Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

For å si det først som sist: Det er ikke så mye spenning til hvor stort lønnstillegg du vil få i år.

Hva lønnsøkningen for helse- og sosialarbeidere blir, vet vi mye om allerede. Årets lønnsoppgjør for den konkurranseutsatte industrien, som kalles frontfaget, endte med en lønnsvekst på 1,7 prosent. Det er 0,3 prosentpoeng mer enn den forventede prisstigningen på varer og tjenester i år. Det betyr at du får mer å rutte med enn i fjor. Resultatet i frontfaget setter nemlig den økonomiske ramma for lønnsoppgjørene i andre sektorer. Grunnen til det er at lønnsnivået i Norge ikke skal bli så høyt at norske bedrifter som eksporterer varer til utlandet blir utkonkurrert. Derfor er det forventet at du som i helse- og omsorgssektoren vil få den prosentvis samme lønnsøkningen som en industriarbeider.

Vil ikke gå over den økonomiske ramma

I forrige uke gikk startskuddet i forhandlingene i Spekter-området. Spekter er en arbeidsgiverorganisasjon som først og fremst har medlemsbedrifter som er statlige, men fristilte. Eksempler er NRK, Posten og Vinmonopolet. Her finner vi også helseforetakene, som har ansvaret for å drifte sykehusene.

Fellesorganisasjonen (FO) har 2400 medlemmer som jobber i helseforetakene, i tillegg til rundt 100 medlemmer som jobber i mindre virksomheter, som for eksempel Tyrilistiftelsen.

Marit Selfors Isaksen i FO-ledelsen sa før oppgjøret gikk i gang at FO ikke ville gå stille i gangene i Spekter-oppgjøret.

– Vil det da være aktuelt å gå over den økonomiske ramma fra frontfaget?

– Vi kommer ikke til å gå utover noen ramme. Utfordringen er at det er lite å forhandle om, da en del av lønnsøkningen ble forhandlet fram i fjorårets oppgjør, sier Marit Selfors Isaksen.

Marit Selfors Isaksen representerer FO i Spekter-forhandlingene.

Erlend Angelo

Gjennomslag for likelønn

Lønnsoppgjøret i Spekter er mer komplisert enn i kommunene og staten. Det forhandles nemlig i flere runder. Her er det bare å ha tunga rett i munnen.

De innledende forhandlingene er allerede avsluttet. Partene enige om et lønnstillegg på 975 kroner. De som har fått dette tillegget, skal videre til lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet.

Tillegget på 975 kroner gjelder svært få av FOs medlemmer. Lønnsforhandlingene for deg som jobber i et helseforetak, kommer nemlig senere i høst.

Det som allerede er på plass, og som vil gjelde alle som jobber i en Spekter-virksomhet, er rene tekstendringer i hovedavtalen. Blant annet har arbeidsgiver forpliktet seg til å jobbe mer for lik lønn mellom kjønnene i den enkelte virksomhet.

– For oss har likelønn vært det viktigste i denne delen av forhandlingene. Ved nyttår ble likestillings- og diskrimineringsloven endret med en aktivitets- og redegjørelsesplikt for arbeidsgiver, og nå fikk vi det også inn i hovedavtalen. Spekter forplikter seg til å kartlegge lønnsforskjeller i de ulike virksomhetene, og skal avlegge en rapport til tillitsvalgte, sier Marit Selfors Isaksen.

– Hvilke praktiske konsekvenser vil det få for å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn?

– Arbeidsgiver må nå erkjenne hvordan situasjonen er og forplikter seg til å sette i inn tiltak mot lønnsforskjeller.

Kan kreve økte tillegg

Neste steg er de såkalte A1-forhandlingene, hvor partene skal bli enige om sosiale bestemmelser. Det kan for eksempel være lønn under sykdom, pensjon, ferie og gruppelivsforsikring. Det er ikke bestemt når forhandlingene skal i gang. Sannsynligvis blir det i løpet av september.

Når partene er enige her, skal de i gang med A2-delsforhandlinger. Og endelig skal det snakkes om lønna til de ansatte i helseforetakene. I tillegg kan det også forhandles om arbeidstid, overtidsbetaling og kvelds-, natt- og helgetillegg.

– Vil det være aktuelt for FO å kreve økte tillegg for ubekvem arbeidstid?

– Ja, det kan det. Mange av våre folk jobber turnus, sier Marit Selfors Isaksen.

Skal prioritere langtidsutdannede

Trodde du at vi var i havn da? Det er fremdeles ett steg igjen. Etter at alle A-delsforhandlingene er i mål, skal det forhandles om lønn lokalt i de enkelte helseforetakene. Først etter dette vet du som jobber på sykehus hvor stor lønnsøkning du får i år. Den lokale delen er kalt B-delsforhandlingene.

Det er imidlertid ikke alltid det blir lokale lønnstillegg i B-delsforhandlingene. Partene kan nemlig bli enige om at alle pengene skal fordeles sentralt. I år, med en lav forventet lønnsvekst, kan det bli aktuelt.

Som nevnt tidligere er den økonomiske ramma i lønnsoppgjøret 1,7 prosent. Men en del av lønnsøkningen har du allerede fått. Det kalles overheng, og vil si den delen av lønnsøkningen som ble bestemt i fjorårets lønnsoppgjør, men som du først får full uttelling for i år. I tillegg kommer det som heter glidning. Det betyr at det bare er 0,4 prosent igjen å forhandle om for ansatte i helseforetakene.

– Hvem skal prioriteres i Spekter-området?

– LO Stat har sagt at fagarbeidere og langtidsutdannede skal prioriteres, sier Marit Selfors Isaksen.

Det er ikke FO som forhandler lønn direkte med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Det gjør FO sammen med de andre LO-forbundene som har medlemmer der, i LO Stat.

– Krevende situasjon

Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter er fornøyd med at de kom til enighet med LO, Unio, YS og SAN (sammenslutning av akademikere) i de innledende forhandlingene.

– Norsk økonomi og arbeidsliv er i en svært krevende situasjon. Det blir viktig at de lokale partene som skal forhandle i den enkelte virksomhet følger opp den normen som er lagt fra frontfaget, sier Bratten i en pressemelding.