Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Se for deg at du er helt fersk ut fra videregående med kun en sommer bak deg. Nå har du flyttet til en ny by, du bor alene eller med andre mennesker du ikke kjenner og du skal starte på et nytt studie. Det er ofte i studietiden mange får seg venner for livet, har du hørt. Men sånn er det ikke for alle.

Én av fire studenter savner ofte eller svært ofte noen å være sammen med, ifølge den siste Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2018. Og nå, i en tid der det å møte mennesker og være nær dem egentlig ikke er helt greit, vil følelsen av å være alene bli enda mer utbredt. Det frykter Mari Langmyr, klinisk sosionom i SiO Helse i Oslo, studentenes helsetjeneste.

– Vi frykter at enda flere studenter vil kunne føle seg ensomme nå på grunn av korona. Derfor har vi det på agendaen, og det har vi også hatt helt siden nedstengningen i mars, sier Langmyr.

Må være mer synlig

Fontene møter henne på en stand utenfor universitetsbygningene på Blindern i Oslo. I starten av et nytt semester forsøker helsetjenesten alltid å være synlig for studentene slik at flere får vite hvor de kan henvende seg hvis de trenger hjelp. I år har de vært enda mer frampå enn vanlig. I juni sto de utenfor de største studenthyblene i hovedstaden. De kommer også til å stå der i høst.

– Det er for å være mer synlig, men også for å være nær der studentene bor da ikke alle kommer på campus like ofte.

Langmyr tror førsteårsstudentene vil får det vanskeligere i år, men at de som i utgangspunktet er god til å være sosiale, vil klare seg fint.

– Det kan derimot bli verre for dem som er introverte og har dårlige erfaringer med å være sosiale.

På standen var det fullt av smeltet sjokolade og brosjyrer om helsetjenesten for studenter.

Hanna Skotheim

Må være mer kreative

Da fadderukene gikk av stabelen i forrige uke, var det flere som var kritiske til at mange samlet seg tett på et sted. I de store byene ble politiet bedt om å slå hardt ned på uansvarlig oppførsel og flere mente fadderukene burde avlyses. En av dem var Mari Trommald direktør i Bufdir.

Langmyr er ikke uenig i at det kanskje hadde vært nødvendig da det viktigste er å forhindre smitte. Samtidig mener hun situasjonen vi står i stiller ekstra store krav til kreativitet blant dem som jobber med studentene på lærerstedene.

Når det gjelder studentene, råder hun dem til å møtes i mindre grupper, være tålmodig da det kan ta tid å få nye venner og bruke sosiale medier til å møtes digitalt i tillegg til å møtes noe sosialt. Hun minner også på at alle læresteder har tilbud om samtaler og hjelp hvis det skulle bli for vanskelig.

– Du trenger ikke et stort problem for å ta kontakt med oss i SiO. Du kan komme til oss og snakke om hva som helst. Du kan savne mamma, være nervøs for å ta ordet i forsamlinger eller kjenne på begynnende symptomer på psykisk uhelse, sier hun.

Langmyr forteller at de skal holde kurs utover høsten i henhold til smittevernreglene. Et av kursene heter «sjenert». Et annet går ut på å bli god på small talk.

Hanna Skotheim

Hadde vært skuffa

– Har dere lagt merke til noe blant studentene som har skilt seg ut fra før koronatiden?

– Det som er overraskende er at færre studenter tok kontakt med oss da korona sto på som verst i april, mai og juni. Det er vanligvis måneder da vi har høyt trykk på grunn av eksamen blant annet. Selv om vi var raskt ute og kunne tilby videosamtaler fra starten, så vi at studentene ikke benyttet seg av tilbudet. Det kan handle om at mange dro hjem og fikk den støtten de trengte hjemmefra eller at flere tenkte at de ikke skulle være en ekstra byrde når det var så stort press på samfunnet ellers.

– Hvis du hadde vært student selv nå, hvordan hadde du opplevd denne tiden?

– Jeg hadde nok vært skuffa. Kanskje mange kommer fra en russetid som også ble uvanlig. Samtidig har alle forståelse for at situasjonen er slik nå. Men jeg hadde vært skuffet, ja. Jeg liker som de fleste andre, å være nær mennesker og se kroppsspråk og mimikk. Det går tapt på nettet.