OsloMet:
Nå kan du videreutdanne deg i seksuell helse. Se alle emnene du kan velge mellom
Vernepleier står bak en av sju nye videreutdanninger i seksuell helse: – Vi må snakke fram seksuell helse på pasientenes premisser, sier Carina Carlsen.
Carina Carlsen er prosjektleder for én av de syv nye emnene ved OsloMet.
Hanna Skotheim
hanna.skotheim@lomedia.no
«Vi snakker fortsatt for lite og for sjelden om at seksualitet er en fantastisk kraft som kan gi god helse og høy livskvalitet. Når du er ung eller gammel. Når du er frisk eller syk». Dette sa daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie da han i 2017 sammen med regjeringen la fram en egen strategi for seksuell helse over fem år. For å bidra med å styrke befolkningens seksuelle helse, lanserte OsloMet ved Institutt for Atferdsvitenskap sju nye emner i seksuell helse mandag. Dette ble gjort i forbindelse med en fagdag om seksuell helse ved Storbyuniversitetet.
De sju emnene er utviklet av prosjektledere sammen med andre fagpersoner. Carina Carlsen, vernepleier og universitetslektor ved OsloMet, er blant prosjektlederne og har utviklet emnet «Seksualitet som ressurs gjennom hele livsløpet».
– Mange av dere har sikkert sett dere rundt i rommet og sett noen som dere har trukket bevisste eller ubevisste slutninger om i løpet av dagen. Selv er jeg tjukk. Da trekkes det ofte automatisk mange slutninger om meg som jeg kanskje ikke kjenner meg igjen i. Dette handler ofte om at jeg har dårlig helse, er latere eller dummere enn andre. Jeg er også kvinne og har litt melaniner i huden. Det at jeg krysser av for identitetsmarkører som gjelder kropp, kjønn og rase/etnisitet gjør det dokumentert vanskeligere for meg å bli tatt på alvor av helsevesenet, forteller Carlsen når hun presenterer et av de nye emnene ved OsloMet.
Hanna Skotheim
Får bryne seg på egne holdninger
Hun utdyper med et personlig eksempel fra da hun var hos legen for å snakke om sterilisering. Carlsen gikk ut av legekontoret med resept på slankemiddel.
– Legen mente det ville bli vanskelig for meg å bli gravid hvis jeg ikke gjorde noe med vekta, sier Carlsen og legger til:
– I forholdet mellom pasient og helsepersonell er det allerede en skjevfordeling. Helsepersonellet har makten i den situasjonen. Dersom jeg oppsøker hjelp vedrørende mine seksuelle utfordringer og disse trekker sine slutninger basert på egne fordommer, hva skjer da? Da blir det som helsepersonellet vil.
I emnet til Carlsen får studentene bryne seg på egne holdninger. De lærer også om inkluderende språk, at man må snakke til alle, ikke bare noen få. Også empowerment og helsefremmende arbeid er inkludert i emnet.
– Vi må snakke fram seksuell helse på pasientenes premisser og på en positiv måte, sier hun.
Når kroppen bryter med forventningene
Når emnene er blitt utviklet, har brukerstemmene vært viktige. Emnet «Seksuell helse ved sykdom og funksjonshemning» er utviklet av lege Aron Willems og Ingrid Thunem. Sistnevnte er doktogradstipendiat i seksualitet og assistanse, er lærebokforfatter og har selv en funksjonsnedsettelse.
– Alle har en seksualitet og selv om kroppen din bryter med forventningene til hvordan den skal fungere, har også du en seksualitet og seksuell lyst og et stort behov for å snakke om det, sier Thunem.
Ingrid Thunem er selv funksjonshemmet og tar egne erfaringer med inn i emnet hun har utviklet.
Hanna Skotheim
Hun presenterer fire av de fem modulene i emnet:
– De fleste kurs vil inneholde et helsefokus og informasjon om hvordan en med nedsatt funksjonsevne kan bli frisk eller fungere bedre. Vårt kurs begynner med å si at alt dere har lært, er feil. Det er ikke noe galt med min kropp. Jeg har kanskje en medisinsk diagnose, men det er ikke noe feil med meg selv om min arm er litt spastisk.
Thunem understreker at hennes funksjonsnedsettelse skaper utfordringer når hun vil navigere i egen seksualitet. Desto viktigere er det da at hun kan snakke med helsepersonell eller lærere slik at hun bedre kan forstå hvordan kroppen hennes kan fungere selv om den bryter med normen.
– Dere må forstå hvordan en kropp som bryter med normen og det å ha en sykdom påvirker oss i livet. Og hvordan det påvirker min seksualitet, sier Thunem til helse- og sosialarbeiderne i salen.
Selv om ungdom med en funksjonsnedsettelse ofte har de samme spørsmålene om seksualitet som alle andre, understreker Thunem at det er viktig å anerkjenne at noen diagnoser og pasientgrupper vil få flere utfordringer. Derfor er hun glad for at lege Aron Willems, som har konsentrert seg om diagnosen, også har vært med å utvikle emnet.
Master i seksuell helse?
Alle med en bachelorgrad kan søke på de sju emnene. Noen av dem hadde oppstart i januar i år, noen starter opp til høsten, mens de siste settes i gang i januar neste år. Resten av emnene er:
• Anatomi og fysiologi knyttet til seksuell helse
• Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep
• Seksuell helse og utviklingshemming
• Seksuell helse og aldring
• Helsekompetanse og seksuell helse
Sistnevnte er det Hilde Mobekk, førsteamanuensis ved institutt for atferdsvitenskap, som leder. Hun stod bak fagdagen og organiseringen av den.
Ifølge prosjektleder, Gerd Hilde Lunde, vil neste prosjekt være å få på plass en master i seksuell helse.
– Vi vil arbeide mot å utvikle en spesialisering i seksuell helse inn i et eksisterende masterprogram i helsevitenskap (MAVIT) ved OsloMet, men det kan gå noen år før alt er på plass, sier Lunde.
Gerd Hilde Lunde er prosjektleder for de syv nye emnene ved OsloMet.
Hanna Skotheim
Sikre gode holdninger
I løpet av fagdagen ble det gjentatte ganger understreket at vi alle har en seksuell helse og at seksualitet også må bli sett på som en grunnleggende menneskerett.
– Alle mennesker, uavhengig av funksjonsnedsettelse, skal ha tilgang på informasjon og veiledning om seksuell helse for å fremme en positiv seksualitet, sier Wenche Fjeld, høyskolelektor for Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet.
Wenche Fjeld, høgskolelektor for Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet.
Hanna Skotheim
Hun er prosjektleder for «Seksuell helse og utviklingshemming» som hun forteller at skal ivareta behovet for og gi tillatelse til seksuell utvikling innenfor positive rammer.
– Emnet skal også sikre at hjelpere og tjenesteytere har gode holdninger når det kommer til seksuell helse.
Ettersom studentene ofte, ifølge Fjeld, overveldes av det som er vanskelig, har de bevisst plassert den utfordrende seksualiteten mot slutten av emnet.
– Men ved å tilby god informasjon og veiledning til personer med utviklingshemming, kommer vi kanskje heller aldri dit at vi må bistå i forbindelse med at det skjer et overgrep.
Flere myter
I flere av emnene vil studentene gjøres oppmerksomme på alle mytene som finnes der ute. Det finnes blant annet mange rundt vår seksuelle helsekompetanse. Er det for eksempel slik at den anatomiske formen på klitoris kan beskrives som en liten ert? Eller at modne kvinner får vaginal orgasme? Og er det sånn at den hyppigste årsaken til ereksjonssvikt er prestasjonsangst?
Danske Helle Nygaard Gerbild er prosjektleder for to av emnene. Hun utfordret forsamlingen på myter om seksuell helse og vinneren fikk en dansk øl.
Hanna Skotheim
Myter finner du også innen seksuelle overgrep.
– Det er for eksempel ikke bare kvinner som rammes av seksuelle overgrep, og det er ikke bare menn som begår seksuelle overgrep, sier universitetslektor ved OsloMet og prosjektleder for emnet «Seksuelle overgrep – forebygging, avdekking og oppfølging», Cathrine Hasle.
Hun er utdannet familieterapeut, lærer og er autorisert seksualunderviser fra den nordiske sexologiforeningen NACS.
I emnet Hasle er leder for skal studentene få mer mot, kunnskap og ferdigheter slik at overgrepsutsatte får den hjelpen de har rett på. De skal øve på sitt eget språk slik at de ikke tar noe for gitt, bli mer normkritiske og mer bevisst egne holdninger og avsløre myter.
– Studentene skal gjøre metarefleksjoner, altså reflektere over egne refleksjoner. Det som også er viktig i dette emnet er modulen om kommunikasjonsmodeller og samarbeid, sier Hasle.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad