Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I april 2018 startet Julie Anne Rosså i en ny stilling ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). For sosionomen var dette drømmejobben.

– Jeg følte at navnet mitt sto på den annonsen, sier 42-åringen.

Det har gått nesten fire år siden Rosså hadde sin første dag på sykehuset. Og de fire årene har føltes langt fra en drøm.

En trussel

Fontene møter sosionomen på hennes nye arbeidsplass hvor hun foreløpig bare jobber 50 prosent. Etter at hun varslet på sin tidligere leder i 2021, falt hun helt sammen. Enda er ikke kroppen tilbake slik den en gang var. Hun sover dårlig, sliter med hukommelsen og konsentrasjonen. Og selv om hun omtaler sin nåværende sjef som verdens beste, kan hun noen ganger føle på at sjefen er ute etter henne. Det var nemlig slik hun opplevde det med lederen hun varslet på.

Etter at Rosså hadde jobbet ved SUS i et halvt år, begynte hun å oppleve at lederen hennes var negativ til henne. 42-åringen forteller at lederen kunne kommentere hva hun hadde på seg og maten hun spiste og at hun kunne si hvordan hun skulle oppføre seg. Rosså mener også at lederen forskjellsbehandlet medarbeiderne sine. For eksempel da lederen ikke godkjente venneforespørselen hennes på Facebook selv om hun var venn med de andre på avdelingen. Rosså forteller også at hun ble avbrutt i møter med andre og at hennes ideer ble avfeid.

– Jeg opplevde at jeg måtte ta en del av støyten fordi jeg ikke fant meg i måten jeg ble behandlet på. Siden jeg våget å si imot, oppfattet jeg det som at lederen så på meg som en trussel og ville ha kontroll på meg, sier Rosså.

Sosionomen som har en master i psykisk helsevitenskap, forteller at hun kan være kontroversiell og ha utradisjonelle tanker. Det at hun utfordret måter å tenke på, følte hun ikke falt i god jord hos lederen.

Alle beskyldninger mot Rosså sin leder kommer fram i en rapport Fontene har fått tilgang på.

Sykehuset beklaget

Etter et besøk hos fastlegen sin rett før jul i 2020, ble Rosså sykmeldt. Noen uker senere fikk administrerende direktør ved SUS en epost fra Rosså om at hun hadde varslet Arbeidstilsynet om helseskadelig arbeidsmiljø ved den enheten der hun jobbet.

Kort tid etter ble det startet en intern granskning, og i juli samme år ble det konkludert med at Rosså har blitt mobbet og trakassert av sin arbeidsgiver. Arbeidsmiljølovens paragraf om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet var brutt. Dette kommer fram i rapporten som Fontene har sett.

Rosså forteller også at hun fikk en beklagelse av Helse Stavanger HF. Den dagen husker Rosså godt. Hun fikk tårer i øynene og en så stor klump i halsen at hun ikke klarte å si noe annet enn: «Kan jeg få det skriftlig?»

– Når du blir mobba og trakassert over lengre tid, begynner du å tvile på deg selv. Så da jeg fikk den beklagelsen på vegne av hele sykehuset, gikk det opp for meg at det faktisk ikke er meg det er noe galt med, sier Rosså.

Ifølge sosionomen er det flere ansatte ved sykehuset som har opplevd denne lederen som negativ. Dette bekrefter også rapporten. Fontene har ikke fått bekreftet at sykehuset har beklaget. Det er Rosså som hevder det.

Rosså søkte mange jobber før hun fikk den hun har i dag. I flere av intervjuene valgte hun ikke å nevne at hun var en varsler, men i jobben hun fikk var hun ærlig. 

Hanna Skotheim

Ville ikke utsette problemet

Rosså hadde bare et vikariat, og forteller at hun av den grunn ble anbefalt å ikke varsle. Men et halvt år før vikariatet gikk ut, maktet hun ikke mer og gjorde det likevel.

– Jeg kunne bare skjøvet det under teppet og søkt en annen jobb, men det hadde blitt helt feil. Da hadde jeg bare utsatt problemet. Det er jo det andre har gjort før meg, sier Rosså.

Hun sikter til de andre som hadde stillingen før henne, men som, ifølge henne, ikke sa noe, men heller ikke holdt ut.

– Andre har heiet på meg fordi jeg våget å si ifra, men det har kostet like mye for meg som det hadde gjort for de andre.

– Kan du være bitter på det?

– Nei, det er giftig å være bitter, og jeg angrer ikke på det jeg har gjort. Men jeg er skuffet over at ikke slike ledere blir stoppa i arbeidslivet. Konsekvensen bør være at man sies opp.

Flere har sagt ifra

I august i fjor sendte Fontene ut en spørreundersøkelse til alle FOs tillitsvalgte. Der kom det blant annet fram at fire av ti har hatt lyst til å si noe kritisk i offentligheten om egen arbeidsplass, men ikke gjort det fordi de er redde for at det får konsekvenser for jobben. Da Fontene kontaktet noen av dem som hadde svart på undersøkelsen, kom det fram andre alvorlige forhold, men det var svært få som ville si ting på trykk.

Hvis ikke Rosså hadde sagt ifra, hadde hun sett på seg selv som feig. Derfor er hun glad for at tre andre fra sykehuset har tatt til motmæle etter at hun varslet.

– Jo flere som tør å si ifra, jo større sjanse er det for at utfordringene løftes fram. Hvis det kommer en varsling til nå, tror jeg SUS kommer til å gjøre noe med det. De kommer ikke til å tørre å feie fremtidige varsler under teppet.

– Ikke stå i det

Selv om Rosså i dag er 50 prosent ufør fordi hun varslet på sin leder, angrer hun ikke.

– Jeg angrer heller på at jeg ikke varslet tidligere. Da hadde jeg kanskje unngått mye av det stresset jeg har opplevd i ettertid, sier hun og legger til:

– Jeg vil si til alle dem som har det vanskelig på jobb: Ikke stå i det. Det er ikke verdt det. Det er ingen som betaler deg for å bli sykmeldt i jobben.

SUS: «Trist når dette skjer»

Fontene har kontaktet Rosså sin tidligere leder. Hun er kjent med kritikken fra Rosså, men vil ikke kommentere den. Hun viser i stedet til kommunikasjonsdirektør ved SUS, Helga Strand Vestbø. Vi har stilt Vestbø flere konkrete spørsmål, men hun svarer heller mer generelt i en epost til Fontene.

Vestbø informerer om at varselet det er snakk om, er blitt undersøkt og håndtert i henhold til deres retningslinjer for varsling. Men av hensyn til alle berørte parter har de ikke har anledning til å gå nærmere innpå saken, hva gjelder varselet, rapporten og videre oppfølging.

«Våre medarbeidere skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø, og skal ikke utsettes for mobbing, trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Derfor er det trist og beklagelig når dette skjer», skriver hun.

Videre opplyser hun om at det i saker hvor det konkluderes med at det har foregått mobbing og trakassering, settes i gang tiltak som er nødvendige for å forebygge at det skjer igjen. Hun oppfordrer også medarbeidere til å gi beskjed eller varsle om kritikkverdige forhold.

«Dette er viktig både for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø, og for at vi skal kunne drive sykehuset på en best mulig måte», skriver hun.

Vestbø opplyser om at sykehuset har gjennomført et omfattende arbeid med å forbedre sine retningslinjer for varsling. De har også utarbeidet nye retningslinjer for forebygging og håndtering av konflikter.

«Det er, og skal være, både trygt og enkelt å varsle på SUS».

Søker erstatning

Selv om det ifølge rapporten ble konkludert med at Rosså ble mobbet og trakassert av sin tidligere leder, er ikke saken ferdig riktig ennå. Hun forteller til Fontene at hun ble anbefalt av Fellesorganisasjonen (FO), hvor hun er medlem, om å søke erstatning for tapt arbeidsinntekt. Verken FO eller hennes advokat i LO, ønsker å kommentere saken til Fontene.

– Jeg mistet mye inntekt da saken pågikk og jeg ble sykmeldt. I tillegg jobber jeg nå bare 50 prosent. Jeg har også gått til psykolog og trenger mer behandling, noe som også gir utgifter. Det er dyrt for samfunnet når du bare klarer å komme tilbake i en 50 prosent stilling, sier Rosså.