Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

I mai ble det oppdaget at bekymringsmeldinger til barnevernet hadde forsvunnet.

Den alvorlige systemfeilen hadde eksistert siden 2020.

Leder Mimmi Kvisvik i FO (Fellesorganisasjonen) sa at feilen var en tilleggsbelastning for hele barnevernet. Hun krevde nasjonal gransking.

22 kommuner berørt

FO-lederens krav om gransking fikk gehør.

Bufdir fikk ansvar for å finne ut av hva som var årsakene til feilen, omfanget av feilen og hvilke konsekvenser den har fått.

Nå er granskingsrapporten klar:

• Feilkilden var ifølge rapporten i integrasjonen mellom fagsystemet Visma Familia, som driftes av den enkelte kommune, og Nasjonal portal for bekymringsmelding, som driftes av KS. 

• 22 kommuner er berørt av feilen.

• 63 bekymringsmeldinger er registrert tapt. Berørte kommuner har lyktes med å gjenfinne informasjon fra flere av meldingene, men ikke alle. Det totale omfanget av hendelsen er ikke kjent.

BAKGRUNN: Politiet legger seg flate: Brukte feil system da de skulle varsle om barn som trengte hjelp

Kan ha fått alvorlige konsekvenser

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) skriver i en e-post til Fontene at det 63 tapte bekymringsmeldinger er færre meldinger enn fryktet.

– Men risikoen for langsiktige konsekvenser er likevel stor for de barna det gjelder. Selv om vi kan anta at barnevernstjenestene kjenner til noen av disse barna fra før, kan det har ført til at noen barn som lever under omsorgssvikt ikke har blitt oppdaga, eller blir oppdaga for seint, skriver Toppe og legger til:

– Konsekvensene for barn og unge med behov for hjelp, og som på grunn av svikt i systemet ikke har fått det, kan være alvorlige.

Hun oppfordrer folk som er bekymret for om et barn blir utsatt for omsorgssvikt, om å melde fra til barnevernet.

– Det gjelder også de som er bekymra for om bekymringsmeldingen deres har kommet fram. 

Langsiktige konsekvenser

Selv om man kan forvente feil i IT-systemer, som det står i rapporten, er det Bufdir sin vurdering at grunnleggende kvalitetskontroll hos leverandøren har vært mangelfull. Kommunenes internkontroll med IT-løsninger har heller ikke vært god nok, ifølge Bufdir.

Men Bufdir og KS trekker fram at omfanget av saken er begrenset, sammenlignet med hva man fryktet i den tidligere fasen etter at feilen ble kjent.

Risikoen for langsiktige negative konsekvenser av hendelsen på samfunnsnivå er derfor begrenset. Men risikoen for langsiktige konsekvenser er stor for barna det gjelder, skriver Bufdir. Feilen har økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Feilen fører til risiko for omdømmetap. Kommunene melder ifølge rapporten om svekket tillit til meldingsløsningene i barnevernet.

– Må ikke skje igjen

Barne- og familieminister Kjersti Toppe mener rapporten fra Bufdir gir et godt bilde av årsaker, omfang og konsekvenser av feilen som førte til at bekymringsmeldinger aldri kom fram til barnevernstjenesten. 

– Vi må lære av dette for å sikre at noe slikt ikke skjer igjen, og at framtidige bekymringsmeldinger om barn og unge kommer fram til barnevernstjenesten, skriver Toppe.

Hun mener det er spesielt bekymringsfullt at feilen ikke ble oppdaget før det hadde gått to år.  

Kjersti Toppe: – Trygt å melde fra

Ministeren framhever at feilen er rettet opp, og forsikrer at det er trygt å sende bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten gjennom Nasjonal portal for bekymringsmeldinger.

– Jeg anbefaler derfor alle å bruke Nasjonal portal for bekymringsmeldinger når de sender bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten.

Dette er også en klar anbefaling i rapporten.

– Jo færre kanaler inn til barnevernstjenesten, jo lettere er det for tjenesten å ha oversikt og kontroll over innkomne meldinger, skriver Toppe.

Rapporten konkluderer tydelig med at den tekniske feilen ikke er en medvirkende årsak til nedgangen i bekymringsmeldinger til barnevernet de siste årene.

– Omfanget i saken er for avgrensa til å ha noe å si for nasjonale utviklingstrekk, og nedgangen er like tydelig i kommuner som ikke er ramma av feilen, som i kommuner der feilen er identifisert. Det er jeg selvsagt glad for, skriver Toppe.