JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mimmi Kvisvik tror hjemmekontor kan gi mer likestilling: – Tiden menn ellers bruker til arbeidsreiser, kan brukes til oppfølging av unger og husarbeid

Og nå kan bruk av hjemmekontor bli en del av høstens tarifforhandlinger.
Mimmi Kvisvik, leder i FO, mener at det som er bra for de ansatte er bra for tjenestene. Hun ser likevel noen farer ved hjemmekontor.

Mimmi Kvisvik, leder i FO, mener at det som er bra for de ansatte er bra for tjenestene. Hun ser likevel noen farer ved hjemmekontor.

Adrian Nielsen

simen@lomedia.no

Over natta ble laptoper, tastaturer og skjermer dratt med hjem. Kjøkkenbordet ble den nye pulten. Mange har blitt sittende der. Nå opplever flere at familiekabalen går opp. Kan noen dager med hjemmekontor i uka bli den nye normalen?

– En tommelfingerregel er at det som er bra for de ansatte, er bra for tjenesten. Hjemmekontor er ikke en bekymring i seg selv, men det må ikke gå på bekostning av tilgjengelighet for brukerne og samarbeid mellom ansatte, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO).

Vil at menn gjør mer husarbeid

Hun leder LO-forbundet for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere, hvor åtte av ti medlemmer er kvinner. En kampsak for FO har lenge vært kortere arbeidsdager. Forbundet mener det vil være bra for likestillingen og gjøre det lettere for flere kvinner å stå i full jobb.

– Hvis veien mot kortere arbeidsdager kan være hjemmekontor 20 prosent av tiden, er det noe vi vil se på. Det krever lokale drøftinger mellom tillitsvalgte og ledelsen om hvilke oppgaver som kan utføres hjemme og hva som må gjøres på kontoret og andre arenaer.

– På hvilken måte kan hjemmekontor føre til bedre likestilling?

– Kanskje det kan få menn tettere på omsorgsoppgaver og hjemmets oppgaver. Tiden de ellers bruker til reisevirksomhet, kan brukes til oppfølging av unger og husarbeid.

Vurderer å ta hjemmekontor inn i tarifforhandlingene

Mimmi Kvisvik mener FO må sette seg ned med arbeidsgiverne og bli enige om retningslinjene for bruken av hjemmekontor framover. Hun ser flere farer.

– Vi må vurdere fordeler og ulemper. Hva skjer med HMS hvis ansatte opplever vold og trusler mot hjemmekontoret? Det må vi se på.

Betyr det at FO vil ta hjemmekontor med i høstens tarifforhandlinger?

– Vi har sagt at likelønn, pensjon og arbeidstid er viktig for FO i årets oppgjør. Vi kan vurdere om hjemmekontor skal inngå i en sånn diskusjon, men det må ikke inn hovedtariffavtalene, det kan forhandles om bruk av hjemmekontor lokalt, tilpasset den enkelte virksomhet, sier hun.

– Vil dere kreve at de ansatte har rett til hjemmekontor?

– Nei, vi kan ikke legge det inn som et krav, det må være mer fleksibelt. Løsningene må partene finne lokalt. I tariffområdet for kommunesektoren er det mange virksomheter som skal dekkes, og en parkeringsvakt kan for eksempel ikke ha krav på hjemmekontor, sier Kvisvik.

Vil finne rettferdig løsning

Hun er opptatt av at de må finne løsninger som oppleves som rettferdige.

– Hvis du sitter i et Nav-mottak, kan du ikke ha hjemmekontor. Men kanskje det går an å rullere blant ansatte, slik at du ikke sitter der alle dager i uka. Dette må vi løse gjennom partssamarbeid.

Et alternativ til å regulere bruken av hjemmekontor i tariffavtalene, er ifølge Kvisvik å bruke endringene som kom i likestillings- og diskrimineringsloven 1. januar i år. Aktivitetsplikten til arbeidsgiver, som sier at den skal fremme likestilling og hindre diskriminering, ble styrket.

– Det kan være interessant å se om bruk av hjemmekontor kan inngå her, sier Kvisvik.

KS: – Hjemmekontor fungerer godt

Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i kommunenes organisasjon KS, mener koronakrisen har vist at kommunene og de ansatte kan snu seg rundt og finne løsninger når kriser oppstår. Han tror også det vil gi positive effekter etter krisen.

– Kommer kommuneansatte til å kunne fortsette med hjemmekontor etter krisen?

– Det er ingen tvil om at det har vist seg å fungere godt, men folk begynner å savne menneskelig kontakt og nærhet. Hvordan vi skal løse dette i fremtiden, må vi se på. Det handler om å finne hensiktsmessige løsninger. Men husk: De aller fleste i kommunesektoren jobber ikke «på kontor».

Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i kommunenes organisasjon KS.

Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i kommunenes organisasjon KS.

Eirik Dahl Viggen

Arbeidslivsdirektøren i KS kan ikke se at det er behov for å regulere bruken av hjemmekontor i tariffavtalene.

– Men vi må diskutere rammene for hjemmekontor hvis det blir normalt å bruke det. Partene i arbeidslivet diskuterer mange ting som ikke er tariffestet. Vi må ha god dialog nasjonalt og ikke minst lokalt.

– Må sikre samhandling

– Ser du noen farer ved økt bruk av hjemmekontor?

– En av de store utfordringene i kommunene er å sikre samhandling på tvers av fag, avdelinger og organisasjonsstrukturer. Innbyggerne vil oppleve kommunen som én aktør. Det må diskuteres i forhold til bruk av hjemmekontor.

– Så hjemmekontor blir ikke normalen i kommunene?

– Det blir rene spekulasjoner, men jeg tror ikke det. Men vi har erfart at det har gått bedre enn skeptikerne har trodd. Vi må sikre gode arenaer for samhandling. Om det skjer ved å sitte hjemme eller på jobb, kan jeg ikke svare på i dag, sier Gangsø.