JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

I denne kommunen er de som jobber med ungdom, skjermet for kutt

I Verdal kan de bygge opp forebyggende tilbud til ungdom som varer. Det er ikke hverdagskost andre steder. – Politikere i andre kommuner må tørre å prioritere, mener faglederen for enheten ungdomsarbeid.
Camilla Johansen er en av ungdomskontaktene i kommunen.

Camilla Johansen er en av ungdomskontaktene i kommunen.

Hanna Skotheim

Camilla Johansen er en av ungdomskontaktene i kommunen.

Camilla Johansen er en av ungdomskontaktene i kommunen.

Hanna Skotheim

17.03.2022
09:14
17.03.2022 12:59

hanna@lomedia.no

«Han kjøre E6, den strakaste vei'n», synger DDE ut av høyttalerne inne på ungdomshuset Panzer. Klokka har enda ikke passert fire, men i lokalene vrimler det allerede av glade ungdommer. I et hjørne sitter seks jenter og tegner på sine egne sko, og rundt et bord sitter noen gutter og ser på mobilene sine. Ved biljardbordet står ungdomskontakt og sosionom Camilla Johansen foroverbøyd. Ungdommen hun spiller mot står ved siden av og følger med idet hun slår den hvite ballen. Panzer er en av flere plasser Johansen oppsøker i løpet av en uke. Hun jobber også oppsøkende på de to ungdomsskolene og den ene videregående skolen i byen og ute der ungdommene ellers henger.

For Idar og mange av de andre 8. klassingene i Verdal er ungdomshuset Panzer er trygt sted å være.

For Idar og mange av de andre 8. klassingene i Verdal er ungdomshuset Panzer er trygt sted å være.

Hanna Skotheim

En tjeneste som ofte ryker

I 2018 ble ungdomskontaktene i kommunen samlet til én enhet sammen med ungdomshuset og miljøteamet på ungdomsskolene. Selv om det den gang var behov for å spare penger, har det siden da vært bestemt at ungdomsarbeidet videreføres på samme nivå.

Når en kommune må spare penger, er det ofte de ikke-lovpålagte tjenestene som ryker. Men det skjedde altså ikke i Verdal. I stedet ble miljøterapeutene i ungdomsskolen, ungdomskontaktene og det lokale ungdomshuset samlet til enheten ungdomsarbeid og skjermet i de årlige budsjettrundene i kommunen.

– Mange kommuner får ad hoc-tiltak for å avverge en situasjon hvis den oppstår og så forsvinner de. Det har vi sluppet å tenke på. Vi har fått lov å stå i tiltakene som er blitt etablert. Vi har fått prøvd de ut, lekt oss med dem og utviklet dem for å gjøre dem bedre, sier fagleder for enheten Siri Kristin Strand.

Leder for ungdomsarbeid, Siri Kristin Strand, står utenfor lokalene der ungdomshuset Panzer er. Det er en av tilbudene i enheten.

Leder for ungdomsarbeid, Siri Kristin Strand, står utenfor lokalene der ungdomshuset Panzer er. Det er en av tilbudene i enheten.

Hanna Skotheim

Enheten består av til sammen seks ansatte som jobber hundre prosent og fire ansatte som deler på en hundre prosent stilling.

– Må tørre å bruke penger

Så hvorfor gjør ikke alle kommuner det samme som Verdal? Da må de i så fall prioritere ikke-pålagte tjenester, mener Strand.

– De må tørre å bruke penger på det. Her i kommunen er det de politiske prioriteringene som har gjort at vi har klart å bygge opp dagens forebyggingstiltak, sier hun.

Strand tegner følgende eksempel: Hvis alle tjenester i en kommune må forholde seg til at de må kutte tre til fem prosent av sitt budsjett hvert år, hadde en stor del av stillingen til en ungdomskontakt røket. Ettersom ungdomsarbeid er en liten tjeneste, besluttet administrasjonen i kommunen at det ville hatt for store konsekvenser å kutte i tilbudet. Dermed ble tjenesten skjermet.

Ingrid Sofie er blant 8. klassingene som har kommet til ungdomshuset Panzer denne dagen. Ved siden av henne sitter Lea.

Ingrid Sofie er blant 8. klassingene som har kommet til ungdomshuset Panzer denne dagen. Ved siden av henne sitter Lea.

Hanna Skotheim

Strand opplever at kommunen og politikerne har troa på at langsiktige tiltak funker, og det er hun glad for.

Prioriterer ungdommen

Kommunalsjefen for oppvekst i kommunen, Harald Morten Steen, er fersk i rollen, men kjenner seg godt igjen i det Strand sier. Han har planer om å legge seg på samme linje som sin forgjenger. Det vil si: Fortsette å prioritere det forebyggende arbeidet mot ungdom. Ja, for han vil ikke si at enheten ungdomsarbeid skjermes, men at den prioriteres.

– I de årlige budsjettprosessene må alle ikke-lovpålagte oppgaver legges på bordet, og så må det formidles til politikerne hvor viktig ungdomsarbeidet er, sier kommunalsjefen.

Og til nå er dette altså blitt prioritert.

– Jeg opplever at politikerne er med på det så lenge de er godt informert om arbeidet, sier Steen.

Tidligst før jul ønsket kommunestyret at administrasjonen skulle skjerme miljøteamet og helsesykepleiere i skolene hvis årsverk må reduseres. Dette skjedde nettopp fordi politikerne så hvor avgjørende miljøtiltak og forebyggende arbeid i skolen er.

Som tidligere rektor, mener Steen at han kjenner godt til potensielle ungdomsutfordringer. Han er spent på hvilke konsekvenser pandemien vil få, og mener potensielle utfall er et viktig argument for å fortsette satsingen på ungdomsarbeid og passe på at fritidsarenaer blir ivaretatt.

– Trasig

Med enheten ungdomsarbeid er miljøterapeuter i skolen en selvfølge. Slik er det slett ikke overalt. Derfor startet en gjeng vernepleiere et opprop for å lovfeste miljøterapeuter i skolen for over et år siden. Siden den gangen har de samlet over 10.000 underskrifter, og Kunnskapsdepartementet har sagt at de er positive til lovforslaget og ønsker å samarbeide.

Men det er ikke bare i skolen miljøterapeutene er en selvfølge. I Verdal er de også er ute i felt sammen med ungdomskontaktene, og de jobber opp mot hjemmet til en ungdom eller ulike fritidsaktiviteter.

Annette Hermann leder miljøteamet i Verdal. De er også en del av enheten ungdomsarbeid.

Annette Hermann leder miljøteamet i Verdal. De er også en del av enheten ungdomsarbeid.

Hanna Skotheim

Når enheten er skjermet, er det ingen prosjektmidler som går ut. Det betyr at tiltak som er satt i gang ikke blir borte etter så og så mange år slik de blir mange steder. Dette kunne forskere fra OsloMet bekrefte at er tilfelle i en tidligere artikkel om forebygging av ungdomskriminalitet i hovedstaden.

Camilla Johansen synes det er trasig at ikke flere kommuner har langvarige forebyggende tiltak som oppsøkende sosiale ungdomstjenester og faste miljøterapeuter. 

– Det blir ikke mindre viktig med disse rollene. Vi har selv vært i den posisjonen hvor vi ikke har vært lovpålagt. Det medfører mye dokumentering og frykt for kutt, og det er belastende over tid, sier sosionomen.

Camilla Johansen.

Camilla Johansen.

Hanna Skotheim

Kommuner ser til Verdal

1. januar i år trådte oppvekstreformen i kraft. Det har betydd mer ansvar til kommunene. Fagleder Siri Kristin Strand mener reformen gjør at kommunene må tenke enda mer på forebygging og tidlig innsats.

– Vi i Verdal blir av andre tjenester snakka om som et viktig innsatsområde for å nå målene i oppvekstreformen, sier Strand.

Hun forteller at andre kommuner besøker Verdal for å se hva de gjør. De får også ofte e-poster eller telefoner med spørsmål om hvordan de organiserer seg. Trøndelagskommunen har derimot ikke alltid vært et godt eksempel. Da Aker skulle bygge oljeplattformer i den lille byen på 90-tallet, var det mange som flyttet dit med familiene sine. Mange flere innbyggere, lite bygg og fritidstilbud, skapte flere utfordringer. Mange ungdommer begynte å kjede seg, og de resulterte i ungdomskriminalitet og problemer knyttet til rus.

Da Verdal i tillegg havnet på Robek-lista på tidlig 2000-tallet, skal politikerne ha vært tydelige på at de skulle satse på forebygging så fort de hadde karret seg på beina igjen.

På ungdomshuset Panzer kan ungdommen bare være. Denne dagen har mange av jentene bestemt seg for at de skal pynte litt på skoene sine.

På ungdomshuset Panzer kan ungdommen bare være. Denne dagen har mange av jentene bestemt seg for at de skal pynte litt på skoene sine.

Hanna Skotheim

Blir i jobben

Og det har det gjort, i hvert fall ifølge Kristin Strand. I tillegg til å være fagleder, er hun kriminalitetsforebyggende rådgiver og har tett kontakt med politiet. Det er ikke et samarbeid som har kommet over natta, men som det har tatt flere år å etablere og som de i dag nyter godt av.

Slikt tar tid, akkurat som at det tar tid å bli kjent med ungdommene. Ved at enheten har vært skjermet for kutt, har de ansatte fått muligheten til nettopp det. I tillegg blir stillingene mer forutsigbare. Det mener Strand har gjort at ansatte har blitt i jobbene sine.

– Ja, hadde ungdomskontakten bare vært et prosjekt, hadde vel ikke du sittet her i dag, Camilla. Det hadde ikke jeg heller.

Camilla Johansen nikker. Hun trives godt i jobben og har god kontakt med mange av ungdommene. Når hun møter dem ute der de henger, pleier de å hilse på. De slår også gjerne av en prat. Politiet pleier å bli møtt på en litt annen måte.

– Vi er ikke som politiet som kommer for å avslutte noe. Vi er bare trygge voksne som er til stede, har korte pekefingre og store ører, sier hun.

Idar viser ungdomskontakt Camilla Johansen noen videoklipp på mobilen. Når han viser et klipp fra krigen i Ukraina, blir stemningen en helt annen.

Idar viser ungdomskontakt Camilla Johansen noen videoklipp på mobilen. Når han viser et klipp fra krigen i Ukraina, blir stemningen en helt annen.

Hanna Skotheim

17.03.2022
09:14
17.03.2022 12:59