Kokken Rune kurser helse- og sosialarbeidere i å ta bedre matvalg

Prosjektet «Smart mat» skal spre matglede både til de ansatte og beboerne i bofellesskap. På Sørtun har de allerede begynt å leke med nye matrutiner.
Kokk og kursleder for Une kokker, Rune Sandø, har reist fra kommune til kommune og fra bolig til bolig for å spre matglede hos både ansatte og beboere.

Kokk og kursleder for Une kokker, Rune Sandø, har reist fra kommune til kommune og fra bolig til bolig for å spre matglede hos både ansatte og beboere.

Hanna Skotheim

Kokk og kursleder for Une kokker, Rune Sandø, har reist fra kommune til kommune og fra bolig til bolig for å spre matglede hos både ansatte og beboere.

Kokk og kursleder for Une kokker, Rune Sandø, har reist fra kommune til kommune og fra bolig til bolig for å spre matglede hos både ansatte og beboere.

Hanna Skotheim

02.11.2021
09:18
05.11.2021 16:41

hanna@lomedia.no

– Erre her det e party? Det blir iallefall det no.

Kokken og kursholderen Rune Sandø har såvidt rukket å komme inn døra til Sørtun bofellesskap i Melhus før den hvite uniformen er på og alle ingrediensene til dagens måltid er lagt på kjøkkenbenken. Med kutte- og stekehjelp fra 26 år gamle Evita slenger de sammen en gulrot- og ingefærsuppe toppet med hjemmelagde krutonger og stekt torsk. Sunt skal det være. I hvert fall nå etter at bofellesskapet ble ferdig med kostholds- og ernæringskurset «Smart mat - folkehelse for alle». Prosjektet er blitt gjennomført i regi av den ideelle organisasjonen Unge kokker, og Melhus var sistemann ut av syv kommuner i Trøndelag.

For lite kunnskap

Allerede i 2016 avdekket Helsetilsynet svikt i tjenestene for personer med utviklingshemming som kunne ha alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse. Kostholdet til beboerne i tilrettelagte boliger var blant det som sviktet. Tre år senere gjennomførte Unge kokker prosjektet «HEL-KOST – retten til et helsefremmende kosthold for personer med utviklingshemming som bor i egen bolig». Resultatene fra prosjektet viste at personer med utviklingshemming har generelt lite kunnskap om kosthold og ernæring. Funnene viste også at de ansatte hadde lite kunnskap om ernæring overfor beboerne. For å øke kompetansen både hos beboerne og de ansatte ble «Smart mat» iverksatt.

Evita lå og sov, men da hun fikk beskjed om at hun kunne bli med å lage mat med kokken Rune, stod hun opp med en gang.

Evita lå og sov, men da hun fikk beskjed om at hun kunne bli med å lage mat med kokken Rune, stod hun opp med en gang.

Hanna Skotheim

Laget egne menyer

Med «Smart mat» har de ansatte fått to kurs alene med kokken Sandø og så har de vært på to kurs sammen med beboerne. Opplegget har vært intenst og tanken har vært å gi de ansatte en «boost» til å drive kompetansen og ernæringsarbeidet videre på egenhånd.

Fikk du med deg denne? Tonny (38) blir spesialist i grov deig og grønne drinker

Nå er Sørtun bofellesskap et skritt nærmere en egen handlingsplan som skal gi alle de ansatte lik kompetanse og lik informasjon om det videre arbeidet om en felles matkultur og ernæring for de som bor i boligen. I fremtiden vil de ansatte at beboerne skal være med i planleggingen av menyer, handlingen og selve kokkeleringen. Ved Mellomveien bofellesskap i Oppdal kommune har de allerede kommet så langt og laget en meny som går over ni uker. Der er beboerne med på å handle og lage mat.

– Vi ser et større engasjement hos dem så nå håper vi det bare vil fortsette og at interessen ikke går ned, sier vernepleier Inger Synøve Holthe-Berg.

Hanna Skotheim

Mange nye ideer

Bofellesskapet, hvor hun har jobbet i seks år, er én av flere boliger som har vært med i prosjektet i kommunen. Holthe-Berg jobbet også i bolig før hun kom hit, og i løpet av hele sitt yrkesliv har alltid ernæring fått mye oppmerksomhet. Hun legger likevel ikke skjul på at det har vært vanskelig å få til god ernæring uten å la det gå utover livskvaliteten til beboerne.

– For mange er maten det viktigste i løpet av dagen. Det å skulle tukle med det, er derfor vanskelig. I tillegg har mange av beboerne innarbeidede rutiner som det er vanskelig å endre på uten at vi skal gripe inn for mye, sier vernepleieren.

«Smart mat» har derimot fått beboerne til selv å ha lyst til å lage sunn mat, mener Holthe-Berg. Eller bra mat, som hun heller kaller det. For det å pakke det litt inn, kan være en god idé. Som for eksempel å kalle en fiskerett for Sjørøverpakke.

– Vi har fått mange nye ideer om hvordan vi kan ordne retter på måter som gjør at beboerne liker maten.

Spiser sammen

Idet Sandø anretter suppen i skåler, hjelper de andre ansatte med å dekke på bordet. Der har Aleg på 29 allerede satt seg ned. Han er mest opptatt av å spise maten som lages, men han spiser den til gjengjeld med glede. Uansett hvor sunn den måtte være.

Aleg er en mann av få ord, men det kommer tydelig fram at denne maten, den synes han var god.

Aleg er en mann av få ord, men det kommer tydelig fram at denne maten, den synes han var god.

Hanna Skotheim

Fellesskapet rundt et måltid er minst like viktig som tilbredelsen av maten. Beboerne får spise i hver sin leilighet hvis de ønsker det. Men å lage og dele noen måltider alle sammen, sammen, er en del av tanken bak «Smart mat». Og så de ansatte er blitt flinkere til det.

– Før gikk det mye i pølse og pizza. Det var så lettvint å bestille fra sjappa ved siden av. Og så gikk det så fort. Men vi har fått en bedre matkultur. Når vi lager mat sammen blir det oftere sunnere alternativer, sier en av de ansatte som nå har satt seg ned rundt bordet også.

– Ja, hvor lang tid tar det å lage en posesuppe, spør Sandø de andre, men tar raskt ordet selv:

– 15 minutter kanskje, men så har du ingen kontroll på saltinnholdet eller andre ingredienser. Nå har vi kontroll på alt som er i suppa.

Ved siden av suppeskåla står en irrgrønn smoothie laget av, jo nettopp: Supersunne ingredienser, selvfølgelig. Men så er den også supergod. Det synes iallefall Aleg som får ta med restene inn til sin egen leilighet etter måltidet.

Hanna Skotheim

Naturlig del av arbeidsdagen

Både vernepleieren på Oppdal og de ansatte på Melhus opplever at de har fått økt kompetanse etter kursene de har hatt sammen med kokken Sandø.

– Vi har fått rutiner for å drive ernæringsarbeid og en bedre felles forståelse for hvordan vi kan møte ulike typer utfordringer med ernæring. Vi har også blitt mer opptatt av matglede, sier miljøterapeut Linn Glørstad Sylthe.

Linn Glørstad Sylthe har tatt med seg noen av de gode matrutinene hjem også.

Linn Glørstad Sylthe har tatt med seg noen av de gode matrutinene hjem også.

Hanna Skotheim

Det viktigste de ansatte lærere på kurset, ifølge kokken og kursholderen selv, er at mat ikke bare skal mette magen. Det skal være en aktivitet som er positiv og som gir følelsen av mestring. Og det gjelder ikke bare for beboerne, men også for de ansatte.

– Er det drittvær en dag går vi ikke på kafeen og kjøper kaffe og wienerbrød. Da lager vi heller mat sammen her i boligen, sier Sandø.

– Hvorfor er det så vanskelig å bli bedre på kosthold?

– Det ligger ikke i en vernepleiers natur eller utdanning å drive med matlaging i jobben sin. Det er ikke det at det er ukjent for et menneske å lage mat, men det ligger ikke som en vanlig del av en arbeidsdag i bolig.

Nå er derimot tanken at kokkelering av sunn mat skal bli en naturlig del av jobbhverdagen.

– En vernepleier er utdannet til å ta vare på mennesker, og det er de flinke til. Men så vil de gjerne kose beboerne ihjel. De får lov å spille så mye de vil og spise så mye de vil. Så blir de større, beltet blir fort trangt og så får de etter hvert livsstilssykdommer, hjertetrøbbel, diabetes type to, vondt i hofter og ledd, sier kokken.

Uten tvang

Etter hver gang en bolig har gjennomført prosjektet, er det blitt gjort en evaluering. Foreløpig er ikke resultatene fra Melhus og Oppdal klare, men tendensen i de andre kommunene er at «Smart mat» har hatt positiv innvirkning.

Åtte av ti mener de har fått økt kunnskap om kosthold og ernæring etter kursene, nesten like mange er blitt mer bevisst på å bruke nøkkelhullsprodukter og ni av ti bruker eller tar hensyn til statens kostråd når de lager mat. I tillegg svarer alle at de i større grad tilpasser mengde mat med vekt og fysisk aktivitet hos beboer.

Selv om Linn Glørstad Sylthe fortsatt opplever de har en vei å gå når det gjelder å få nok kompetanse om kosthold i boligen, synes hun de er på god vei.

– Det å delta i prosjektet, gjør at arbeidsplassen blir mer motivert til å gjøre bedre valg, sier miljøterapeuten som er utdannet ergoterapeut.

Det er mange fornøyde ansikter rundt bordet etter at de har fått smakt på suppa.

Det er mange fornøyde ansikter rundt bordet etter at de har fått smakt på suppa.

Hanna Skotheim

Både Linn og hennes kollegaer har erfart at de gjennom enkle grep kan bytte ut populære og usunne måltider med sunne måltider som også er populære. Dette trekker også de ansatte fra de andre kommunene fram som noe av det viktigste de har lært fra kurset. De synes også det har vært viktig å lære hvordan de skal lage sunnere mat til beboerne uten tvang, hvordan de kan motivere beboerne til å få til endring og at kosthold er viktigere enn aktivitet for å gå ned i vekt. De ansatte har ikke måttet bruke tvang i noen sammenhenger, men de ønsker altså å unngå det i fremtiden også.

Ingen «quick fix»

Ved å delta i prosjektet forplikter de ansatte seg til å virkelig jobbe med å bedre kostholdet og ernæringen i boligen. Evalueringene som er gjort, viser at de tar det på alvor. Det er nemlig 87 prosent av de spurte som allerede har iverksatt noen av tiltakene i handlingsplanen de selv har utarbeidet.

– Dette er ingen quick fix, men det går an å gjøre om rutinene litt. Du må mase på de som bor i leilighetene her ute. De har blitt tilvendt noe helt annet. Noe de synes er behagelig. Og når vi har det godt, vil vi gjerne ha det godt for bestandig, men det er jo ikke bra for oss,sier kokken Sandø.

Verken kokken eller Evita er vonde å be når han spør om de skal smake på suppa.

Verken kokken eller Evita er vonde å be når han spør om de skal smake på suppa.

Hanna Skotheim

Han opplever at interessen for kosthold og ernæring er svært ulik blant de ansatte i boligene, men håper prosjektet har gitt et dytt i riktig retning.

– Hvordan skal du spre ditt engasjement for matlaging hvis du ikke liker det selv? Men har du det i stillingsinstruksen og det står en perm i hylla om hva slags mat vi skal ha i boligen vi jobber i, blir det en del av jobben og da må de ansatte som ikke er så engasjert jobbe med å bli det.

Smart mat - folkehelse for alle

• Utviklet etter at det ble kjent at både brukere og ansatte har for lite kunnskap om kosthold og ernæring.

• Kombinasjon av at både brukere og ansatte hadde for lite kunnskap mente man potensielt kan gi alvorlige konsekvenser for helsetilstanden til en allerede sårbar gruppe.

• Prosjektet består av kurs for ansatte alene og sammen med brukere.

• Det skal også utvikles 6-8 ukers menyer og handlelister til bruk i bofellesskapet.

• Gjennomført i syv kommuner i Trøndelag.

• Prosjektet er støttet av Statsforvalteren i Trøndelag og Gjensidigestiftelsen.

02.11.2021
09:18
05.11.2021 16:41

Smart mat - folkehelse for alle

• Utviklet etter at det ble kjent at både brukere og ansatte har for lite kunnskap om kosthold og ernæring.

• Kombinasjon av at både brukere og ansatte hadde for lite kunnskap mente man potensielt kan gi alvorlige konsekvenser for helsetilstanden til en allerede sårbar gruppe.

• Prosjektet består av kurs for ansatte alene og sammen med brukere.

• Det skal også utvikles 6-8 ukers menyer og handlelister til bruk i bofellesskapet.

• Gjennomført i syv kommuner i Trøndelag.

• Prosjektet er støttet av Statsforvalteren i Trøndelag og Gjensidigestiftelsen.