Redd Barna kritisk til dårlig nett på barnevernsinstitusjoner: – Hindrer unge i å delta
Lav bredbåndshastighet og varierende regler for nettbruk hindrer unge på barnevernsinstitusjon i å delta digitalt i samfunnet, advarer Redd Barna.
Tilgangen varierer fra institusjon til institusjon, og enkelte steder er den så dårlig at det går utover ungdommenes rettigheter og mulighet til å delta i samfunnet, mener Redd Barna.
Colourbox
solfrid.rod@lomedia.no
Unge som bor på barnevernsinstitusjon forteller om begrenset tilgang til internett i en ny rapport fra Redd Barna. Tilgangen varierer fra institusjon til institusjon, og enkelte steder er den så dårlig at det går utover ungdommenes rettigheter og mulighet til å delta i samfunnet, forteller Kaja Hegg, spesialrådgiver om barns rettigheter og internett i Redd Barna.
– Ulik kunnskap
Hegg understreker at ansatte på institusjonene kan ha legitime grunner til å begrense tilgangen til og tid tilbrakt på internett, men at det ofte virker mer tilfeldig enn bevisst planlagt. Noen av ungdommene forteller om så lav hastighet på bredbåndet at det er vanskelig å følge digital undervisning eller bruke chattetjenester som er laget spesielt for unge som trenger trygge voksne. Andre forteller om trangboddhet og så tynne vegger at det er vanskelig å snakke om personlige ting via nett.
– Det virker som de ansatte har veldig ulik kunnskap om og forståelse for hvor viktig det er å kunne delta digitalt, sier Hegg.
Generelt er det mye oppmerksomhet om de problematiske sidene ved ungdoms nettbruk. Med denne rapporten vil Redd Barna synliggjøre at digital deltakelse er helt nødvendig for å delta i samfunnet. Myndighetene arbeid med å digitalisere befolkningen retter seg, ifølge Hegg, i hovedsak mot eldre og minoriteter.
– Ungdommene må også inn i disse strategiene, og de må medvirke med sine særegne utfordringer. Det er lett å tenke at ungdommen er digital, men veldig mange unge får hjelp av sine foreldre til å logge seg på helse-, skole- og banktjenester. Mange av de unge som bor på institusjon har ikke fått så mye slik veiledning. Hvis de heller ikke får det på institusjonene, risikerer de å bli digitalt utenfor, mener hun.
– Håndtert lokalt
Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Budfir), opplyser at direktoratet er kjent med varierende kvalitet på nettilgangen i de ulike barnevernsinstitusjonene rundt om i Norge.
«En av grunnene til dette er at det ikke er etablert en sentralisert tjeneste av nettverk for beboere på institusjonene og dette har historisk sett vært håndtert lokalt. I tillegg kan noen institusjoner ha dårlig nettkapasitet fordi de har ligget i områder med dårlige nettforbindelser og dårlig trådløse løsninger. Denne problemstillingen er vi opptatt av og vi vil se nærmere på hvordan dette kan løses», skriver Fremstad i en epost til Fontene.
Når det gjelder regler for nettbruk, opplyser Fremstad om at hver enkelt institusjon skal utarbeide husregler som også skal omhandle beboernes bruk av internett.
«Dette er husregler som skal utformes med medvirkning fra beboerne. Slike husregler skal ikke utformes på en slik måte at det hindrer undervisning eller annen essensiell informasjonsflyt. I tillegg klargjør ulike tilsynsmyndigheters rapporter presedens og praktisering av internettbruk ved den enkelte institusjon», skriver Fremstad.
– Ikke begrensninger som ikke andre barn har
Barne- og familiedepartementet, som har det politiske ansvaret for barnevernsinstitusjonene, erkjenner også at nettkvaliteten varierer. «Bufdir er kjent med problemstillingen og ser nå på hvordan dette kan løses», skriver kommunikasjonsavdelingen i en epost.
«Barn på institusjon har i utgangspunktet ikke noen begrensninger i bruk av internett som ikke andre barn har. Institusjonen kan sette regler for bruk av internett som en del av deres omsorgsansvar for barnet. Institusjonen kan etter nærmere vilkår i enkelttilfeller nekte den enkelte beboer bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler», skriver departementet.
Fikk du med deg denne? Vivi er en av tolv døve vernepleierstudenter: – Nå skjønner jeg hva jeg har gått glipp av
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim