I oppveksten ble Laial Janet Ayoub (35) utsatt for negativ sosial kontroll. Da hun ble voksen og giftet seg, opplevde hun æresvold.

I oppveksten ble Laial Janet Ayoub (35) utsatt for negativ sosial kontroll. Da hun ble voksen og giftet seg, opplevde hun æresvold.

Hanna Skotheim

Laial vokste opp under negativ sosial kontroll: – De som jobber med barn og unge svikter hvis de ikke legger merke til at noe er galt

Laial Janet Ayoub har brukt sine 35 år på jorden til å bli fri. I dag er hun det, men veien dit har vært alt annet enn lett.
25.09.2020
08:23
25.09.2020 08:49

hanna.skotheim@lomedia.no

– Da datteren min var på AUF sin sommerleir, satt jeg hjemme og gråt. Jeg unte henne den turen. Jeg kunne ønske jeg også hadde fått dratt dit da jeg var ung. I stedet realiserte jeg drømmen via datteren min. På mange måter føler jeg at jeg lever barndommen min igjen gjennom henne.

Laial Janet Ayoub (35) blir blank i øynene og fortsetter:

– Ingen barn skal vokse opp slik jeg gjorde. Du tar så mye fra et annet menneske. Det er så rart å sitte som 35-åring i dag og tenke: Er det greit at jeg drar på den turen? At jeg stikker ut med jentene? Ofte lurer jeg på hvordan det vil bli tatt imot. Jeg er også ofte bevisst på at ingen må se meg.

I hele oppveksten levde Ayoub et dobbeltliv i krysspresset mellom ulike kulturer. Det er slik hun selv beskriver det i sin ferske bok: «Min vei til frihet».

Moren bestemte alt

Ayoub kom fra Libanon som fireåring. For henne ble Norge hjemlandet. For moren ble det noe helt annet. Savnet etter familien gjorde henne ofte trist.

Hun slet med å lære seg norsk, økonomien var trang, hun hadde ikke noe nettverk og mannen var ofte bortreist. Etter hvert bestemte hun seg for å ta på seg hijaben og ble med det mer religiøs.

Ayoub har tenkt at moren søkte en form for trygghet og selvbekreftelse gjennom religionen.

Da moren begynte å bruke hijab, fikk det konsekvenser for Ayoub. Det tok ikke lang tid før alt ble bestemt for henne: Hvem hun skulle gifte seg med, hvilke klær hun skulle bruke, hvilke studier hun skulle ta, hvor hun kunne gå, hvilke venner hun kunne ha og hvem hun kunne snakke med.

Ayoub tok ingen egne valg. Hun lot seg hele tiden styre av hva moren mente.

Forstod ikke hvorfor

Alt dette var negativ sosial kontroll. Selv om det er blitt snakket mer om tematikken de siste årene, mener 35-åringen at mye av det som har kommet fram hovedsakelig er blitt formidlet av profesjonelle, og dermed har det vært svært faglig. Ayoub har savnet historiene fra dem som faktisk har stått i det, slike som henne. Selv var hun rebell ute og englebarn hjemme. Hvorfor, forsto ingen. Ikke engang hun selv.

Ayoub ble etter hvert diagnostisert med PTSD. – Det var fint å få bekrefta at det var noe som skjedde med kroppen min som jeg ikke kunne kontrollere. At det finnes noe som kan forklare alt det jeg har gått gjennom, sier hun.

Ayoub ble etter hvert diagnostisert med PTSD. – Det var fint å få bekrefta at det var noe som skjedde med kroppen min som jeg ikke kunne kontrollere. At det finnes noe som kan forklare alt det jeg har gått gjennom, sier hun.

Hanna Skotheim

– Det er viktig at elever får nok informasjon om negativ sosial kontroll i skolen slik at de blir trygge på at det er greit å snakke om det med en voksen.

Ayoub ønsker at tematikken kommer inn i skolepensum, både i samfunnsfag og i religion og livssyn.

Ikke integrert i Norge

Ettersom samfunnet har fått mer kunnskap om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap, tenker Ayoub at de som jobber med barn og unge svikter hvis ikke de legger merke til at noe er galt. Personlig endret hun klesstil, hun ble mer innesluttet og hun gjorde det plutselig dårlig på skolen. Likevel var det ingen som spurte henne om det hadde skjedd noe.

– Jeg vet at det ikke er lett å legge merke til, så jeg vil ikke skylde på noen. Jeg visste ikke selv at det var negativ sosial kontroll jeg ble utsatt for.

– Har du båret nag overfor moren din som har kontrollert deg?

– Ja, jeg har ofte tenkt at det er hennes skyld at livet mitt er blitt som det er blitt. Men i dag tenker jeg heller at det er måten hun har vokst opp på og måten hun er blitt integrert i Norge på, som har skylden. Samfunnet på den tiden var ikke rusta nok til å ta imot personer fra en annen kultur på riktig måte. Mamma gikk med spørsmål hun ikke fikk svar på. Hun manglet språk og en guide.

– Hvor mange skal vi svikte?

Da moren til Ayoub kom til Norge, fantes det ikke noe introduksjonsprogram. Det finnes i dag. Likevel er ikke det nok, mener 35-åringen. For fortsatt er det mange som går gjennom akkurat det samme som Ayoub gjorde. En rapport fra IMDI fra 2019 viser at negativ sosial kontroll økte med omtrent 80 prosent fra året før.

– Jeg vet vi har sviktet, men jeg lurer på hvor mange vi skal fortsette å svikte. Ja, vi bevilger midler og vi har offentlige stemmer som er opptatt av dette, men vi er ikke gode nok til å fortelle dem som opplever dette at det er trygt å si ifra. De som kommer til Norge må få informasjon om at de kan si ifra. De må også høre eksempler på at du ikke nødvendigvis blir fryst ut eller i verste fall drept hvis du bryter ut, sier Ayoub og legger til:

– Hvis du i dag sier at du vil bryte ut av ekteskapet, står du alene. Du må selv fikse bolig når du er ferdig på krisesenteret. Du må også finne deg en jobb. Du står på bar bakke, og det er ikke alle som er rusta til å ta den kampen.

Voldelig ekteskap

Ayoub vet hva hun snakker om. Ikke bare har hun opplevd en oppvekst med negativ sosial kontroll. Hun har også blitt utsatt for vold i ekteskapet og brutt med det. Han kom fra samme kultur som Ayoub og var snill mot henne.

Jeg tenkte han ville bli min billett til frihet. Av alle mine feiltakelser er dette uten tvil den største, skriver hun i boka. Ekteskapet startet bra. Helt til han begynte han å kontrollere henne mer og mer.

Ayoub fikk beskjed om at klærne hun gikk med ikke var akseptable og at hun måtte kutte kontakten med noen av vennene fordi de var «for norske». Etter hvert kuttet hun kontakt med alle vennene. Til og med moren og søsteren. Hun ble helt isolert og ensom.

Etter hvert følte hun seg tvunget til å ha sex med mannen selv om hun ikke ville. Både da og ellers hendte det at han var voldelig. Oppførselen hans ble ikke bedre da hun fortalte han at hun var gravid. Han ble rasende og mente hun måtte ta abort.

Ayoub ville forlate han, men hun tenkte det ville være tryggere for både henne og barnet hvis hun ble. I tillegg truet mannen med å drepe både henne og moren hvis hun forlot ham.

Mister familie og venner

Etter at Ayoub hadde gått flere runder med seg selv, ringte hun til slutt krisesenteret. Hun fikk beskjed om at barnevernet ville bli innblandet og ble skeptisk med en gang. Hun var redd de ville ta barnet fra henne. Det var det hun hadde hørt. Allerede som ung hørte hun negative ting om barnevernet. Hun unngikk derfor å kontakte dem selv om hun flere ganger som ung hadde trengt en trygg voksenperson å snakke med.

Ayoub endte opp med å få den hjelpen hun og datteren trengte og har i dag ingenting negativt å si om barnevernet.

– Hvorfor er det så vanskelig å bryte ut?

– Du mister familie og venner. Noen trues med å miste arven, og noen blir truet med å bli sendt ut av landet eller å bli drept.

Selv har hun beholdt moren, men kontakten er ikke slik den engang var.

Mye kan bli bedre

Ved siden av å være prosjektkoordinator i KFUK-KFUM, nestleder i Ellingsrud Arbeiderpartiet og nestleder i Groruddalstinget, har Ayoub starta organisasjonen Nok. Der informeres kvinner om sine rettigheter i Norge og om hvilke instanser de kan kontakte hvis de for eksempel opplever negativ sosial kontroll eller vold i ekteskapet. For Ayoub er Nok blitt organisasjonen hun selv hadde trengt.

– Selv om jeg har vokst opp i Norge, manglet jeg den informasjonen da jeg sto i det med vold i ekteskapet.

Ayoub har endelig lært seg å si nei: – Det er rart å si at du er over 30 år og at du fortsatt må lære deg å si nei. Men når du ikke er lært opp til å gjøre det som ung, er det vanskelig å skulle gjøre det som voksen.

Ayoub har endelig lært seg å si nei: – Det er rart å si at du er over 30 år og at du fortsatt må lære deg å si nei. Men når du ikke er lært opp til å gjøre det som ung, er det vanskelig å skulle gjøre det som voksen.

Hanna Skotheim

I dag finnes det mange instanser som hver dag jobber for å hjelpe mennesker som har vært i lignende situasjon som Ayoub. Likevel mener hun mye kan bli bedre.

– Det må bli enklere å finne ut hvor du skal henvende deg om du trenger hjelp. Og så må koden «æresvold» komme på plass hos politiet og barnevernet.

Bare på den måten mener Ayoub at vi som samfunn kan få oversikt over hvor mange som utsettes for denne typen undertrykking og voldsutøvelse. Hun mener også nyankomne vil komme til å føle seg oversett hvis ingen forklarer dem de sosiale kodene og hvordan det norske hverdagslivet er.

I vår familie tok det lang tid før vi forsto alle de små signalene som regulerer mellommenneskelig kontakt i Norge, og det tok enda lengre tid før vi følte at vi hørte til i samfunnet som en hvilken som helst annen norsk borger, skriver hun i boka.

Snakker på vegne av kvinner

Selv om kunnskapen er bedre enn da familien til Ayoub kom til Norge, opplever hun fortsatt at samfunnet svikter.

– Vi snakker på vegne av kvinnene, ikke med kvinnene. På vegne av guttene, ikke med guttene. Vi må høre på dem som utsettes for dette. Jeg kan selv komme med tanker om tematikken, men jeg vokste opp med dette for over tjue år siden. Ting har endret seg. Vi må høre på generasjonen som vokser opp med dette nå.

– Hvordan skal jeg gå fram hvis jeg mistenker at en med en annen kulturell bakgrunn enn meg selv, blir utsatt for negativ sosial kontroll?

– Den personen tenker nok at du ikke vil forstå fordi dere kommer fra ulike kulturer, har ulike tro og har ulik oppvekst. Derfor bør du heller kontakte en som kan forstå og gjøre den personen tilgjengelig for den som trenger hjelp.

Gud kan ikke fikse alt

Etter skilsmissen, søkte Ayoub en forklaring på hvorfor nettopp hun hadde gått gjennom det hun hadde.

– Der er islam god. Religionen gir en forklaring på at alt skjer av en grunn. Og at rettferdigheten kommer en gang i paradiset. Der og da var det en lettelse for meg å forholde meg til det.

Men til slutt måtte Ayoub likevel sette ned foten.

– Jeg kunne ikke vente på at Gud skulle fikse alt.

Funnet sin vei til frihet

I dag er Ayoub svært opptatt av at ingen skal presse religion over på barn. Det må de finne ut av selv, som hun sier. Det samme gjelder for hennes 11 år gamle datter.

– Er det noe fra din egen oppvekst du har videreført med din egen datter?

– Nei, jeg har kasta alt. Jeg har i dag en datter som tør å stå imot det jeg sier, og det er jeg glad for. De få gangene min mor har kommentert klesstilen hennes fordi en shorts har vært kort, har hun sagt: Ja, men det er jeg som bestemmer.

Slik tenker også Ayoub i dag. Hun har lært seg å stå opp for seg selv og å si nei. Ayoub har funnet sin vei til frihet. Nå vil hun være der for andre. Boka hun har skrevet er et verktøy på veien. I siste setning kommer hun med en klar oppfordring:

Vær forsiktig og pass på deg selv. Ta tilbake kontrollen og husk at ditt liv er ditt valg.

Hvordan oppstår dobbeltlivene?

Her i Norge er du kun ansvarlig for deg selv. I noen av minoritetskulturene er du gjerne obligatorisk en del av et større fellesskap. Det du gjør vil derfor påvirke ikke bare deg selv, men også din familie og ditt miljø. Å bli betraktet som lite ærefull, vil medføre store konsekvenser også for andre medlemmer av gruppen din. Derfor strammer mange familier tøylene slik at ingen rykter skal oppstå og spre seg. Målet er å unngå at barna skal påføre familien skam og dermed ødelegge dens ære. Siden samfunnsstrukturen i Norge ikke henger sammen med de verdiene og den forståelsen av ære som preger disse kulturene, ender mange, særlig unge med innvandrerbakgrunn, opp med å leve et dobbeltliv.

Kilde: Boka «Min vei til frihet»

25.09.2020
08:23
25.09.2020 08:49