JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Dette er den nye foreldreveiledningen ved depresjon. Den er gratis og kan brukes av alle personer som møter foreldre som er deprimerte.

Dette er den nye foreldreveiledningen ved depresjon. Den er gratis og kan brukes av alle personer som møter foreldre som er deprimerte.

Hanna Skotheim

Nå skal fagpersoner bli flinkere til å snakke med foreldre som er deprimerte

For få fagpersoner snakker med foreldre og barn om depresjon. Nå er det blitt laget en foreldreveileder som skal gjøre det enklere å ta samtalene.
25.09.2020
15:10
25.09.2020 15:10

hanna@lomedia.no

Ellen Østberg, fagrådgiver for barn som pårørende og familie ved Voksenpsykiatrisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus i Oslo, har sammen med psykolog Torkil Berge laget en foreldreveileder ved depresjon. Den beskriver hvordan du som behandler eller rådgiver kan snakke med foreldre som er deprimert om barnas situasjon.

– Barn har behov for å bli informert, hørt og ivaretatt når psykisk lidelse eller somatisk sykdom rammer en i familien. Det å snakke med foreldre om barnas situasjon er viktig når mor eller far er deprimert, sier Østberg.

Inkludere barna

Verktøyet er gratis og kan brukes av alle som møter foreldre som er deprimerte. Samtalene skjer enten med den deprimerte alene eller med begge foreldrene og eventuelt barna.

Veilederen er laget ut ifra samtaler Østberg og Berge har hatt med 20 foreldrepar som har mindreårige barn. I samtalene om barnas situasjon har de sett hvor viktig det er å inkludere både den som lider av depresjon og den andre forelder. Dette er viktig fordi den ene parten ofte ikke har kunnskap om hva depresjon er og hva det betyr. Det er også viktig fordi det er et tema et par ikke så lett prater om.

I samtalene har de også sett hvor viktig det kan være å inkludere barna i samtalene.

– Det viser seg at barna ofte spør om forhold foreldrene ikke trodde de hadde merket. De kan for eksempel vite at mor eller far har depresjon lenge før foreldrene har sagt noe om det, sier Østberg.

Ellen Østberg har laget foreldreveiledningen. Hun er utdannet klinisk sosionom og familieterapeut.

Ellen Østberg har laget foreldreveiledningen. Hun er utdannet klinisk sosionom og familieterapeut.

Privat

Vanskelig å ta innover seg

I veilederen rådes det også om hvordan du som fagperson kan legge til rette for samtalene. Du bør for eksempel først oppfordre pasienten enten alene eller sammen med partner til å fortelle litt om barnet eller barna. Deretter kan du spørre hvordan de mener depresjonen påvirker dem som foreldre. Du kan blant annet spørre om følgende:

• Hvordan er det for deg å være mor eller far når du er deprimert?

• I hvilken grad makter du å vise interesse og engasjement for barnet?

• Er det i hverdagen tid og rom til å snakke sammen, for eksempel om skole og fritidsaktiviteter?

Østberg mener det er vanskelig å ta innover seg at ens depresjon kan påvirke barna.

– Mange foreldre tror de kan skjule tilstanden for barna, men allerede fra barn blir født fanger de opp mye om hvilken tilstand mor eller far er i.

Hvordan skal man snakke om depresjon?

Videre i samtalen bør du kartlegge barnas situasjon og behov innenfor den tiden du har. Deretter bør du oppfordre foreldrene til å gi tilpasset informasjon om hva depresjon er. I veilederen informeres det om hvordan du og de kan formidle denne informasjonen avhengig av hvor gamle barna er.

– Hvordan du snakker om depresjon, handler mye om det enkeltes barns forståelse, alder og modenhet, hvordan de er involvert i utfordringene og på hvilken måte de merker at en av foreldrene er deprimert, sier Østberg.

Depresjonen påvirker barna

I tillegg til at du kan råde foreldrene til å gi tilpasset informasjon til barna, kan du også diskutere med dem om det kan være behov for tilpasset informasjon til andre som møter barnet.

Spør hva andre vet om depresjonen, for eksempel ansatte i barnehage eller skole, besteforeldre, onkler, tanter eller venner. Foreldre kan trenge hjelp til å finne konkrete formuleringer som de er komfortable med å bruke. Snakk også gjerne med dem om mulige fordeler og ulemper ved at de er åpne.

Videre rådes fagpersoner til å understreke hvor viktig det er at pasient og partner kommuniserer godt i en slik situasjon. I veilederen finnes det blant annet gode råd til partneren som pårørende.

– I veilederen informeres det også om forebygging. Hvordan kan man forebygge og hva er det som forebygges?

– Hvis barn ikke får en ordentlig forklaring eller forstår hva depresjon handler om, kan de tenke at det er noe feil med dem eller at det er noe feil med hva de gjør. Vokser de opp med en slik «ordløs» bekymring, kan bekymringen vokse og ta altfor stor plass. Det kan få konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse. For å forstå hva som handler om depresjonen og hva som handler om dem, trenger barn knagger å henge bekymringene på.

– Hva er det verste en fagperson kan gjøre i møte med en som er deprimert?

– Å la være å snakke med pasienter og deres partner om barna deres. Mange kan være redde for å mistenkeliggjøre barnas omsorgssituasjon ved å bringe barna på banen. Sannheten er at det bare trygger foreldre og barn. Det viktige er at de forstår at depresjonen påvirker barna deres.

25.09.2020
15:10
25.09.2020 15:10

Mye lest