Sondre bodde på krisesenteret med barna sine i flere måneder. Han er anonymisert av hensyn til seg selv og de rundt seg.
Hanna Skotheim
«Sondre» rømte fra voldelig kjæreste: – Politiet trodde ikke på at jeg var utsatt for vold
Da Sondre kom seg vekk fra sin voldelige kjæreste, visste han ikke at det fantes et krisesenter for menn. Det at menn og kvinner bodde der sammen, overrasket ham enda mer.
hanna@lomedia.no
Hun hadde vært voldelig mot ham flere ganger. Likevel ble han. Tenkte det var best å holde familien samlet. Hun hadde jo også lovet at hun skulle bli bedre, og han ville ikke forlate en han tenkte var syk.
Men den dagen hun også rørte barna, var det ikke lenger noen tvil. Sondre pakket sakene, tok med seg ungene og dro.
– Jeg ser nå at det ikke var sunt å holde ut så lenge. Det er mange tidspunkt jeg skulle ha dratt. For eksempel da jeg involverte politiet første gang, sier Sondre til Fontene.
Sondre er ikke mannens virkelige navn. Fontene kjenner identiteten hans, men han er anonymisert av hensyn til seg selv og familien.
Visste for lite
Det var først andre gangen politiet og barnevernsvakta kom hjem til dem, at Sondre skal ha fått høre om at det fantes et krisesenter. Tredje gangen fikk han litt mer informasjon og et nummer han kunne ringe. Selv om Sondre opplevde at de tok han mer på alvor da og at de trodde på han, forsto han fortsatt ikke helt hva krisesenteret kunne gjøre for ham. Og var det i det hele tatt et tilbud for menn?
– Hvis jeg hadde visst mer om tilbudet, hadde jeg dratt dit med en gang, sier Sondre.
Han fikler med hendene. Dette er vanskelig å snakke om. Sondre så aldri for seg at han, av alle, skulle havne på et krisesenter.
Hanna Skotheim
– Det er godt at det finnes sånne steder og de ansatte var snille, men det var vanskelig å miste friheten på den måten.
Det aktuelle politidistriktet og barnevernsvakta er også anonymisert i saken. Les deres kommentarer nederst i saken.
Ikke alene
Mange vet at krisesentrene eksisterer, men få vet at de har tilbud for menn. Det viser tidligere studier. Funn viser også at menn ofte ikke tar kontakt med hjelpeapparatet med en gang, da de gjerne bruker tid på å erkjenne og bearbeide volden de har vært utsatt for.
Dette kjenner Sondre seg igjen i.
– Det har vært hardt å akseptere. Derfor tok det også tid før jeg søkte hjelp.
Under samtalene Sondre hadde på krisesenteret, forsto han at det er mange menn som utsettes for vold av en partner.
For Sondre hjalp det å vite at han ikke var alene.
– Bør ikke separere kvinner og menn
Det fikk han også raskt bekreftet da han kom til Romerike krisesenter første gang. Der var det allerede et par menn. Men så var det også en del kvinner som bodde der med sine barn. Det overrasket Sondre. Han trodde kvinner og menn var separert, noe de også skal være, ifølge krisesenterloven. Men ved dette krisesenteret er det blitt gjort et unntak fra loven i to år for å se om det egentlig er nødvendig å skille kjønnene. Fontene har tidligere skrevet om forsøket, og du kan lese mer om det her.
Her er et av fellesarealene hvor Sondre kunne møte på de andre kvinnene på krisesenteret. I et annet rom er det laget lekerom for barna.
Hanna Skotheim
I starten følte Sondre at kvinnene så en ekstra gang på ham når han gikk forbi i gangene. Han tenkte at de kanskje var skeptiske og ga dem plass slik at de ikke skulle føle seg utrygge. Men så fort de skjønte at han var der av samme grunn som dem, gikk det fint.
Sondre syntes det var betryggende å se at andre kvinner er snille. Han syntes også det var fint at barna hans fikk møte kvinner som oppførte seg vanlig og som tok seg av egne barn. Han tror også de andre barna hadde godt av å kunne leke og ha det fint sammen med han, en annen mann.
På Romerike krisesenter plasseres vanligvis menn alene på en avdeling avskåret fra de andre kvinnene og fellesarealene. Hvis det hadde vært sånn da Sondre kom dit, hadde det gjort oppholdet mye vanskeligere, sier han.
Det at Sondre fikk bevege seg rundt på avdelingen og ta en kaffe med de andre på huset, hjalp mye på psyken.
– Krisesentrene bør ikke separere kvinner og menn, sier han.
For barnas skyld
Det var mange lange og søvnløse netter på Sondre i løpet av de månedene han var på krisesenteret. Ofte satt han bare på gulvet og stirret tomt utover i rommet eller så gikk han inn på badet. Da unngikk han at barna hørte ham gråte.
Resten av døgnet forsøkte Sondre å være sterk for barnas skyld. Han var ganske åpen om hvorfor de skulle bo der på krisesenteret i en periode og han forsøkte å gjøre det koselig på det ellers sterile rommet de fikk tildelt. Ettersom det var jul mens de bodde der, kjøpte han blant annet inn julenisser som han pyntet med.
– Det var for barnas skyld, sier han.
– Litt for din skyld også, eller?
– Ja, litt, sier han og smiler.
Hanna Skotheim
Behandles menn og kvinner likt?
Det sitter kanskje litt løsere nå, smilet. Sondre har funnet et nytt sted og bo for han og barna, han sover bedre og har nettopp begynt å jobbe litt igjen. Men det er fortsatt veldig ferskt. Og han tenker en del på at han synes han ble urettferdig behandlet fordi han er mann.
Sondre mener hjelpeinstansene må bli bedre til å opplyse om krisesentrene. Da sikter han særlig til politiet og barnevernsvakta. Sondre kunne også ønske at de hadde et mer åpent sinn i møte med menn:
– Politiet og barnevernsvakta trodde ikke på at det faktisk var jeg som hadde blitt utsatt for vold. Hvis det var omvendt, tror jeg at jeg hadde blitt bortvist med en gang. Og så hadde ekskjæresten min blitt sendt på krisesenter.
Må nå ut til flere
Renate Iversen er leder for forsøket og HR-ansvarlig ved Romerike krisesenter. Hun mener Sondres historie er et godt eksempel på at de må nå ut til flere om at de finnes.
– Det er viktig at hjelpeapparatet har kjennskap til at også menn utsettes for vold i nære relasjoner. Og at krisesentrene også har tilbud til menn, sier hun.
Renate Iversen er prosjektleder for forsøket hvor de ikke skiller menn og kvinner fra hverandre på krisesenteret.
Hanna Skotheim
Det er ikke sånn at det finnes krisesentertilbud til menn alle steder, men det er et krav i krisesenterloven at alle kommuner skal ha det.
– Ettersom det dessverre er vanlig at folk ikke har hørt om krisesentrene, er det fint at politi og barnevernsvakt sender voldsutsatte videre til oss, sier hun.
Iversen informerer om at hjelpeapparatet kan kontakte krisesenteret for å drøfte situasjoner de står i med sine brukere. Det er heller ikke sånn at du må bo på krisesenteret for å få hjelp. Du kan også bare komme dit på samtaler, understreker hun. Iversen mener flere samarbeidspartnere ikke kjenner til at krisesentrene også har rene samtaletilbud.
Kan være mer nøye
Fontene har snakket med barnevernsvakta og politiet som rykket ut da Sondre kontaktet dem. Disse holdes også anonyme av hensyn til de involverte i saken, men de uttaler seg på generelt grunnlag.
Lederen ved barnevernsvakta kjenner seg ikke igjen i at de behandler menn og kvinner ulikt, og sier de samarbeider mye med krisesenteret.
– Hvis en mann som har vært voldsutsatt føler at han ikke er blitt tatt på alvor, er det beklagelig. Vi ønsker at de som trenger støtte og hjelp skal ha samme opplevelse, uavhengig av kjønn. Men så kan det jo ha skjedd noe i en bestemt sak som gjør at situasjonen oppleves annerledes av de ulike partene.
Lederen mener de er bevisst på å markedsføre krisesenteret, men erkjenner at de kan være mer nøye når de er i kontakt med voldsutsatte menn.
– De har kanskje generelt mindre informasjon enn hva kvinner har, siden tilbudet har eksistert lenger for kvinner og er mer kjent som det ute i samfunnet.
Vurderer saker ulikt
Politioverbetjenten i det aktuelle distriktet mener også at politiet samarbeider bra med krisesentrene og at de kjenner godt til tilbudet de har. Men han erkjenner at kompetansen alltid vil være ulik hos de ansatte av ulike grunner. De som er ute og kjører patrulje, må for eksempel tilegne seg kunnskap om mye.
– Det vil alltid være slik at fagmiljøet rundt vold i nære relasjoner, vil kjenne til tilbudet hos krisesenteret best. I resten av politiet vil det være enkelte som kjenner dette godt og andre som ikke har den samme kompetansen.
– Eksisterer det en holdning blant «hjelperne» om at det «kun» er kvinner som utsettes for vold og at det er menn som er voldsutøveren?
– Det er et faktum at politiet har veldig få saker, både anmeldte og ikke anmeldte, hvor det er menn som er fornærmet. Jeg som fagansvarlig for vold i nære relasjoner mener ikke at det eksisterer en slik holdning i politiet. Men når det i all hovedsak er kvinner som er fornærmet i saker med vold i nære relasjoner så kan det være utfordrende når politiet skal løse oppdrag eller saker hvor det er menn som er fornærmet. Det kan føre til at vi innledningsvis ikke klarer å vurdere disse sakene på samme måte som vi gjør når det er kvinner som er fornærmet.
Politioverbetjenten vil heller si at det er behov for mer kompetanse, enn at det er en dårlig holdning blant «hjelperne».
