Merete Grasmo vil at flere fra førstelinja skal ta spesialistundervisningsprogrammet.

Merete Grasmo vil at flere fra førstelinja skal ta spesialistundervisningsprogrammet.

Priscilla du Preez

Psykisk helse:

Når kommunene får mer ansvar for psykisk helse, bør flere ansatte ta spesialistutdanning, mener studieleder

– Føringene sentralt legger opp til at det er i kommunen hovedbehandlingen skal skje. Vi ser derfor at også førstelinja har nytte av spesialistundervisningsprogrammet, sier Merete Grasmo.
28.04.2021
13:47
28.04.2021 14:36

hanna.skotheim@lomedia.no

Merete Grasmo leder RBUP sitt spesialistundervisningsprogram i barn og unges psykiske helse for sosionomer. Det er en videreutdanning som opprinnelig ble utarbeidet for spesialister i annenlinjehelsetjenesten, men de siste årene har programmet også vært åpent for ansatte i førstelinjen.

– Jeg vil gjøre disse søkerne oppmerksomme på muligheten og ønske dem velkommen, sier Grasmo.

Trenger solid kompetanse

I Stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» fra 2019 ville regjeringen få til tidlig innsats ved å legge til rette for å få inn riktig kompetanse og styrke det tverrfarlige samarbeidet.

– Føringene sentralt legger opp til at det er i kommunen hovedbehandlingen skal skje. Og med barnevernsreformen vil kommunens ansvar for helse og sosial øke. Vi ser derfor at også førstelinja har nytte av spesialistundervisningsprogrammet, sier Grasmo.

Merete Grasmo, studieleder.

Merete Grasmo, studieleder.

Privat

For å få til tidlig innsats, mener Grasmo at man er avhengig av lavterskeltilbudene og at de ansatte som jobber der har solid kompetanse.

– Som ansatt må man for eksempel vite om en person som strever vil klare å hente seg inn igjen med litt hjelp eller om det er grunn til å sende bekymringen videre, sier Grasmo og legger til:

– Videreutdanningen på RBUP hjelper fagpersoner med å finne ut av spørsmål som dette. Den lærer deg å tenke sosialfaglig, og studentene får kompetanse til endringsarbeid i møte med barn unge og familier med psykiske helseutfordringer.

Får ikke hjelp tidlig nok

Å tenke sosialfaglig handler om å se et barn i sin sammenheng.

– Barns psykiske helse fremmes og styrkes særlig på de daglige arenaene. Det skjer for eksempel ved å få til ting sammen med de andre barna i barnehagen eller på skolen. Hvis et barn viser tegn til at det er i ferd med å falle ut av den normale utviklingen, så må man alltid også se på miljøet det barnet er i, sier Grasmo.

– Man må finne ut av om skjevutviklingen kan rettes opp ved for eksempel å få en god skolestart eller ved at familien får hjelp til å kommunisere på en annen måte, legger studielederen til.

Det er slike forebyggende tiltak ansatte i kommunene og i lavterskeltilbudene ofte snakker om som deres oppgave: Å forhindre at barn og unge blir så dårlige at de må til spesialisthelsetjenesten.

Grasmo forteller at ungdom i dag ikke lenger er triste og leie. De har angst og depresjon.

– Symptomene har økt og delvis fordi de ikke har fått hjelp tidligere.

Selv om hun jobber med å utdanne de som gjerne skal jobbe i spesialisthelsetjenesten, vil hun se at færre barn og unge kommer dit.

For lite kjent

Grasmo skulle gjerne sett at flere fra førstelinja søker på RBUPs spesialistundervisning, men slik er det ikke.

– Det tror jeg til dels er fordi kommunene ikke har økonomi til å gi dem den utdanningen, men også fordi den er for lite kjent. Kommunene og ledelsen ved de kommunale arbeidsplassene må se viktigheten av en slik kompetanse.

Grasmo er studieleder for sosionomene, men dette fem semester lange undervisningsprogrammet har også gruppe for barnevernspedagoger Programmet er også åpent for leger, sykepleiere, psykologer og pedagoger. Er du sosionom fra før og fullførere denne videreutdanningen, får du tittelen klinisk sosionom. Grasmo mener det er viktig å skille de to yrkestitlene.

– Er du klinisk sosionom vil du kunne jobbe enda bredere og dypere, og du vil påta deg spennende og nye oppgaver.

28.04.2021
13:47
28.04.2021 14:36