Kvisvik kritisk til Infoflyt for Nav

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen (FO), er ikke klar til å fjerne taushetsplikten mellom helsevesenet og Nav, selv for farlige brukere.
07.10.2013
13:36
27.08.2015 20:01

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Nav-direktør Bjørn Gudbjørgsrud kommenterte til Aftenposten lørdag at det er en utfordring at helsevesenet ikke uten videre utleverer opplysninger om farlige brukere.

Etter drapet på en 34 år gammel ansatt ved Nav Grorud i august har det kommet fram at ingen av de ansatte kjente til at drapsmannen hadde en historie med psykose, vold og trusler.

Vet nok fra før

Mimmi Kvisvik har selv bakgrunn som helse- og sosialsjef i Notodden kommune.

– I små kommuner har det i praksis ikke vært et problem. Man vet hvem det gjelder. Man har gjerne visst mer om folk i sosialtjenesten enn de gjorde i helsevesenet. – Men ansatte ved store Nav-kontor med tusener av brukere burde kanskje ha lettere tilgang til helseinformasjon?

– Det er viktigere at helsevesenet har lav nok terskel og høy nok kapasitet til å ta seg av dem som trenger det. Hendelsene ved Nav-kontorene er uttrykk for at det mangler en tilstrekkelig tett og langvarig oppfølging av pasientene.

Kvisvik tror likevel mye kan oppnås gjennom tettere samhandling mellom spesialisthelsetjenestene, den kommunale helsetjenesten og Nav-kontorene.

I 2005 innførte Politi- og justisdepartementet et datasystem kalt Infoflyt. Systemet skulle sikre fengslene tilgang til detaljerte opplysninger om noen av landets farligste fanger, først og fremst personer involvert i organisert kriminalitet.

Taushetsplikten mellom etatene ble sterkt redusert for en gruppe innsatte. Hensynet til samfunnet og ansattes sikkerhet var viktigere.

Informasjonen gjelder også forhold som ikke framkommer i retten. Opplysninger om hva fangene foretar seg under soning flyter så tilbake til politiet.

Politiet fjernet taushetsplikten

– Burde Nav og helsevesenet innføre en tilsvarende infoflyt-avtale for å forebygge vold mot brukere og ansatte?

– Jeg vil ikke ha noen formening om det nå mens arbeids- og velferdsdirektoratets arbeidsgruppe utarbeider tiltak etter drapet, sier Mimmi Kvisvik.

– Infoflyt [i fengslene] har sine baksider. Ryktet har gått foran folk og forsterket en forventning om hvor ille du er. Det gir ikke folk mulighet til å utvikle seg i positiv retning. En må ikke glemme bort enkeltindividers eierskap til seg selv og sin egen integritet.

– Burde risikobrukere henvises til egne Nav-filialer?

– Jeg mener vi skal sette terskelen veldig høyt for å lage egne Nav-kontor med skjerpet sikkerhet. Men det skal være en grunnleggende god bemanningsnorm, kompetanse, organisasjon og lederskap.

– I kortere perioder kan man tilrettelegge andre måter å møte brukere på. Som hjemmebesøk eller egne lavterskel møteplasser, men med god sikkerhet ivaretatt for de ansatte. Nav burde ha rom for den type knoppskyting.

I Bergen testet Nav et opplegg med å ta 16 klienter med tunge rus- psykiatriproblemer ut av Nav-kontoret. De fikk oppfølging ute isteden. Prosjektet ble nylig lagt ned fordi Bergen kommune frykter at brukerne skal bli stigmatisert.

Infoflyt i fengslene kritiseres av dem som mener det beveger seg i grenselandet til ulovlig overvåkning. Det er lett å bli registrert, men vanskelig å bli slettet, hevder advokatene til flere av de innsatte som opplever å miste kontroll over egen soning og å bli motarbeidet av systemet.

Kvisvik har bedre erfaringer med å be klientene selv om tillatelse til å utveksle informasjon med helsevesenet og andre etater.

– De fleste hadde ingen problemer med det. Mange uttrykte til og med lettelse over at andre visste om situasjonen deres.

Hun etterlyser tydeligere grensegang mellom hva Nav kan bistå med og hva som er andre tjenesters ansvar overfor psykisk syke mennesker.

– Nav vil aldri kunne gi omfattende oppfølging og bistand i psykisk helsearbeid. Men Nav kan bistå med tett booppfølging eller arbeidstiltak i samarbeid med helsetjenesten, sier FO-lederen.

07.10.2013
13:36
27.08.2015 20:01