Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Tonny er med i Unge kokker, matkurset som samtidig er et forskningsprosjekt tilknytta St. Olavs hospital i Trondheim. Det er et forsøk på å inkludere utviklingshemmede i begrepet folkehelse. For å se hvordan må du kjøre 45 minutter fra Værnes flyplass østover langs Stjørdalselva, til ei lita bygd mellom rullende åsrygger, Meråker. I svingen bak Coop ligger Meråker skole.

Skolekjøkkenet i Meråker

Eirik Dahl Viggen

Bygget med denne slitte fasaden skjuler et høyst fungerende skolekjøkken. Denne ettermiddagen er det åsted for Unge kokker, et matkurs som kan vise seg livsviktig for langt fler enn de fire deltakerne.

De er blant tusener av utviklingshemmede som ikke er nevnt i nasjonale eller regionale program for folkehelse. Etter ansvarsreformen fra rundt 1990, da HVPU-institusjonene («helsevern for psykisk utviklingshemmede») ble lagt ned, har de fleste utviklingshemmede fått utvidet sin egen råderett. For mange betyr det å handle mat selv, og spise akkurat det en liker best. Uansett om en har impulskontroll som en seksåring. Både Down syndrom og flere andre diagnoser betyr at du forbrenner energi sakte. Da er det er lett å legge på seg. Andre har redusert følelse av metthet. Kombiner det med retten til å spise taco og pølser, så får du overvekt og i verste fall farlige sykdommer. Men nå er det slutt.

Ut med pølsene

– Aller best liker jeg spaghetti og pølse og pasta bolognaise. Det kan jeg fra før, og lager det mye hjemme. Her lærer vi andre ting. Smoothie med spinat og frukt, hjemmelaget tomatsuppe. Det er også godt, oppsummerer Tonny før han begynner å kutte et lass med løk.

Tonny (38) og Steffen (29) har kontroll på pizzasnurrene.

Eirik Dahl Viggen

Tonny lager grove pizzasnurrer sammen med Steffen Kvarmesbakk (29). De bor i Sørgardsjarlet bofellesskap i Meråker. Her har de felles middag fem dager i uka, tre av dem med fisk.

– Jeg kommer til å bruke dette kurset til å bli sunnere. I familien min har vi hatt problemer med hjertet, så det vi må tenke på det helsemessig. Vi må spise sunnere, og finne mat med nøkkelhullmerket, sier Steffen.

– Hva med grandiosa og pølse med brød, er det fortsatt mye av det?

– Søndager og helligdager, da trenger vi ikke tenke på alt dette, sier Steffen.

På fjøla ved siden av går det så det griner. Nå ble det mye løk for Tonny.

Det blir tårer av ekte matstell.

Eirik Dahl Viggen

Kokk Rune Sandø leder matkurset i Meråker. Mens han går rundt og veileder og viser hvordan deig knas, står et menneske uten forkle bakerst i rommet og skriver på en bærbar Mac. Det er sosialantropolog og forsker ved Senter for fedmeforskning og Innovasjon ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Ellen Ersfjord (44), som observerer samspillet mellom kokk og elever.

– På senteret er vi litt flaue over at vi ikke har hatt fokus på denne gruppa før, sier Ersfjord.

– De blir ikke henvist til klinikken vår. Det mangler kompetanse i mange ledd om utviklingshemmede.

Ellen Ersfjord observerer Jo Lyseid Stenøien og resten av kokkene.

Eirik Dahl Viggen

Ifølge forskningen ser mange ut til å gå opp i vekt idét de flytter hjemmefra til bofellesskap. Noen utvikler også feil- eller underernæring.

– Dette er et system som påfører folk uhelse, sier Ersfjord.

Forprosjektet ved St. Olavs følger Unge kokkers kurs for utviklingshemmede i fem kommuner: Meråker, Stjørdal, Ørlandet/Bjugn, Indre Fosen og Rygge. I små kommuner, forklarer Ersfjord, har du mer oversikt over tiltakene, og veien er kortere til ledelsen. I 2020 planlegger forskerne en konferanse for de fem kommunene og andre interesserte for å presentere ny kunnskap om hva som virker.

Det er en hårfin balanse mellom beboernes selvstendighet og plikten til å yte dem omsorg. Enhetsleder for bofellesskapet Torin Vibeke Teigaas skyter inn:
– Hvis vi bare er vitne til all den pølsespisinga og majonesen, er det omsorgssvikt!

Nye triks

Løken er kuttet og får seg en fres i stekepanna til Jo Lyseid Stenøien (34).

– Dette er lærerikt. Jeg tror mange av oss visste mye fra da vi hadde heimkunnskap og ADL (activities of daily life) på skolen, sier Jo, som har bodd 12 år i bofellesskapet sammen med resten av deltakerne.

Jo Lyseid Stenøien

Eirik Dahl Viggen

Vernepleier Katrin Mikkelsen (47) kutter grønnsaker sammen med gutta. Hun tror matkurset kan bidra til sosialt fellesskap økt kunnskap om sunt kosthold. På boligen der hun jobber med denne gjengen, har de felles middag fem ganger i uka og lørdagskos. Hun mener kunnskapene om matlaging ute i boliger og bofellesskap er ganske varierende.

Katrin Mikkelsen (midten) har trua på kokk Rune Sandø og elevene hans.

Eirik Dahl Viggen

– Dette er det femte kokkekurset de er med på. Jeg ser at de har fått mange kunnskaper. De fleste handler mat selv, og vi ser oftere nøkkelhullsmerket i handleposene nå.

– Krever det mye av dere ansatte å følge opp at de bruker det de lærer?

– Ja, vi fortsetter å påminne og motivere dem med fokus på sunt kosthold. Det kan vært veldig utfordrende å endre livsstil. Beboerne kommer hjem fra jobben halv fire. Da er de utslitt, og det er lett å slenge en frossenpizza i ovnen. De ansatte foreslo at de kunne starte med felles middag. Det falt i god jord. Menyen er variert, med fisk opptil tre ganger i uka. Alt lages fra bunnen av, her er ingen posesauser eller posesupper. De som ønsker det deltar i matlagingen. Frisklivssentralen i Trøndelag bidrar med å regne ut riktige mengder for enkelte brukere. Ellers gjelder generelle kostholdsråd om det som er sunt.

– Før, når de lagde mat selv, kunne det bli veldig ensidig. Ofte pølse og potetmos, pasta og kjøttdeig, pizza og pannekaker. Nå introduseres de for nye smaker og får utfordret seg i matveien. Det er veldig artig.

Nye ferdigheter øker følelsen av å mestre.

Eirik Dahl Viggen

Menyen rullerer med retter som bestemmes for seks uker av gangen. Den sjuende uka velger beboerne selv.

Sunne oppskrifter brukt på kurset er samlet i Matkompisens håndbok, laget spesielt til Unge kokker. Her står det også lettfattelig om sunt kosthold og matvett. Lag wraps, supper og gryter med høy grad av mestring. Hva med smoothiene Hulken, Blålys og Oransje skrik?