Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Hvilke faggrupper skolen ansetter er mindre viktig. Da teller det mer at skoleledelsen trekkes aktivt inn og at det finnes gode planer for hvor hvordan kompetansen skal utnyttes. Det framgår av Hva lærerne ikke kan!, en fersk rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Som ledd i prosjektet Et lag rundt eleven, har Kunnskapsdepartementet bedt AFI skissere modeller som kan prøves ut i skolen. Hensikten er å bedre læringsmiljøet og frigjøre tid for lærerne til å undervise.

Les også: Høyre åpner for flere sosialarbeidere i skolen

Opp til hver ansatt

Forskerne tar utgangspunkt i internasjonal forskning om flerfaglig arbeid i skolen. Flere studier tyder på at sosialfaglig personal, helsesøster og lærerassistenter har positiv effekt, «dog små til moderate», som det heter i AFI-rapporten.

I Norge og Norden finner forskerne store variasjoner i de ulike profesjonenes tilsettingsforhold og rolle i skolen. Hvordan sosialarbeidere jobber i skolen «synes i stor grad å være opp til medarbeidernes eget entrepenørskap, og gruppa synes å ha varierende oppmerksomhet hos skoleeiere og skoleledere», fastslår forskerne i rapporten.

– Ofte settes det inn ressurser for å løse et problem. Men det er nesten ikke et eneste problem i skolen som ikke er et samspillsproblem. Hvis skolen skal utnytte ressursene bedre, må ledelsen engasjere seg, det må være en tydelig plan for å utvikle hensiktsmessig oppgavefordeling og samspill, råder AFI-forsker Øyvind Pålshaugen.

Flere mulige modeller

Den sosialfaglige modellen pekes ut som en mulig modell å teste ut gjennom en effektstudie. Den vil innebære forsøk med barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ansatt på et visst antall skoler.

Hvis departementet går for denne, velger de en flerfaglig strategi som bygger på fornyelse heller enn tradisjon, skriver forskerne. Og presiserer: «Potensielt har modellen stor relevans, men den krever lederengasjement, for at ressursen ikke i for sterk grad skal knyttes til individuelt entreprenørskap».

Alternativene er PPT-modellen, helsesøstermodellen eller lærerassistentmodellen.

Hvis det skal ha noen hensikt å teste ut en av disse modellene, kreves et ganske stort antall skoler, til forsøket og som kontrollgruppe, påpeker forsker Pålshaugen.

Lukket barnevern

Både helsesøstre og lærerassistenter er lite trukket inn i skolens planlegging, ifølge rapporten.

Forskerne har også sett på skolens samarbeid med instanser utenfor skolen. Barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien framstår som lukkede systemer, som skolens ansatte opplever det er utfordrende å samarbeide med.

Hele rapporten finner du her.