Tekst: Jathushiga Bridget Rajah

Illustrasjonsfoto: Eirik Dahl Viggen

De pleide å se på fotball sammen. Gå på kino, spise middag sammen og invitere hverandre på bursdagsfester. Nå stod de der foran sengeposten hans på psykiatrisk avdeling på sykehuset og visste ikke helt hva de skulle gjøre.

– Det var kjempevanskelig. Å være syk skal jo ikke være en grunn til en skikkethetsvurdering, og det prinsippet er jeg enig i. Men det som skremte oss var hans mangel på selvinnsikt.

Som medstudenter hadde de vært usikre på om han var skikket før han ble syk også, men sykdomsutbruddet forsterket usikkerheten.

Mer nysgjerrig på skikkethet? Les også: Fylleslag og terrorvits kunne stoppa karrieren til «Henrik»

Vanskelig å samarbeide med

De hadde blitt kjent med ham da de begynte på studiet for sosialt arbeid. Han måtte ha mye hjelp under gruppearbeid, og det kjentes ofte som en byrde i gruppearbeid og prosjekter.

– I gruppearbeid var han helt passiv, satt stille og kom ikke med noen forslag til hvordan vi kunne løse oppgaven, forteller Silje.

– Men det som var vanskelig var at det virket som han ikke forstod at han kunne være vanskelig å samarbeide med. Det var som om han ikke var helt «med».

Oppførselen hans endret seg gradvis. Han, som ikke pleide å snakke i klasserommet, kom med krasse og bastante uttalelser og virket amper.

– Selv klassekamerater som ikke kjente ham gav ham rare blikk og snakket litt om oppførselen hans. Han oppførte seg kjempemerkelig, forteller Silje.

Hun fikk også høre at han hadde slitt ganske mye under praksisperioden.

Dom i Aleris-saken: Nederlag for Fagforbundet og saksøkerne

Hvor går grensene?

Sykehusbesøket ble starten på en flere måneder lang prosess for vennene, de diskuterte seg imellom hva de skulle gjøre. Silje begynte å lese seg opp om skikkethetsvurderinger og kriterier for å melde bekymring.

– Så kom jeg over en artikkel hvor det stod at hvis man ikke ville hatt vedkommende som kollega, så er det grunn nok til bekymring, forteller Silje.

Vennene kontaktet skolen for å melde fra om sin bekymring og spørre hvordan de skulle gå fram. De opplevde at skolen nærmest frarådet dem å sende en tvilsmelding.

– De sa det skulle noe veldig graverende til for at man skulle gjøre det. Læreren som sa det, er jo en autoritetsperson, så vi ble veldig usikre. Det var veldig mentalt belastende.

Etter det første møtet med skolen gikk vennene selv til kameraten og fortalte ham at de hadde kontaktet skolen fordi de var bekymret.

Kameraten virket positivt innstilt til å skulle få ekstra hjelp og oppfølging fra skolen. Gjengen hadde noen flere møter med skolen, og høgskolen tok over prosessen. De fikk beskjed om å ta kontakt med skolen på nytt hvis det var behov for det. På dette tidspunktet var kameraten friskmeldt fra sykehuset og gikk tilbake til å være stille i klasserommet og i gruppearbeidene.

– Jeg har mange av de egenskapene evangelister setter pris på, minus penis

Utdanner vi uskikkede mennesker?

Opplevelsen har gjort Silje betenkt. Vennen deres fikk fullført sin utdannelse, og hun sitter igjen med en følelse av at det kanskje ikke var til noen nytte at de sa ifra til skolen.

– Det kan jo hende at det har skjedd ting der etter at jeg trakk meg ut av prosessen, sier hun.

Men Silje kunne ikke se en merkbar endring hos kameraten og hans oppførsel etter at de hadde sagt ifra.

Hun er opptatt av at skikkethetsvurderingene til syvende og sist er for å beskytte de sårbare gruppene i samfunnet. Som sosionom får man et stort ansvar for mennesker i sårbare og vanskelige situasjoner, og hun er fortsatt usikker på om sin venn er skikket.

– Jeg spør jo meg selv om vi utdanner mennesker som ikke er skikket i jobben sin.

Tobarnsmor ble kastet på gata – Nav må svare for seg

17 prosent av FOs medlemmer opplever seksuell trakassering på jobben, mot 4 prosent i arbeidsstyrken ellers