Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

FO-leder Mimmi Kvisvik er glad for at fagforeningskollegaer engasjerer seg i likelønnskampen, men ber innstendig sentrale LO-tillitsvalgte bruke kunnskap før de kommer med sine meninger. Hun tror det blir et tøft lønnsoppgjør for offentlig sektor og er bekymret for at de store kvinnedominerte arbeidsområdene i offentlig sektor blir hengende etter.

– Skal likelønnsutfordringene løses, må offentlig sektor ha utvidede rammer for årets oppgjør. Vi må fortsatt prioritere likelønn og lavlønn. Det er det den solidariske lønnspolitikken handler om, sier Kvisvik og refererer til LO-kongressens handlingsprogram og uttalelse.

– Men da må vi alle vise kvinnesolidaritet og forholde oss til kunnskap og erfaring, fortsetter hun.

FO og NTL er lokomotivet

Kvisvik mener FO og NTL i mange år har vært lokomotiv for å holde likelønnsdebatten varm.

Hun var selv en av de mange som snakket varmt om likelønn på LOs representantskapsmøte nylig - der hovedlinjene for årets tariffoppgjør ble drøftet.

Men det er ikke alle likelønnsforkjempere i fagbevegelsen som imponerer Kvisvik.

– Jeg blir ganske overrasket når jeg ser at Jane Brekkhus Sæthre nå utfordrer LO Stat til å tenke i retning av lokale lønnsoppgjør fremfor sentrale oppgjør, sier hun.

Kvisvik advarer mot å slippe modellen hvor størstedelen av potten fordeles sentralt.

Det er denne modellen som har sørget for at det er mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i offentlig sektor, mener hun - i likhet med både LO Stats leder, Tone Rønoldtangen og NTLs nestleder Anita K. Solhaug.

– Når Sæthre sier at likelønnskampen i staten har stått i stampe og at vi trenger å tenke nye modeller reagerer jeg. Det blir helt feil, sier hun.

Kvisvik står fast på at det går i riktig retning.

Fremmed tolkning

– Sæthre har en fremmed tolkning av virkeligheten. Vi sitter med tall og fakta materiale om likelønnsutviklingen som alle sentrale tillitsvalgte bør kjenne til. Blant annet presenterer Likestillings- og diskrimineringsombudet statistikk som klart viser at kommuner og fylkeskommuner har minst lønnskjeller mellom kvinner og menn, mens staten er en god nummer to.

– Aldri har forskjellene mellom kvinner og menn minsket mer enn i 2012. Det er kollektive solidariske lønnsoppgjør som har sørget for dette, mens lokale lønnsoppgjør fører til ulikelønn, advarer Kvisvik.

Finanssektoren er et godt eksempel på det.

Itjnå som kjem ta sæ sjøl

Etter mange år som topptillitsvalgt i FO, vet Mimmi Kvisvik at likelønn og likestilling ikke er noe som «kjem tå sæ sjøl», men at det kreves hard jobbing hele tiden.

– I tillegg til å holde trykket oppe i tariff-forhandlingene, så må vi hele tiden ha fokus på velferdsordningene og bruke mulighetene i likestillingsloven aktivt. Olof Palme sa at «Politikk handler om å ville», men jeg vil si at likelønnspolitikk er å ville, ville og ville igjen, sier hun.

Kvisvik håper fagbevegelsen vil stå sammen om likelønnspolitikken og da må man også være enige om virkeligheten.

Enige om kvinnepott

Kvisvik understreker at det var ting som Jane Sæthre tok opp som hun også er helt enig i.

Blant annet mener hun at LO må ta opp Likelønnskommisjonens forslag om egen kvinnepott fra 2008.

– Kommisjonen anbefalte å gjennomføre et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor ved å bevilge tre milliarder kroner over statsbudsjettet. Dette er sammen med andre tiltak bra, sier hun.

FO jobber gjerne også tett med NTL for å løfte enkelte grupper som har blitt hengende etter, gjennom utvidede rammer for offentlig sektor rettet mot kvinnedominerte grupper.

– Det er viktig at vi står sammen, da vi mest sannsynlig ikke kommer til å få noe drahjelp fra regjeringen sier hun.

Ifølge henne, står ikke likestillingspolitikk øverst på deres agenda.

– Det har de bekreftet med blant annet å trekke Likestillingsmeldingen.

Kvisvik spår at det blir et tøft lønnsoppgjør i år og er særlig redd for at de store kvinnedominerte arbeidsområdene i offentlig sektor sakker akterut. Skal likelønnsutfordringene løses, trenger offentlig sektor utvidede rammer for årets oppgjør.

Frontfaget, vektet for funksjonærer, viser en høyere lønnsutvikling i fjor enn for offentlig sektor, sier hun. Og viser til at gapet mellom kvinners og menns lønn er blitt mindre fra 2002 til 2012, men kvinnene tjener fortsatt bare 88,3 prosent av mennene.

– Ingeniør og vernepleier kan sammenlignes

Men det er ikke bare uttalelsene til Jane Sætre som opprører Mimmi Kvisvik.

Hun er også rimelig frustrert over at nestleder i NTL, Anita Solhaug mener det ikke går an å sammenligne lønnsutviklingen til ingeniører og vernepleier.

– Det er jo nettopp en slik argumentasjon som bidrar til å opprettholde likelønnsgapet mener hun. Og utdyper

– Hvorfor argumenterer hun slik? Er det fordi dette har vært sånn? Det blir nesten som reaksjonen jeg fikk i sin tid som helse- og sosialsjef om at jeg ikke kunne tjene mer enn teknisk sjef. Det kunne jeg. Jeg mener dette handler om verdsetting av arbeidet og jeg er lei av verdsettingsdiskrimineringen mellom mannsdominerte og kvinnedominerte bransjer. En ingeniør og en vernepleier kan godt sammenlignes, sier Kvisvik.

Men understreker at hun da ikke snakker om en sivilingeniør, men om en ingeniør på bachelornivå som jobber sammen med en vernepleier i en gitt kommune. De har begge høgskoleutdanning, begge jobber i offentlig sektor og begge er med på å bygge samfunnet.

– Slik det er nå ser det ut til at vi verdsetter de som bygger veier, broer og hus høyere enn de som bygger mennesker og samfunn. Å betale profesjonelle mennesker for å bidra til velferdsstaten er en investering i trygghet og likelønn.

Løft for frontsoldatene

Årets lønnsoppgjør må bidra til at de som jobber innen helse og sosialtjenestene får et skikkelig lønnsløft, sier hun.

Hun beskriver sine medlemmer som velferdsstatens frontsoldater og hun mener det er på tide at deres kamp for likelønn bør være en sak for hele fagbevegelsen.

– Frontfagmodellen må aldri bli så rigid at den blir et hinder for likelønnskamp. Vi er nødt til å ha en modell som bygger på høyere verdsetting av kvinnedominerte yrkesområder og som gjenspeiler at utdanning skal lønne seg og at det skal gis lik uttelling for likeverdig arbeid sier hun.

Kvisvik tror verdsettingsdiskriminering er en av hovedårsakene til manglende likelønn.

– Jeg inviterer hele Fagbevegelsen til samarbeid om likelønn, men samarbeidet må bygge på kunnskap, avslutter Kvisvik.