SOLFRID RØD

solfrid.rod@lomedia.no

27 prosent av de spurte i FOs medlemsundersøkelse 2014 svarer at FO er svært lite tilstedeværende eller tilgjengelig på arbeidsplassen. Det er opp ti prosentpoeng fra forrige undersøkelse i 2011.

Dette er et av forbedringspunktene Henrik Høidahl fra Opinion påpekte da han torsdag presenterte sine funn for landsstyret.

Mange å ta av

Trøsten er at hele 32 prosent stiller seg positive til å bli oppringt og bedt om å ta tillitsverv. Dermed har forbundet et godt utgangspunkt for å styrke det lokale leddet.

68 prosent svarer at de har en FO-tillitsvalgt på arbeidsplassen, 54 prosent oppgir at det finnes en FO-klubb i virksomheten.

Mindre synlig

Landsstyret ble mer overrasket over at forbundet skårer dårligere på synlighet i samfunnsdebatten i 2014 enn i 2011.

Bare tre prosent er enig i påstanden «FOs politiske ledelse er i dag synlig i samfunnsdebatten». 14 prosent er noe enig. Tilsvarende i 2011 var seks prosent helt enig og 19 prosent noe enig.

Samtidig svarer flere at de er helt eller noe uenig.

Overrasket

Flere av landsstyrerepresentantene sa at de oppfatter situasjonen motsatt; at FO-ledelsen er mer synlige nå enn for tre år siden.

Forbundsleder Mimmi Kvisvik påpekte at funnene blir viktige å diskutere videre for det nye landsstyret, som skal velges på kongressen i mars. Hun spurte også om det er slik at all synlighet er positivt.

– I perioder har vi vært veldig synlige på grunn av streik og turbulens. Det er ikke nødvendigvis av det gode, mente Kvisvik.

Lokalt tillitsvalgte skårer litt bedre på synlighet i samfunnsdebatten: 24 prosent er helt eller noe enig i en påstand om at tillitsvalgte i kommunene engasjerer seg i samfunnsdebatten.

Best på arbeidstid- og miljø

Medlemmene ble også spurt om på hvilke områder FO oppnår best resultater.

Som i tidligere undersøkelser, er det arbeidsmiljøspørsmål og arbeidstidsspørsmål som skiller seg positivt ut.

Dårligst ut kommer lokale forhandlinger og lønnsutviklingen for egen arbeidstakergruppe. Der er medlemmene mindre tilfreds enn for tre år siden.

Forsikring og Fontene på topp

Forsikringsordningene og tidsskriftene skårer høyest på spørsmål om tilfredshet, med en såkalt standardskår på 75 og 74. Denne skalaen går fra 0 til 100, der 0 innebærer at alle er svært lite tilfreds og 100 innebærer at alle er svært tilfredse.

Minst tilfredse er medlemmene med FOs gjennomslagskraft sammenlignet med andre organisasjoner og FOs rolle ved omstilling og endring i virksomheten de selv jobber i.

På andre områder, som helse- og sosialpolitikk, profesjonsfaglig arbeid, godkjenningsordninger, juridisk bistand og bistand fra tillitsvalgte i lokale lønnsforhandlinger, er tilfredsheten omtrent som før.

Profesjon viktigst

Opinion har bedt respondentene om å rangere hva som er viktigst. Da kommer yrkesfaglig arbeid og profesjonsutvikling på førsteplass, med FOs sentrale lønnspolitikk som god nummer to. For tre år siden var det omvendt.

Som tredje viktigst kommer både i år og i 2011 FOs helse- og sosialpolitikk.

Mer kontakt

71 prosent av de spurte har hatt kontakt med FO det siste året, mot 66 prosent i 2011. Den økte kontakten gjelder både på klubb- og avdelingsnivå.

Flere er mer tilfredse med måten FO har håndtert deres henvendelse på i 2014 enn i 2011.

Fontene er den klart viktigste kilden til informasjon om hva som skjer i FO. Hele 75 prosent svarer at de primært holder seg oppdatert gjennom Fontene.

37 prosent skaffer seg informasjon på FOs hjemmeside. Klubben og avdelingen er viktig kanal for henholdsvis 23 og 17 prosent.

Signifikant flere enn i 2011 bruker Min side til å sjekke medlemsstatus og forsikringer. Færre oppgir at de ikke kjenner til dette medlemstilbudet.

Facebook viktig

Mer enn fire av fem FO-ere er på facebook. Likevel kjenner de dårlig til at FO er på sosiale medier. Medlemmene har ingen forventning om at FO skal være aktiv på sosiale medier.

Det betyr ikke at det ikke er en viktig informasjonskanal, advarte Høidahl. Og pekte på at lenking av viktige saker på facebook er viktig for å nå flere.

Stabil tilhørighet

Graden av tilhørighet til FO har holdt seg stabil fra 2006 og fram til i dag. I underkant av 20 prosent velger svarkategorien «I svært stor grad». Litt over 30 prosent svarer «I noen grad».

Henholdsvis 15 og 6 prosent føler liten eller svært liten grad av tilhørighet.

– Dette er verken spesielt godt eller spesielt dårlig, sammenlignet med andre organisasjoner, påpeker Høidahl.

Vernepleierne skiller seg ut

Tilhørigheten er merkbart sterkere blant vernepleiere enn blant barnevernspedagoger og sosionomer.

Og mens tilhørigheten til FO har styrket seg siden 2011 for vernepleierne, er det en nedgang blant sosionomene.

Alder spiller også inn. Tilhørigheten øker jo høyere opp i aldersgruppene man kommer.

Undersøkelsen spør også om hvem/hvilket nivå i organisasjonen som skaper tilhørighet. Kolleger er klart viktigst. Deretter kommer faggruppene og klubben. Nederst finner vi utvalg i avdelingene, fulgt av FOs politiske ledelse.

Kunnskapshungrige medlemmer

To av tre FO-ere har videreutdanning etter profesjonsutdanningen. Halvparten har planer om det.

Nesten tre av fire svarer at de ønsker å ta utdanning utover høgskolenivå betalt av arbeidsgiver.

Velkjente problemer

Ellen Galaasen og Mimmi Kvisvik, begge fra forbundsledelsen, påpekte at denne undersøkelsen framhever de samme utfordringene som organisasjonsdebatten.

– Vi må styrke det lokale apparatet, og vi må utvikle profesjonsstrategiene med tanke på å bli en mer synlig samfunnsaktør. Det er fint at medlemsundersøkelsen speiler det vi vet at vi strever med, sa Galaasen.

Flere pekte på at undersøkelsen blir et viktig bakteppe for diskusjonene på kongressen i mars 2015, og deretter for det nye landsstyret som velges der.