Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Hanne Glemmestad satt i FO-ledelsen fram til november i fjor, og var medlem av ekspertgruppa som ble oppnevnt av Støre-regjeringen i 2022 for å se nærmere på barn i fattige familier.

Gruppas anbefaling er både å øke og skattlegge barnetrygden. LO er skeptiske til hovedpunktene i rapporten.

– Er det noe vi ikke trenger for å løse problemet med fattigdom blant barnefamilier, er det enda en runde med å samle kunnskap. Det er jo nettopp dette ekspertgruppa har gjort. Hvis LO mener det er nødvendig, vil jeg nærmest kalle det en trenering, sier Glemmestad.

Overdrevet frykt

Hanne Glemmestad er i dag leder av Institutt for sosialvitenskap- og veiledning ved Høyskolen i Innlandet.

– De som vokser opp i fattigdom, har større fare for selv å havne i utenforskap når de blir voksne. Dette går gjennom generasjoner. Alle mennesker ønsker å være nyttige samfunnsborgere. Det er ingen forskningsmessig belegg for å hevde at folk vil la være å jobbe fordi de får økt barnetrygd, påpeker Glemmestad.

I hennes lange karriere som sosialarbeider er det ingen hun har møtt som har ønsket å være klienter resten av livet.

– Så lenge de kan og har helse til det, ønsker folk å klare seg selv, delta i arbeidslivet og stå på egne bein, sier Glemmestad.

Frykten for at økt barnetrygd skal gå ut over motivasjonen til å arbeide, mener hun derfor er sterkt overdrevet.

– Tvert imot vil en bedre økonomisk situasjon kunne bidra til at folk får tid og overskudd til å jobbe seg inn i arbeidslivet igjen, mener hun.

Hanne Glemmestad mener LO bør høre på hva en ekspertgruppe har foreslått om ny barnetrygd.

Hanna Skotheim

Anbefaler skattlegging

Ekspertgruppa mener barnetrygden er det viktigste virkemiddelet for å løse utfordringene med fattigdom blant barnefamilier.

Men slik den er innrettet i dag, er det en dyr ytelse å øke, og den vil gi begrenset støtte til fattige familier. For å kunne øke den betydelig, anbefaler ekspertgruppa derfor at den skattlegges.

Da vil den fortsatt være like høy for alle familier, før skatt. Den vil likevel være omfordelende, fordi de med lavest inntekt vil sitte igjen med mer etter skatt.

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) har støttet dette forslaget. Hun vil øke barnetrygden, men også at Arbeiderpartiet bør vurdere om foreldre skal betale skatt av barnetrygden.

Tajik har fått styret i Rogaland Arbeiderpartiet med seg på laget til å støtte det.

Det laget vil ikke LO være på. I en høringsuttalelse vedtatt av Sekretariatet, som er LOs høyeste organ mellom representantskapsmøtene, mener LO at en eventuell skattlegging av barnetrygden bør utredes grundigere.

Fritidsfond i Kristiansand kommune: – Ingen trenger å vite hvilke foreldre som søker støtte

En universell ytelse

LO mener ekspertutvalgets fokus på å styrke utdanning helt fra barnehagen av, og andre universelle tjenester, er grunnleggende i arbeidet mot barnefattigdom.

Blant annet peker utvalget – og LO – på hvor viktig barnehagen er for barn i fattige familier. Barn i lavinntektsfamilier kan ha stort utbytte av å gå i barnehage.

I høringsuttalelsen mener LO også at regjeringen på sikt ytterligere bør redusere foreldrebetalingen i barnehagen, fordi det etter LO sitt syn er et godt tiltak som vil bidra til å øke foreldrenes inntekt.

Å fjerne kontantstøtten og legge til rette for at barn får mulighet til å gå i barnehage, er derfor bra, mener LO.

Omfordelende virkning

Å øke, skattlegge og jevne ut satsene i barnetrygden, kan bidra til å redusere fattigdom blant familier med barn, mener ekspertgruppa.

– Forslaget har en omfordelende virkning mellom barnefamilier ved at de med høyere inntekter får redusert sin barnetrygd, mener også LO.

Det innebærer også at de som ikke mottar barnetrygd, heller ikke bidrar til denne omfordelingen.

– Barnetrygd er en universell ytelse som er ment å gå til barnefamilier, og på den måten sikre at barnefamilier i alle inntektsklasser får en høyere disponibel inntekt enn de som ikke har barn med samme inntektsnivå. Dette forslaget vil kunne redusere den universelle egenskapen til ordningen, advarer LO.

Negative konsekvenser

Utvalgets forslag vil forårsake såkalte fattigdomsfeller fordi det i mindre grad vil lønne seg å jobbe, mener LO.

– På den måten vil det føre til at noen vil ønske å redusere sin arbeidsdeltakelse fordi økt barnetrygd reduserer inntektsbortfallet. Videre kan forslaget redusere insentivet til å søke arbeid for lavinntektsgrupper fordi marginalskatten ved å jobbe mer vil øke, mener LO.

Forslaget vil også kunne få negative konsekvenser for kvinners yrkesdeltakelse og integrering, mener LO.

Dette får Hanne Glemmestad, som selv altså satt i ekspertgruppen, til å reagere. Hun har selv ikke lest uttalelsen, men kjøper ikke argumentasjonen til LO.

Flere utfordringer

– Å utrede dette enda mer, vil ikke løse problemet med fattigdom i barnefamilier her og nå. Det er positivt at LO støtter tiltakene som handler om bedre tilgjengelighet til barnehage for barn i fattige familier. Men folk trenger også mer penger i lommeboka, sier hun.

Ekspertgruppens forslag handler om å gjøre inntektssituasjonen til barnefamilier mer robust, forutsigbar og raus.

– Pengene som kommer inn, står mer i stil til hva man har behov for. De med lavest inntekt skal få større utbytte av barnetrygden enn de som ligger høyest på inntektsskalaen, sier Hanne Glemmestad.

Ekspertene viser til flere utfordringer med dagens rene kontantytelser:

* Det er totalt mange ytelser å forholde seg til, som bidrar til at økonomien blir uoversiktlig og lite forutsigbar

* Innretningen skaper fattigdomsfeller

* Nivået er ikke tilstrekkelig