Mor ble meldt til barnevernet seks ganger fordi barnet ikke kom på skolen. Barnevernspedagog Petter ble løsningen

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Inne på biblioteket på Nesodden samles en gjeng med mødre i en ring. Det kan virke som de kjenner hverandre godt, der de står og prater, ler og smiler. Men de har bare møttes et par ganger før. Og snart går latteren over i alvor. For det de er her for å snakke om er ikke gøy. Det er fortvilende og for noen av dem skamfullt.

Barna til noen av disse mødrene har ikke vært på skolen på flere år. Før kunne de tenke at de var de eneste som ikke fikk det til. Men i dialoggruppa for foreldre til barn og ungdom med ufrivillig skolefravær har de forstått at de ikke er alene. De har innsett at det ikke er deres skyld at barna deres ikke tør å gå på skolen. Ifølge dem er dette mye takket være de tre ungdomslosene i kommunen.

De fem mødrene på dialoggruppa ønsker å være aonnyme av hensyn til barna. Alle som deltar i gruppa har taushetsplikt.

Hanna Skotheim

Én ble til tre

På Nesodden har én ungdomslos blitt til tre ved hjelp av midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Fram til 2024 har kommunen fått penger til å styrke oppfølgingen av ungdom og losene. Ungdomslosene skal bidra til å redusere skolefrafall ved å tilrettelegge og følge opp de barna og unge som står i fare for å falle ut eller som allerede har falt ut av skolen, skriver direktoratet. Da Nesodden søkte om pengene, opplyste de om at de ønsket å styrke det forebyggende arbeidet og øke det tverrfaglige samarbeider overfor målgruppa.

«Dette er Bufdir positive til», skriver avdelingsdirketør Terje B. Grytten til Fontene.

Han opplyser om at kommuner kan søke om nye prosjektperioder gjennom tilskuddsordningen «Inkludering av barn og unge». Men han kan ikke på forhånd si noe om muligheten til den enkelte kommune.

Kjent seg igjen

Med et styrket lag, har losene på Nesodden i to år kunnet følge opp elever både på barne- og ungdomsskolen. Det betyr at de kan jobbe mer forebyggende og forhåpentligvis fange opp barna før de faller ut. For det er lettere å hjelpe en elev tidlig sammenlignet med hvis det har gått lang tid og vanskene har blitt mer kompliserte. Ved å være flere, kan losene også være mer tilgjengelig på hver enkelt skole.

Losene har også holdt kurs for tenåringsforeldre. Det var da de fikk ideen om å starte en egen dialoggruppe for foreldre. De så nemlig at foreldrene særlig dro nytte av pausene. Da fikk de snakket mer med hverandre og forsto at de sto i lignende utfordringer.

I et år har foreldre med barn på både barne- og ungdomsskolen møttes i dialoggrupper. Noen av foreldrene kjenner losene til fra før fordi de allerede har fulgt opp barna deres en stund. Det gjelder også for noen av de mødrene som møttes i gruppa for første gang nå i januar. For flere av dem har losene og dialoggruppa gjort hverdagen deres enklere.

Dialoggruppa er et av mange tiltak i kommunen som støtter foreldre. Foreldreveiledning er også blant tilbudene.

Én ungdomslos har blitt til tre. Fra venstre står Silvia Thorud, Petter Frydenlund og Tonje Jacobsen-Loraas.

Hanna Skotheim

– Følte meg uglesett

Mødrene ønsker alle å være anonyme av hensyn til barna, men de vil gjerne dele noen av erfaringene sine.

En av dem forteller at hun har to barn som ikke er på skolen. Siden 2020 hevder hun å ha blitt meldt til barnevernet seks ganger. Hver gang har saken blitt henlagt. Likevel har det vært en stor belastning, forteller hun.

– Jeg har følt meg uglesett, og det har vært vanskelig å bli tatt seriøst.

Dette opplevde hun at endret seg da barnevernspedagog og ungdomslos Petter Frydenlund begynte å bli med henne i møtene med skolen.

Her sitter Petter Frydenlund overfor de fem mødrene i dialoggruppa.

Hanna Skotheim

– Nå blir jeg snakket med på en helt annen måte fordi jeg har en med meg som støtter, sier moren.

Ungdomslosene opplever at skolene for det meste er positive til arbeidet de gjør, men de erfarer også at noen kan være skeptiske til at de blir foreldrenes advokater. Derfor minner de ofte om at de, skolen og foreldrene alle er på samme lag og at deres lojalitet er til barna.

– Jeg håper dialoggruppa og måten vi ellers jobber på, er med på å skape et bedre samarbeid mellom skole og foreldre. Det blir ofte sånn at både foreldrene og skolen føler at de ikke får det til. Vi vil få dem til å spille mer på lag og ikke skylde på hverandre, sier Petter Frydenlund.

Målet med gruppa er å styrke foreldrene til å klare å hjelpe barna sine, forteller kollega og ungdomslos, Tonje Jacobsen-Loraas.

– Barna trenger at foreldrene bevarer roen og først og fremst er en trygg støtte.

Må vite om sine rettigheter

Ungdomslosen er også opptatt av at foreldrene vet om deres og barnas rettigheter. For eksempel at alle barn og unge som oppholder seg i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Den kan oppfylles på fire forskjellige måter, ifølge Utdanningsdirektoratet.

• offentlig grunnskole

• privat hjemmeundervisning

• privat grunnskole godkjent etter friskoleloven

• privat grunnskole godkjent etter opplæringsloven

Foreldrene står i utgangspunktet fritt til å velge hvordan retten og plikten til grunnskoleopplæring oppfylles. Det er ikke mulig å velge en kombinasjon av de ulike måtene.

– I praksis tenker jeg at barn vil være en del av et fellesskap og ønsker å komme seg på skolen, men så er det ulike årsaker til at de ikke får til det, opplyser Tonje Jacobsen-Loraas.

Det er som hovedregel kommunen som skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring, enten dette er ordinær opplæring eller spesialundervisning. Kommunen har dermed et oppfølgingsansvar dersom en elev ikke møter på skolen.

Kan være mer tilgjengelig

Det er flere foreldre som er blitt meldt til barnevernet fordi barnet deres ikke har kommet på skolen. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) var til og med ute og beklaget dette i høst. Mange opplever også at skolen mener det er deres plikt å få barnet deres eller på skolen, viser forskning.

Ufrivillig skolefravær er blitt mer utbredt, melder flere mobbeombud over hele landet. I en rekke artikler har Fontene valgt å se på løsningene. For hva gjøres egentlig for å hindre eller forebygge skolevegring? På Nesodden er det her ungdomslosene kommer inn i bildet. Og dialoggruppa for foreldre. Etter at de ble tre loser, tok det ikke lang tid før alle hadde fullt opp med saker. Ungdomslos Petter Frydenlund mener hovedoppgaven deres er å være tilgjengelig, både for elevene og de ansatte på skolene.

– Det er lettere å komme inn og foreslå tiltak på en skole hvis du er et kjent fjes.

Selv er Frydenlund fast på to av skolene en gang i uka. Da har han samtaler med de elevene han følger opp og som tør å komme på skolen. De andre elevene drar han enten hjem til eller så møter han dem et annet sted utenfor skolen. Han bruker også tida til å bare gå rundt i gangene og snakke med elevene og de ansatte. Og så blir han gjerne med på aktiviteter hvis det skjer noe. På en av skolene har de for eksempel en egen miljøbase med blant annet biljard og Playstation.

Da kommunen kun hadde én los, var det umulig å skulle være så tilgjengelig på skolene.

– Vi ser hvor viktig det er å ha en viss tilstedeværelse på skolene og ha tett kontakt med skolens ledelse og lærere, men det hadde ikke jeg. Jeg ble utilstrekkelig, sier Silvia Thorud om da hun var alene.

Silvia Thorud er utdannet psykolog og har erfaring fra å jobbe i barnevernet før hun ble ungdomslos.

Hanna Skotheim

Beskytter seg ved å være hjemme

Barnevernspedagogen opplever at skolevegringen ofte starter med at et barn eller en ungdom føler at de ligger bak faglig. Kanskje har de klart å skjule det, men så går det bare til et visst punkt.

– Da blir løsningen enten at de trekker seg tilbake eller så finner de en annen måte å redde ansikt på. De kan for eksempel gå i opposisjon. Det er jo ingen som vil gå på skolen og føle seg dumme, sier han.

– Flere barn og unge møter et system som krever noe av dem som de ikke klarer å leve opp til. Da er det noen som beskytter seg selv ved å holde seg hjemme, legger Jacobsen-Loraas til.

Elevene som ungdomslosene følger opp kan være alt fra de som ikke har vært på skolen siden fjerdeklasse og skulle gått i åttende nå til de hvor vegringen er mer i startfasen.

– Flere av dem har ikke opplevd å få et tilbud om tilrettelagt opplæring. De har i stedet blitt forsøkt presset inn i en form som har vært destruktiv for dem. Noen av dem har også diagnoser og hadde kanskje trengt noe helt annet enn den tradisjonelle skolen og har av den grunn ikke blitt fanga opp.

Fysisk og psykisk syk

Tilbake i dialoggruppa har flere av mødrene delt hva de synes er vanskelig for tiden. Det at samtalen blir til mens de sitter der og at ingen kommer med noen fasit, er de eneste rammene gruppa har. Sånn sett finnes det egentlig ingen rammer. Det viktigste er at alle mødrene får snakket om det de ønsker og så kan ungdomslosene komme med eventuelle betraktninger.

En av mødrene er svært bekymret over at skolesystemet ikke er tilpasset datteren hennes, som er autist. På et tidspunkt opplevdes skolen så utrygg at hun ble psykisk og fysisk syk. I dag er datteren hjemme. Det er ufrivillig, men også nødvendig for å sikre egen helse.

– Det er tilfeldig hvilket opplæringstilbud elever med ulik nevrologisk fungering blir gitt. Kunnskapen om slik fungering er svært mangelfull og ikke oppdatert. Det avhenger av kommune, skole, og den enkelte lærer, sier mor.

Denne moren synes tilbudet med dialoggrupper for foreldre er bra, men hun savner at datteren får den hjelpen hun trenger. Mor ønsker å være anonym av hensyn til barnet.

Hanna Skotheim

Hun opplever at de som foreldre selv må fungere som koordinator og advokat for å sikre datterens rettigheter til opplæring, samt ivaretakelse av hennes helse.

– Dette handler om en systemsvikt og ansvaret ligger ikke hos verken barnet, foreldrene, eller den enkelte lærer. Det må løftes høyere. Vi savner nysgjerrighet på hvordan skolesystemet kan sikre at alle elever ivaretas.

De har blitt rådet til å flytte ut av kommunen for å ha mulighet til å søke plass på en spesialskole. Men ettersom det er begrenset med plasser, har de ingen garanti for at datteren får plass, forteller mor.

– Det er ikke en forsvarlig løsning, verken for vår datter eller resten av familien. Alt vi trenger for å ha det bra, er en skole som ivaretar vår datters helse, trivsel og læring.

Mor er glad for at dialoggruppa gir henne og andre muligheten til å få slike historier frem i lyset.

– All hjelp er god hjelp

En annen mor forteller at datteren ikke vil snakke med noen andre enn henne, men at de nå får god støtte gjennom en helsesykepleier som jenta kommuniserer med via mor. Helsesykepleieren er en del av FACT ung-team som er et tverrfaglig behandlingsteam. De jobber med ungdom i alderen 12 til 18 år med moderate til alvorlige psykiske lidelser og utfordringer på flere områder. Hun deltar i faste oppfølgingsmøter med skolen, noe mor opplever som svært positivt. Det som stresser hennes mest nå er tida ettersom datteren allerede går i tiendeklasse.

– Vi skulle gjerne hatt et par år til fordi det går framover, men det går sakte.

En tredje mor forteller at barnet ikke vil snakke med henne, men hun har åpnet seg for ungdomslos Tonje Jacobsen-Loraas. Ifølge datteren er hun den eneste som forstår henne.

– Hvordan føles det at datteren din ikke vil snakke med deg?

– Det er frustrerende å ikke vite grunnen til skolefraværet, men ettersom hun ikke vil snakke med meg om det, er jeg glad for at hun har fått hjelp av andre. All hjelp er god hjelp.

Hvordan kan skolevegring hindres? Les mer om det her:

Denne skolen har rustet opp til syv miljøterapeuter: – Vi fanger opp flere enn før

Elever vegrer seg for å gå på skolen. Miljøterapeut Mona vil få dem til å bli

Du kan også lese om kunnskapsministeren som ikke ønsker å lovfeste miljøterapeuter i skolen her.