskalere konflikten. Opplevelsen av å være krenket, og behovet for å gjenopprette respekt og ære er også trekk ved dagens ungdomskultur som kan forklare voldsbruk og at konflikter raskt eskalerer, og det er bekymringsfullt. 

Lid mener det er viktig med rask konflikthåndtering, gitt at det stemmer at konflikter raskt eskalerer.

– Det å ha mekanismer lokalt til å oppdage, løse og håndtere konflikter, både før det har skjedd vold og etterpå, det er veldig viktig.

Teknologien kom først, tiltakene etter

I januar skal etter planen han og flere forskere fra OsloMet lansere resultatene etter å ha evaluert tre forebyggende tiltak i hovedstaden. I studiene som er blitt gjort, har Lid sett at det er blitt sterkere bevissthet rundt seksuallovbrudd blant de som jobber med barn og unge.

– Men det har muligens kommet litt sent. Teknologien kommer først og så kommer tiltakene etterpå. Det handler om å henge med i svingene.

Les mer om kriminalitet og forebyggende tiltak her:

I Verdal kan de bygge opp forebyggende tilbud til ungdom som varer. Det er ikke hverdagskost andre steder.

Skyteepisodene rystet hele Oslo. Slik arbeider fagfolkene for å forebygge at det skjer igjen

Råd til dere som jobber med ungdom i utsatte miljøer