– Av erfaring går kommunene løs på tjenester og funksjoner som ikke er lovpålagte. Jeg er bekymret for alt det forebyggende arbeidet som gjøres, miljøterapeutene i skole, fritidstilbud for barn og unge og utekontakter, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Av erfaring går kommunene løs på tjenester og funksjoner som ikke er lovpålagte. Jeg er bekymret for alt det forebyggende arbeidet som gjøres, miljøterapeutene i skole, fritidstilbud for barn og unge og utekontakter, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Hanna Skotheim

Nå tar kommunene fram sparekniven: – Kritisk, sier FO-lederen

– Vi får meldinger fra tillitsvalgte i kommunene at det foreslås å kuttes i flere tjenester, sier Mimmi Kvisvik. Men KS vil ikke bruke ordet krise.
25.11.2020
11:50
25.11.2020 12:11

simen@lomedia.no

I disse dager har landets lokalpolitikere fått rådmennenes budsjettforslag på bordet. Nå må de fram med sparekniven. Fellesorganisasjonens (FOs) leder Mimmi Kvisvik frykter at det vil gå utover arbeidsplassene til sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere og velferdsvitere.

– Vi får meldinger fra tillitsvalgte i kommunene at det foreslås å kuttes i flere tjenester. Det er utrolig kritisk, sier Kvisvik.

Hun minner om at forslagene fra rådmennene kom før regjeringen bevilget sju ekstra koronamilliarder til kommunene, og at situasjonen ikke nødvendigvis er så svart som det ser ut på papiret.

– Men meldingene fra kommunal sektor er at de skal løse flere oppgaver enn de har råd til, sier Kvisvik.

Advarer mot luksustiltak

Fontene skrev nylig om Sandnes, en av kommunene som rammes hardt økonomisk av koronakrisen og stopp i olje- og gassindustrien. Kommunen må kutte 240 millioner kroner, og det går blant annet ut over tjenester til barn og unge.

– Mange kommuner sliter med økonomien. Må det ikke da kuttes en plass?

– Da må politikerne være veldig bevisst hva konsekvensene av kuttene er. Jeg ville ikke vært i ordførernes sko, de vet at de må få budsjettet i balanse. Når det, som i Sandnes, er snakk om så mange millioner, kuttes det over hele fjøla. Men man må være ekstra varsom med å kutte i forebyggende tjenester for barn og unge. Det blir fort dyrt for den enkelte og for samfunnet på sikt, sier Kvisvik, som mener det viktigste er at kommunene får overført mer penger.

– Hvis ikke de får mer, må kommunene prioritere de som trenger det aller mest. Vi har ikke råd til ekstravagante luksustiltak nå.

Redd for at lavterskeltilbud forsvinner

– Hvilke tjenester er du mest bekymret for?

– Av erfaring går kommunene løs på tjenester og funksjoner som ikke er lovpålagte. Jeg er bekymret for alt det forebyggende arbeidet som gjøres, miljøterapeutene i skole, fritidstilbud for barn og unge og utekontakter. Men også lovpålagte tjenester som rus- og psykisk helsetjeneste, bemanningen i barnevernet og i tjenester for utviklingshemmede blir kuttet, ramser hun opp.

– Det høres egentlig ut som alle FOs medlemmer?

– Jeg er ikke så bekymret for de Nav-ansatte, men også der har jeg hørt at familietjenester kuttes.

– Hva er det som bekymrer deg mest med disse tjenestene?

– At budsjettprosessene ikke tydeliggjør konsekvensene av kuttene godt nok. Det er mange unge mennesker som sliter nå, og jeg er redd for at lavterskeltilbudene forsvinner. Hvis problemene ikke tas tak i med en gang, kan det gi store problemer for den enkelte og samfunnet på sikt.

– Er du redd for at FOs medlemmer kan miste jobben?

– Nei, det tror jeg ikke skjer, men de kan bli omplassert til andre funksjoner. Nå er det viktigere enn noen gang å ha aktive lokale tillitsvalgte tett på de kommunale budsjettprosessene, sier Kvisvik.

KS vil ikke snakke om krise

Områdedirektør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, erkjenner at kommunene i år har en stram økonomi, men vil ikke snakke om at det er krise i kommunal sektor.

– Vi i KS ser dette på makronivå, altså alle kommuner og fylkeskommuner under ett, og vi vil nok ikke selv bruke begrepet «krise» om kommuneøkonomien. Men det blir krevende budsjettforhandlinger, kanskje mer krevende enn det har vært tidligere. Det er ingen tvil om at det vil skje omprioriteringer, sier Eide.

Avdelingsdirektør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, sier at kommuner som har vært hardt rammet av korona vil slite mer med å få budsjettene til å gå opp.

Avdelingsdirektør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, sier at kommuner som har vært hardt rammet av korona vil slite mer med å få budsjettene til å gå opp.

KS

Han sier pakken på 7,3 milliarder kroner til ekstra koronakompensasjon i 2021 til kommunene ikke var kjent da kommunaldirektørene satt opp sine budsjettforslag.

– Men det er godt kjent for kommunestyrene som fatter sine budsjettvedtak i desember.

– Koronarammede kommuner kan få større utfordringer

– FO er bekymret for at det blir kuttet i tjenester som ikke er lovpålagte, som for eksempel miljøterapeuter i skole. Deler KS bekymringen?

– Det blir gjerne sagt i det politiske ordskiftet at «vi har ikke råd til mer enn lovpålagte tjenester». Men også lovpålagte tjenester er nødvendig for kommunene å gi på en mest mulig effektiv måte. Det er ikke slik at ikke-lovpålagte tjenestene nødvendigvis kuttes mer, hvis de oppleves å ha stor verdi for skolemiljøet for eksempel.

– Er de ekstra milliardene kommunene har fått i forbindelse med koronapandemien nok til å levere forsvarlige tjenester?

– De beregningene vi har gjort viser at det er rimelig god kostnadsdekning totalt sett. Men det kan være problemer knyttet til fordeling. De kommunene som har hatt større smitteutbrudd, kan nok få større utfordringer, sier Eide.

Han sier han forstår at FO er bekymret for sine medlemmer.

– Det samme er Fagforbundet, Utdanningsforbundet og de andre – med god grunn. I år har det vært en betydelig ekstrabelastning for de ansatte i kommunesektoren, som også til vanlig gjør en fabelaktig jobb.

25.11.2020
11:50
25.11.2020 12:11