Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

FO-leder Marianne Solberg forteller at det viktigste i årets lønnsoppgjør er å sikre medlemmene økt kjøpekraft. De siste årene har folk fått mindre å rutte med.

– Våre medlemmer merker dyrtida på kroppen. Lønna er blitt mindre verdt, og det må vi gjøre noe med, sier Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

Hvem forhandler?

FO organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Lønnsoppgjøret i KS-området er det viktigste og største for FO. Det omfatter rundt 16.000 av forbundets medlemmer.

FO forhandler sammen med de andre LO-forbundene som organiserer ansatte i kommunene.

For arbeidstakersiden forhandler også sammenslutningene YS, Unio og Akademikerne.

Til sammen forhandler de lønn for rundt 450.000 arbeidstakere.

På motsatt side av forhandlingsbordet sitter kommunenes organisasjon KS, som representerer arbeidsgiversiden.

Hva forhandles det om?

I år er det et hovedoppgjør, som betyr at partene kan forhandle om andre ting enn lønn, som for eksempel arbeidstidsordninger, pensjon eller overtid.

Men det tyder på at økt grunnlønn blir det viktigste kravet.

LES OGSÅ: Hun har lengst utdanning, men har alltid tjent minst

Hva påvirker resultatet?

Hva som blir resultatet i kommuneoppgjøret, henger nøye sammen med resultatet i frontfaget, som er lønnsoppgjøret i den konkurranseutsatte industrien. Det endte i år på 5,2 prosent.

Frontfaget legger føringer for de andre lønnsoppgjørene, som i kommunesektoren.

De siste årene har KS-oppgjøret lagt seg på samme økonomiske ramme som frontfaget. Men i fjor fikk ansatte i kommunene mer enn i industrien.

Da endte frontfagsramma på 5,2 prosent, mens kommuneansatte fikk 5,4.

Hvorfor byr staten på utfordringer?

Likevel ble ikke kommuneansatte de største vinnerne i fjorårets lønnsoppgjør. Ansatte i staten og helseforetakene fikk mer.

Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, sier at det byr på utfordringer for kommunene før årets oppgjør.

Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS og forhandlingsleder.

Torgny Hasås

Han forteller at kommunene konkurrerer med nettopp staten og sykehusene om den samme arbeidskraften.

Men betyr det at KS er villige til å gå over frontfagets ramme på 5,2 prosent?

– Frontfagets ramme gir oss mye å jobbe med i forhandlingene i KS-området. Vi må i tillegg legge vekt på at kommunenes økonomi er tøffere enn på lenge, sier Gangsø til Fontene.

LES OGSÅ: Jobber fulltid som vernepleier, men må ha to ekstrajobber

Vil FO kreve mer?

Marianne Solberg er enig i at det er uheldig at ansatte i staten og sykehusene fikk mer enn kommuneansatte i fjor.

– Det kan sette i gang en uønsket konkurranse mellom sektorene i våre bransjer. Staten, kommunene og helseforetakene konkurrerer om de samme folkene i helse og barnevern. Samtidig er det nok andre årsaker som gjør at særlig staten har gått over ramma, sier Solberg.

– Vil FO kreve mer enn frontfagsramma?

– Når vi overleverer kravene mandag, får dere se hva vi konkret lander på. Men vi forholder oss alltid til frontfaget som en norm for oppgjøret.

LES OGSÅ: Toril jobber fulltid som vernepleier, men må ha to ekstrajobber

Hvem skal prioriteres?

KS sier at de i år vil prioritere helsepersonell. Kommunene har sagt ifra at det er mangel på helsepersonell.

Til Fontene sier Gangsø at vernepleiere er en av yrkesgruppene kommunene har utfordringer med å rekruttere.

FO-leder Marianne Solberg vil ikke spekulere i hvordan enkelte grupper skal prioriteres, men minner om at lønnssystemet ikke er fordelt på yrker, men kompetanse.

– Forstår du at kommuner vil bruke lønn for å lokke til seg kompetanse de mangler?

– Jeg tenker at hele offentlig sektor, med de store kvinnedominerte yrkene, må løftes. De må verdsettes høyere. Det er også andre ting enn lønn som må til for å sikre rekrutteringen: Det må være rom for å ansette nok folk, det må bli mer tid til veiledning og det må legges til rette for kompetanseheving. 

Hva med Oslo kommune?

Oslo er den eneste kommunen som er et eget tariffområde. Her forhandler LO-forbundene med kommunen.

Forhandlingene i Oslo starter mandag 22. april.

Når er oppgjøret over?

I dag, mandag, overleverer partene kravene til hverandre.

30. april er det frist for å bli enige i forhandlingene. Blir ikke partene enige, går oppgjøret til Riksmekleren.