ENIGHET: Seint fredag kveld signerte LO Stat-leder Egil André Aas protokollen, og dermed var årets statsoppgjør over for hans del.

ENIGHET: Seint fredag kveld signerte LO Stat-leder Egil André Aas protokollen, og dermed var årets statsoppgjør over for hans del.

Ole Palmstrøm

Lønnsoppgjøret i staten

LO Stat sikret et generelt lønnstillegg til alle - og at lønnssystemet består

Forhandlingene i staten har vært en kamp på flere fronter for LO Stat-leder Egil André Aas. Han er fornøyd med å ha sikra et generelt tillegg til alle og bevart lønnssystemet i staten.
29.04.2017
04:00
29.04.2017 09:13

anders.hauge.eltvik@lomedia.no

– Vi har inkassert flere seire, sier LO Stats leder Egil André Aas.

Sent natt til lørdag ble LO Stat og de andre hovedsammenslutningene enige med staten om lønnsoppgjøret for i år.

Resultatet er på linje med frontfaget, på 2,4 prosent i lønnsøkning.

Fordeling av pengene

LO Stat gikk inn i forhandlingene med krav om at lønnstilleggene i hovedsak skulle gis som sentrale, generelle tillegg.

Staten åpnet med at alt skulle settes av til lokale forhandlinger. I krav nummer 2, som er det siste de har offentliggjort, sto de fortsatt fast på at årets tillegg i helhet skulle bli satt av til lokale forhandlinger.

LO Stat har som prinsipp at alle medlemmer skal ha lønnstillegg, og det er derfor de har stått så hardt på at de ønsker mest mulig av pengene til generelle tillegg på A-tabellen.

Aas innrømmet at det har vært et krevende arbeid å få på plass et generelt tillegg.

– Ikke minst med tanke på utgangspunktet vårt, ved at staten ville ha alle pengene ut til lokale forhandlinger, er jeg fornøyd med at vi har klart å stoppe det. Vi har klart å få til et generelt tillegg til alle, som i seg selv er noe jeg oppfatter som en seier, ettersom vi i verste fall kunne endt opp med å ikke få tillegg til alle, sier han.

I lønnsrammene 2, 3 og 4, hvor mange lavtlønte ligger, får alle et ekstra lønnstrinn.

Fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg er 35/65 prosent. I kroner utgjør det generelle tillegget rundt 1000 kroner for de lavest lønte, og deretter stigende. Virkningsdato er 1. mai på det generelle tillegget.

– Vi har fått til et godt resultat for de lavest lønte, og utover dét en prosentsatstillegg. Utifra potten som legges ut, må de lokale forhandlerne prøve å tilrettelegge for at flest mulig får ta del i potten som er lagt ut. Oppsummert har vi innkassert flere seire når man ser på utgangspunktet, sier han.

Flere reaksjoner:

NTL: – Den mest ytterliggående motparten jeg har møtt
NFF: – Vi fikk stoppa raseringa av hovedtariffavtalen

A-tabellen beholdes

A-tabellen er statens lønnsstige, som de ansatte som er på LO Stats, Unios og YS' avtale, forholder seg til. De ulike stillingene i staten hører til bestemte lønnstrinn i A-tabellen, og lønnstrinnene i tabellen angir lønna.

Staten har i sine offentlige krav krevd at hele tabellen skal fjernes. Dette var LO Stat sterkt i mot, ettersom de mener det vil kunne gi et frislipp av lønnsdannelsen i staten og at de sentrale partene vil miste kontrollen over lønnsutviklinga. Det er også flere særavtaler som er knyttet opp til A-tabellen, noe som gjør at det generelle tillegget som nå er på plass også gir utslag i disse.

Resultatet blir at A-tabellen fortsetter å gjelde for LO Stats avtale.

– Det har vært en kamp for beholde systemet vi har i dag. Den kampen har vi klart å lande til vår fordel, sammen med Unio og YS, sier Aas etter at forhandlingene er fullført.

De tre hovedsammenslutningene som sto sammen i fjor, gjør det samme etter årets oppgjør.

Endring av lønnssystemet

Et av de store spørsmålene i årets oppgjør, og hovedoppgjøret i fjor, var statens forsøk på å kaste om på lønns- og forhandlingssystemet i staten. LO Stat, Unio og YS sto sammen, og beholdt systemet i fjor, i bytte mot å sette seg ned og se på hvilke forbedringer som kunne gjøres.

Staten har krevd en rekke endringer i systemet i sitt siste offentlige krav. En del av dem ukontroversielle, men det kanskje mest oppsiktsvekkende var det som omtales som «vedlegg 3» i det andre tilbudet, som i praksis innførte et minstelønnssystem for svært mange statsansatte, samtidig som det staten mente skulle bli minstesatsene ble senket med opp mot 200.000 kroner.

Staten vil senke minstelønna betydelig for en rekke stillinger

LO Stat-leder Egil André Aas har i hele oppkjøringen til forhandlingene holdt fast på at det er uaktuelt for LO Stat å gå med på store endringer i år, ettersom han mener man ikke kjenner virkningene fra det man gjorde i fjor enda. Det blir ingen omveltninger etter disse forhandlingene heller.

– Vi skal diskutere en eventuell endring av lønns- og forhandlingssystemet, og skal gjøre en jobb rundt det, og eventuelt ta det inn i hovedoppgjøret i 2018.

– Hadde hele systemet raknet om staten hadde fått gjennomslag for kravene sine?

– Da hadde det vært på god vei til å rakne, og vi hadde fått elementer som vi ikke ville visst hvordan ville slått ut. I så måte er jeg glad for at vi i realiteten viderefører det vi har, sier Aas.

29.04.2017
04:00
29.04.2017 09:13