Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Kommunenes førstelinje må bli bedre til å avdekke og følge opp mistanke om menneskehandel, konkluderer forskerne bak rapporten Ikke våre barn, som Fafo lanserte onsdag.

Forskerne Guri Tyldum, Hilde Lidén, May-Len Skilbrei, Carmen From Dalseng og Kristian Takvam Kindt har intervjuet ansatte i politi og barnevern. De fant 139 barn som trolig er utsatt for menneskehandel; jenter og gutter fra Afrika, Asia og Europa, som utnyttes i prostitusjon, kriminalitet og tvangsarbeid.

Motsetter seg hjelp

Mange saker henlegges etter begrenset etterforskning, påpeker forskerne.

– Tvangselementene er kompliserte. Ofte er det nær familie som står bak. Barna og ungdommene oppfatter dem som hjelpere, og motsetter seg hjelp fra politi og barnevern. De har liten tiltro til systemet, sa forsker Guri Tyldum.

Hun understreket at mange først begynner å snakke når de føler seg trygge, enten de er plassert i fosterhjem eller institusjon og når oppholdsstatusen er avklart.

– Som med alt annet arbeid med barn og unge, må man ta seg tid. Alle som kjenner en 16- eller 17-åring vet at de ikke nødvendigvis begynner å prate med en gang de setter seg ned ved middagsbordet.

– Må prioritere å etterforske disse sakene

Straffeloven fikk en egen paragraf om menneskehandel i 2003. Siden er det avsagt 37 rettskraftige dommer i saker som gjelder 31 mindreårige ofre.

May-Len Skilbrei, professor i kriminologi ved Universitet i Oslo, har gått gjennom rettspraksis på området. Hun etterlyser grundigere etterforskning av flere saker, slik at Norge får en rettspraksis på menneskehandel.

– Det har vært en stor diskusjon om hva tvang er. Tvang er nå operasjonalisert som at det utøves en form for press. Men det er krevende å trekke grensene mellom foreldreautoritet og det å tvinge barn til å tjene penger, forklarer Skilbrei.

Store forskjeller

Intervjuer med barnevernsansatte avdekker at det er stor forskjell på hvilke saker de ansatte mener må følges opp som mulige menneskehandelssaker. Forskjellene blir ikke mindre av at de ansatte går på kurs.

– Det er behov for avklaring fra sentralt hold om hvilke saker som skal følges opp, mener Guri Tyldum.

Forskerne understreker at barnevernet kan gjøre en gjøre en god jobb med å sikre barna en trygg omsorgssituasjon uten å forholde seg til om de er ofre for kriminalitet eller ikke.

Gode erfaringer med ny paragraf

Begrepet menneskehandel er dårlig tilpasset å sikre ungdommer på drift nettopp fordi det tar så lang tid før de stoler på hjelpeapparatet og er villig til å snakke, mener forskerne.

Samtidig understreker de at førstelinja må kjenne til den nye paragrafen i barnevernsloven gir adgang til å plassere barn og unge uten deres samtykke ved mistanke om mistanke om menneskehandel.

– Erfaringen så langt er at denne paragrafen er hensiktsmessig, men at den må brukes med varsomhet, særlig når det gjelder å isolere barn over lengre tid, påpeker forsker Hilde Lidén.

Horne: – Kommer med handlingsplan

Barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne lover at rapporten blir viktig i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Departementet jobber med et nytt rundskriv som skal sendes alle barnevernstjenester.

Solveig Horne vil sende barnevernet nye retningslinjer for å håndtere ofre for menneskehandel.

Eirik Dahl Viggen

– Jeg tror vi vil se mer menneskehandel i tida framover. Da blir det viktig at de som jobber med barn har god kompetanse og at barnevernet og politiet samarbeidet godt, sier Horne.

– Hva med unge over 15 år? Vil regjeringen overføre ansvaret for dem til barnevernet?

– Det er en debatt som kommer opp med jevne mellomrom. Verken denne regjeringen eller den forrige har endret denne ordningen. Jeg er mest opptatt av at vi nå får bosatt flere ute i kommunene, sier Horne.

– Men er ikke dette en urimelig forskjellsbehandling, - norske barn er barn til de er 18?

– Nå har vi den ordningen vi har. Det viktigste er at barna og ungdommene blir bosatt og får et tilbud i kommunene. Rapporten vi har fått i dag gir oss et godt grunnlag.

FO: Særlig bekymret for de over 15 år

FO-leder Mimmi Kvisvik etterlyser barnevernsfaglig og sosialfaglig kompetanse i hele kjeden barn og unge møter når de kommer til Norge. Barna er svært risikoutsatte når de kommer til landet, og lette ofre for personer som byr på omsorg med baktanker, påpeker Kvisvik.

Hun er særlig bekymret for de unge over 15 år, som er utlendingsmyndighetenes ansvar.

– De er aleine og traumatiserte og trenger langt større voksentetthet enn det som er vanlig på mottakene, sier Kvisvik.

FO-leder Mimmi Kvsivk krever at barna møter sosialfaglig og barnevernsfaglig kompetanse fra dag én i Norge.

Tri Nguyen Dinh

– Når det i et transittmottak er 300 mindreårige og fem voksne på jobb, sier det seg selv at det er umulig å gi dem en god nok omsorgssituasjon.

Kvisvik er enig i at de ulike instansene må samarbeide mer på tvers av fag og etater. Hun mener regjeringen må legge til rette for flere ansatte og mer kompetanse, samt å skaffe nok representanter for det økende antallet mindreårige asylsøkere som nå kommer til Norge.

– Vi så det seinest i statsbudsjettet at denne regjeringen har fokus på å sende folk raskest mulig ut. Nå er det ikke noe ut å sende til, nå må vi investere i integrering fra dag én. Nå må vi investere og samarbeide, avslutter Kvisvik.