Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Da jeg jobbet i barnevernet, opplevde jeg at noen akuttplasseringer var helt nødvendige. Men noen plasseringer skapte også flere problemer enn de løste. Hva er som er riktig antall akuttplasseringer, er det ingen som vet, men jeg kan tenkte meg at det ikke er riktig med et så høyt tall som vi har i Norge.

Det sier Arve Lerum, sosionom, agronom og førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag på Universitetet i Stavanger. Han har undersøkt hvordan det norske barnevernet jobber med akutte saker sammenlignet med det tyske.

Lite forskning

Da Lerum bestemte seg for å se på akuttsaker i Norge i 2017, var det flere barn som flyttet inn i beredskapshjem akutt enn det var fosterhjemsplasseringer. I tillegg var det lite forskning knyttet til akuttsaker. Siden den gangen har det vært en betydelig nedgang i bruken av akuttvedtak.

– Når du tar i betraktning hvor stort inngrep det er, synes jeg det var påfallende, sier Lerum.

Arve Lerum er utdannet sosionom og agronom.

Hanna Skotheim

– Kan bli baluba

Fra den norske barnevernstjenesten får melding om bekymring og til det ender med et akuttvedtak, arbeider de seg fram langs to spor: Det raske og det langsomme. I det langsomme kan det gå flere uker fra barnevernstjenesten blir kjent med en sak og til akuttvedtaket fattes. Da vil barnet saken gjelder for leve i en vanskelig omsorgssituasjon i lang tid.

I det raske sporet kan det gå bare et par dager fra barnevernstjenesten blir kjent med saken til et barn flyttes akutt ut av hjemmet. Det kan gå utover relasjonen som barnevernstjenesten potensielt kan få med foreldrene. Det kan også gjøre det vanskelig å sette i gang hjelpetiltak i etterkant.

Uavhengig av hvilket spor en sak følger, fant Lerum at beslutningen om akuttvedtak og plasseringen av barnet skjer raskt. Det skjer også som regel uten at familien er forberedt eller informert i forkant.

– Først etter at plasseringen har skjedd, får foreldrene vite om det. Det kan det fort bli baluba av, sier Lerum om statistikken den gang.

For mye innflytelse?

En stund etter at Lerum hadde begynt å undersøke akuttsaker i Norge, ville han bringe inn perspektiver fra et annet land. Valget landet på Tyskland og det som tilsvarer det norske barnevernet: Jugendamt. Tyskland har nemlig et velferdssystem som ligner Norge sitt, men som likevel er forskjellig.

Forskjellig var også måten de tyske jobbet med akuttsaker på. Blant annet skiller den tyske praksisen seg fra den norske når det kommer til å orientere foreldre om at barnet plasseres utenfor hjemmet.

– I Tyskland går de mer i dialog med foreldrene og de benytter akuttvedtaket til å initiere hjelpetiltak i familien. Både foreldre og barn har et tydelig eierforhold til sin sak, og det gjør at de i større grad kan være med å skissere løsninger slik at akuttperioden kanskje blir mindre. I Norge er det derimot i stor grad barnevernstjenesten som eier sakene, sier Lerum.

Han understreker at det er mye brukerinnflytelse i norske saker også, men da fra barnets side. Det er bra, mener Lerum, men han stiller seg undrende til om barna noen ganger har litt for mye innflytelse.

– I de norske akuttsakene legger barnevernstjenesten ofte avgjørende vekt på det barnet formidler om sin situasjon, mens de tyske sakene i større grad balanserer barnets og foreldrenes interesse med hverandre, sier han.

– Hva tenker du om at norsk barnevern er så orientert mot barnet?

– Det må man forsøke å myke opp. Barnet må få beskyttelse, men det er ikke sikkert at barnet alltid skal fratas familien. Noen ganger må det kanskje være sånn, men andre ganger er en annen tilnærming det rette.

For lenge akuttplassert

Et annet trekk ved den tyske måten å jobbe på er at akuttplasseringene varer kortere enn i Norge.

– Barna kommer enten tilbake til sine familier raskere eller saken løses raskt på andre måter, forklarer Lerum.

I Norge mener han det tar for lang tid med behandlingen mens et barn er akuttplassert.

– Det kan gå utover barnets evne til å inngå og opprettholde relasjoner. Det skaper også en generell usikkerhet. Du vet for eksempel ikke hvor lenge du skal være på et sted og når du eventuelt må bytte skole.

Han mener behandlingstida i fylkesnemnda må ned slik at tiden et barn et akuttplassert, krymper.

Ikke fasiten

Lerum mener ikke at Jugendamt er fasiten på hvordan det norske barnevernet skal drives. For det å direkte kopiere noe, mener han er problematisk. Men han mener det er verdt å reflektere over måten barnevernet i Tyskland jobber på.

– Barnevernsarbeidere på tvers av kommuner bør komme sammen, drøfte problemstillinger, se på hva som gjøres her og der og hente de tyske aspektene inn i sine refleksjoner, sier forskeren og legger til:

– Ved å ta mer hensyn til både barnets og foreldres rettigheter, kan den norske barnevernstjenesten utvikle en mer balansert akuttpraksis.