Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I løpet av de ti årene Oddny Kristin Grytal-Bech har jobbet i Nav Tønsberg, har hun rukket å få mye kjeft. Men det påvirker henne lite, sier hun.

I dag behandler hun saker om nødhjelp og midlertidige boliger.

– Det er folk som er i krise, så jeg forstår reaksjonen deres. Det er ubehagelig å ikke har penger og være avhengig av Nav. Det er også et stort system som det er vanskelig å forstå, sier Grytal-Bech.

Grytal-Bech mener det krever kompetanse å ikke la kjeft gå innpå en. Og livserfaring.

– Man skal ikke regne med at man møter på slike situasjoner, men samtidig må man nesten det i Nav.

Fontene har skrevet om hvordan det er å jobbe i en av landets mest utskjelte tjenester. Den saken kan du lese her.

– Menneskelig å gjøre feil

Bech tenker ikke så mye over at hun jobber i en utskjelt tjeneste til vanlig, men hun synes bildet som presenteres av Nav er lite nyansert. Hun kan bli frustrert når negative saker blåses opp i mediene.

– Etter trygdesaken i Nav var det mange brukere som sa at Nav gjør feil. Jeg erkjente det, men sa også at det er menneskelig å gjøre feil, og understreket at vi som sitter og gjør denne jobben er mennesker.

Selv trives Bech i Nav. Hun opplever mye takknemlighet fra folk som får hjelp.

– Jeg vil anbefale hvem som helst å jobbe i Nav. Det er ikke tull engang. Det er veldig interessant og lærerikt. Man lærer både mye om faget og om seg selv.

Oddny Kristin Grytal-Bech (t.v.) og Silje Lyngmo Heien.

Hanna Skotheim

Trygg på egne vurderinger

Kollega Silje Lyngmo Heien har også fått en del kjeft. Særlig da hun jobbet som saksbehandler og hadde ansvaret for sosialhjelp. Det hendte at hun ble ringt opp og kjeftet på av brukere som ikke hadde fått pengene de forventet.

Kritikken mot Nav handler ofte om dette, men så er saksbehandlerne låst fordi de må følge norsk lov. De kan derfor ikke innfri alle forventninger der ute.

Heien er FO-tillitsvalgt, utdannet sosionom og har jobbet i Nav siden 2018.

Hanna Skotheim

I dag jobber hun med annen brukergruppe enn tidligere; personer som er født utenfor EU og EØS.

– De har ofte en annen forståelse av systemet og er ikke nødvendigvis vant til å bo et sted hvor man har så mange rettigheter i utgangspunktet.

Nå møter Heien på mer takknemlighet og føler seg mer som en hjelper enn tidligere.

– Hvordan var det å bli kjeftet på før?

– Jeg var trygg på mine vurderinger, så det gikk greit å stå i det. Jeg hadde også god støtte og trygghet fra kolleger.

Kynisk og distansert?

Som saksbehandler i Nav må man ofte ta vanskelige beslutninger som å si nei til penger folk trenger.

Dette mener arbeidspsykolog Stian Midtgård kan føre til at ansatte kjenner på moralsk stress.

– De settes i et krysspress mellom systemkravene, faglighet og behovet til brukerne, sier han.

Stian Midtgård, psykolog for Arbeidspykolog AS.

Cecilie Bannow

Det å kunne stå i dette presset, krever god støtte fra arbeidsgiver og kolleger, understreker Midtgård. Han mener også det er viktig å bygge opp en indre stolthet over jobben i kollegagruppen. 

– Flere av de jeg har snakket med sier de er herda. Kan det også være en bakside med å la ting prelle av?

– Man kan bli omsorgstrøtt, mer kynisk og distansert. Det er en måte å beskytte seg på. Men hvis man merker at man distanserer seg til brukere, kan det være tegn på emosjonell utbrenthet. Så er spørsmålet om herdingen er et sunt beskyttelseslag eller kynisk distanse. 

Møte folk i krise

Hanne Glemmestad er instituttleder ved Universitetet i Innlandet der noen av framtidens Nav-ansatte utdannes.

Hun har både jobbet i Nav og skrevet bok om tjenesten og har alltid vært opptatt av at kompetansen til de ansatte i Nav må være gjennomtenkt.

– Det er viktig at de vet hvordan de skal håndtere at folk er misfornøyde. Og hvordan de møter folk i en krise. Det er en del ting som ikke kan læres på korte kurs, slik Nav legger opp til med sine brede rekrutteringspraksis.

Hanne Glemmestad, instituttleder ved Universitet ved Innlandet.

Hanna Skotheim

Glemmestad er redd ansatte lukker seg inne fra omverdenen når de får mye kritikk og at det blir et «oss» mot «dem».

Da er det viktig å ha gode strukturer for veiledning og etisk refleksjon, understreker hun.

Distanserer seg

Glemmestad mener også det er en risiko for at ansatte distanserer seg fra menneskene de skal hjelpe når de har for mye å gjøre.

– Det er viktig å være bevisst på at dette handler om mennesker og at vedtakene kan ha store konsekvenser for livene deres. 

Da Glemmestad var Nav-leder i Østre Toten på tidlig 2000-tallet, pleide hun å si at de ikke kunne ta ansvar for alle problemer i Nav, men at de kunne ta ansvar for hvordan de jobbet og møtte mennesker på eget lokalkontor.

– Problematikken i Nav handler i stor grad om strukturelle problemer. Det blir urettferdig å forvente at veiledere skal ta ansvar for feil ved systemet. Ansvar for løsninger må ligge der det hører hjemme, hos dem som styrer og bestemmer.